Les Antirasistisk Senters høringssvar.
Maria Wasvik
Redaktør
Maria Wasvik
Redaktør
Det vises til Arbeids- og inkluderingsdepartementets høringsbrev av 09.09.2024 vedrørende forslag til endringer i integreringsloven og tilhørende forskrifter om økt arbeidsretting og formell opplæring i introduksjonsprogrammet mv.
Antirasistisk Senter takker for muligheten til å avgi våre kommentarer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslår endringer i integreringsloven. Det foreslås blant annet å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet for deltagere med sluttmål om arbeid, og å legge til rette for at flere skal kunne gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet. Det foreslås også å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet fra 55 til 60 år. Videre foreslår departementet enkelte endringer i programinnholdet for deltagere med utdanning på videregående nivå eller høyere fra før, deriblant å fjerne eller korte ned kurs i livsmestring og familieveiledning, samt å kutte programtiden for de uten utdannings på videregående nivå fra før.
Antirasistisk Senter støtter hensikten bak den overordnede tanken om økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, men vi har flere forbehold vedrørende de konkrete forslagene som vi vil gjøre rede for nedenfor. Antirasistisk Senter støtter også forslaget om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet, men kan ikke støtte kutt i programtid eller innhold. Helt overordnet er vi kritiske til at endringene som foreslås ikke dreier seg om den vedvarende kritikken fra både kommuner og fagmiljøene om at programtiden, særlig for de med utdanning på videregående nivå og høyere, er for kort.
Nedenfor vil vi kommentere både helheten og de enkelte forslagene til endringer, slik de er delt opp etter områdene de hører under.
Det følger av høringsnotatet at den overordnede hensikten med de foreslåtte endringene blant annet er å styrke arbeidsrettingen av introduksjonsprogrammet for deltagere med sluttmål om arbeid og for å legge til rette for at flere skal kunne
gjennomføre videregående opplæring innenfor rammene av introduksjonsprogrammet.
Antirasistisk Senter deler oppfatningen om at introduksjonsprogrammet for de med arbeid som sluttmål bør være mer arbeidsrettet og at det er et problem at for få går fra program og over i arbeid.
Samtidig stiller vi oss noe undrende til at det ikke foreslås å ta tak i de mer grunnleggende problemene med dagens lovverk; at kortere programtid gjør det svært vanskelig å oppnå språkferdigheter som er gode nok i norsk eller engelsk til å fungere på en arbeidsplass. I tillegg til at kommunene rapporterer om utfordringer med å skaffe praksisplasser, for ikke å snakke om praksisplasser med den kompetansen som er nødvendig for språkopplæring på arbeidsplassen (Fafo-rapport 2024:14).
Antirasistisk Senter er i utgangspunktet ikke negative til verken økt arbeidsretting eller en tydeliggjøring av hensikten med introduksjonsprogrammet, men det er også viktig at dette ikke går på bekostning av de andre elementene som utgjør programmet. Kommunenes evne til å følge opp dette på en god måte og med riktig kompetanse er i så måte avgjørende.
Andelen deltakere med kort program har økt, men det er viktig at formell kompetanse ikke nedprioriteres til fordel for deltakelse i arbeidslivet, særlig for de med lavest utdanning. For de av deltakerne som ikke har utdanning på videregående nivå eller høyere er vi bekymret for at fokuset på arbeid vil kunne komme i veien for det å få god grunnleggende kompetanse. Dette er etter vår mening er avgjørende for å kunne delta fullt ut i et (nytt) samfunn, følge opp barn og familie og også å etablere seg i lokalsamfunnet og på arbeidsmarkedet på en god måte.
Det er svært viktig at de mest sårbare deltakerne ikke overses, men at det legges et like grundig introduksjonsløp uavhengig av hvorvidt en eventuell deltakelse i arbeidslivet er nært eller fjernt forestående. Å få til begge deler krever både ressurser og riktig kompetanse.
Slik vi ser det vil endringene potensielt sett snarere skape enn å løse problemer, både på kort og lang sikt, både for den enkelte deltaker og av økonomisk karakter.
Antirasistisk Senter støtter forslaget om å utvide målgruppen for introduksjonsprogrammet, til personer over 55 år, frem til fylte 60 år, men mener det bør være en rett, og ikke en plikt å delta i programmet for personer mellom 55 og 60 år.
Antirasistisk Senter mener dette er en viktig endring i norsk yrkessammenheng, ikke minst et viktig tiltak for ens psykiske og fysiske helse. Er man arbeidsdyktig, er det en forventning om økonomisk selvstendighet gjennom deltakelse i arbeid. Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede deg til deltakelse i det norske arbeidslivet.
I dag har bosatte flyktninger som er 55 år og eldre ikke rett til deltakelse i introduksjonsprogram. Skal man lykkes med økt arbeidsdeltakelse blant denne målgruppen er norskopplæring og kunnskap om norske samfunnsforhold viktige forutsetninger, og tilgang til introduksjonsprogrammet er avgjørende.
Aldersgruppen over 55 år vil imidlertid ha behov for tilrettelegging og tettere arbeidsrettet oppfølgning. Flere har krigstraumer og helseplager. Det er også generelt færre som kommer i jobb i denne aldersgruppen generelt, sammenlignet med de som er yngre.
Antirasistisk Senter støtter ikke forslaget om å gi forkortet foreldreveiledning til personer med utdanning på videregående nivå eller høyere, og mener det fortsatt skal gis fullt foreldreveiledningsprogram.
At alle har like muligheter og samme tilgang til veiledning uavhengig av egne forutsetninger bør være en viktig del av integreringspolitikken. Kurs i foreldreveiledning skal gi støtte og informasjon til foreldre, sikre trygg integrering for barn og voksne og styrke likestilling mellom kjønnene. Foreldreveiledningen skal også bidra til at deltakere i introduksjonsprogrammet får kunnskap om hvordan det er å være forelder i Norge, og hvilke tilbud de kan benytte seg av. Foreldreveiledning av samme omfang til alle uavhengig av utdanningsnivå, er et viktig integreringstiltak og av stor verdi for samfunnet for øvrig.
Vi anbefaler at full familieveiledning opprettholdes for alle grupper.
Antirasistisk Senter støtter ikke at kurs i livsmestring fjernes helt eller gis som et forkortet program til de med utdanning på videregående nivå eller høyere.
Kurs i livsmestring skal bidra til at den enkelte deltaker får kunnskap og ferdigheter som gir gode muligheter for å mestre det å leve i et nytt land og være en ressurs for seg selv, sin familie og lokalsamfunnet. Livsmestringskurset skal også legge til rette for at deltakere kan ta eierskap til egne mål og jobbe mot disse, ved å identifisere og bruke egne kompetanse og ressurser.
Vi vet ut fra erfaring at mange nye borgere har behov for livsmestringskurset. De er allerede en spesielt utsatt fordi de generelt er en ressurssvak gruppe i denne sammenheng. Manglende språkkunnskaper og manglende kunnskap om samfunnsforhold i Norge gjør dem ekstra sårbare. Antirasistisk Senter mener det er viktig at alle får muligheten til å tilegne seg kunnskapen som gis gjennom et livsmestringskurs, uavhengig av utdanningsnivå. På sikt vil dette gagne lokalsamfunnet, og dermed tilføre samfunnet verdi langt utenfor enkeltdeltakere.
Det foreslås dessuten flere endringer i programtiden, bl.a. inntil 12 måneders program uten mulighet for forlengelse for de med VGS fra før, og inntil 2 år uten mulighet for forlengelse for de uten VGS fra før og som har sluttmål om arbeid, samt fjerning av muligheten for å sette sluttmål om å fullføre hele eller deler av grunnskolen.
Departementet foreslår at sluttmålene til de uten utdanning på videregående nivå eller
høyere skal være å fullføre deler av videregående opplæring, hele videregående opplæring eller å kvalifisere for arbeid. Dette utgjør en forandring fra tidligere hvor det også var mulig å ha som sluttmål å fullføre hele eller deler av grunnskolen, nå kjent som forberedende opplæring for voksne (FOV) etter ny opplæringslov.
Vi ser en fare for at deltakere som ikke har fullført grunnskole demotiveres av et sluttmål som omfatter videregående opplæring, og videre at skoleløpet nedprioriteres for de med arbeid som sluttmål. Det vil være dumt, all den tid vi anser kompetansen grunnskole gir som avgjørende også for de som skal kvalifisere til arbeid. Denne bekymringen understrekes av forslaget om å kutte den mulige programtiden med et år, til to.
Departementet skriver at “forslaget om å fjerne grunnskole som sluttmål må ses i sammenheng med endringer i opplæringsloven (modulstrukturert opplæring for voksne) og muligheten for raskere progresjon.” Antirasistisk Senter forstår hensikten og er positiv til endringene i utdanningsloven slik de fremstilles. Vi mener likevel at det er viktig at ikke det å fullføre grunnskole som en viktig milepæl – i seg selv – forsvinner, selv om målet for deltakeren settes til arbeid. For mange flyktninger som kommer til Norge er det avgjørende å få den grunnleggende utdanningen norsk grunnskole gir, i tillegg til verdien det gir på arbeidsmarkedet.
Antirasistisk Senter støtter ikke de foreslåtte endringene om å kutte i programtiden for de med langt program, og heller ikke fjerningen av det å fullføre deler eller hele grunnskolen som sluttmål for de med langt program.
Departementet foreslår også rett og plikt til å gjeninntre i programmet innen 2 år, dersom arbeidsforholdet opphører. Forslaget sier ingenting om begrensninger her, verken når det gjelder antall ganger dette kan gjøres eller årsak til at arbeidsforholdet opphører – i teorien kan en person tilsynelatende slutte i jobben og kreve å gjeninntre i programmet, så mange ganger h*n ønsker. Det foreslås også rett til permisjon inntil 2 år for deltakere med minimum 80% arbeid.
Vi stiller oss undrende til hvordan dette skal løses på en god måte i praksis. På grunn av dagens pressede økonomiske situasjon i kommunene er det vår erfaring at det allerede er for få ansatte til å løse disse oppgavene. Å tilby deltakerne fleksibilitet er en god ting, men apparatet som skal gjøre jobben må også ha muligheten til å følge dette opp. Programveilederne som følger opp de enkelte deltakerne er én side ved dette, deltakelse på norskundervisning en annen.
At departementet foreslår at det langsiktige målet flyttes fra integreringskontrakten til
Integreringsplanen vitner om manglende forståelse for hvor byråkratiske og fjerne disse dokumentene oppfattes. At hensikten med introduksjonsprogrammet tydeliggjøres er i så måte viktig.
Antirasistisk Senter mener integreringskontrakten bør avskaffes.
Fra et likestillingsperspektiv mener Antirasistisk Senter at det skal være like regler for alle, uavhengig av nasjonalitet, og støtter dermed forslaget. Norge har lav sysselsetting av ukrainere sammenlignet med andre land. Karriereveiledning kan være et viktig verktøy for å lykkes med å få flere i arbeid.
Antirasistisk Senter støtter den overordnede hensikten om økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet, med en rekke forbehold. På et overordnet nivå er vi bekymret for at det foreslåtte fokuset på arbeidsretting av program kan komme til å gå på bekostning av de med lavere utdanning og en lengre vei inn i arbeidslivet. Vi er dessuten kritiske til at forslagene ikke forholder seg til fagmiljøenes kritikk av for kort programtid for å oppnå tilstrekkelige språkkvalifikasjoner til å kvalifisere til arbeid og kommunenes utfordringer med å skaffe praksisplasser.
Antirasistisk Senter støtter forslaget om å utvide aldersgruppen for introduksjonsprogrammet, men vi kan ikke støtte forslagene om endring i programtiden og om å fjerne foreldreveiledning og livsmestring for de med utdanning på videregående nivå eller høyere.
Vi støtter departementets forslag om å oppheve de midlertidige reglene om kompetansekartlegging, karriereveiledning og introduksjonsprogram for ukrainere. Vi mener integreringskontrakten bør avskaffes.
Med vennlig hilsen,
for Antirasistisk Senter
Sonia Nemati (politisk rådgiver)
Maria Wasvik (politisk seniorrådgiver)
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.