Hadde det ikke vært for den dystre slagsiden, kunne den nye nettavisen Resett nesten vært satire.
Linn Stalsberg
Ekstern Skribent
Linn Stalsberg
Ekstern Skribent
I Resetts parallelle univers lever vi i krisetider der vi som Folk må stå opp mot det Politisk Korrekte og alltid, i alle sammenhenger, i alle nyhetssaker, ha et kritisk blikk mot den påståtte «masseinnvandringen» som truer vår eksistens. Hadde det ikke vært for den dystre slagsiden, kunne det nesten vært satire.
Det er bra med nye redaktørstyrte medier i en tid med «fake news», PR-byråer og en bloggsfære der alt er mulig. Det er også bra at noen medier, som Klassekampen, Minerva eller Dagens Næringsliv, ikke legger skjul på sin politiske slagside, men opptrer redelig og ryddig fra eget ståsted. Jeg setter pris på alle tre og lærer noe nytt av alle. Ekkokamre er dumt, og de fleste jeg vet om etterstreber å unngå det.
Sånn sett er det grunn til å ønske Resett velkommen. Et medium som endog har investorer med penger i ryggen, slik at de burde ha ro og tid til å snekre sammen noe skikkelig uten å pese etter annonser eller tekkes betalende lesere. Milliardærene Øystein Stray Spetalen og Jan Haudemann-Andersen er blant investorene, i tillegg til investorene er Helge Lurås, Monica Staff, Christian Mikkel Dobloug og Håkon Wium Lie.
Etter de første innledende intervjuer med redaktør Helge Lurås før lansering var det åpenbart at dette kom til å bli et nettsted med fokus på innvandring, og man kjente vel lusa på gangen da det ble sagt at man skal bidra til «en mer realistisk debatt om innvandring». Senere har Lurås sagt rett ut at «Det er ikke urimelig å lese en skepsis til masseinnvandring inn i Resetts programerklæring.»
Nå skulle denne kritikken løftes frem, redaksjonelt og journalistisk. Fremdeles kunne man jo ha et håp om at dette kunne ta brodden av de mer ekstreme og journalistisk løsslupne artiklene hos søskenbarna document.no eller rights.no, der kommentarfeltene er så vonde å lese at de bare kan overkommes med mye vin eller lange joggeturer i etterkant, dersom man går seg vill på internett og havner innom.
I stedet er Resett dessverre ganske mørkt det også.
Kanskje kunne disse bekymrede leserne der borte finne et nytt og litt lysere hjem hos Helge Lurås og co sitt nye Resett? I stedet er Resett dessverre ganske mørkt det også.
Jeg har lest programerklæringen tre ganger og fremdeles lurer jeg på om jeg virkelig leser det jeg tror jeg leser. Jeg anbefaler alle å ta en titt, for det er denne som er selve grunnmuren i Lurås’ hus, og alt som senere bygges skal stå på denne erklæringen. Kortversjonen er omtrent sånn:
Vi lever i et samfunn i krise. Det pågår masseinnvandring. (Fakta: Norge har 13 prosent innvandrere. 53 prosent er fra Europa, med Polen, Sverige og Litauen på topp. Afghanistan ligger på bånn).
Masseinnvandringen er resultatet av 68’ernes naive visjon om Utopia, de samme 68’erne som var forvirret av et «besynderlig» (sic) menneskesyn. (Et slikt besynderlig menneskesyn er ifølge Lurås at de mente det ikke fantes forskjell mellom raser, noe som raskt får en enkel leser til å konkludere med at Lurås mener det motsatte: det er forskjell mellom raser). I denne utopien fantes, skriver Lurås: «ikke gruppepreferanser og en inndeling mellom «oss» og «dem». (Vi må nesten anta at hans prosjekt dermed ønsker dette velkomment. Han går i alle fall inn i sin tid, for dette er utvilsomt på mote igjen.)
Han skriver videre: Disse naive 68’erne kalte endog sine forfedre for «rasister, fascister, nasjonalister, fremmedfiendtlige og fordomsfulle». (Noe jeg ikke aner hvor i luften Lurås fant denne historiske betraktningen, da 68’ernes forfedre var Gerhardsen-generasjonen som bygget landet og velferdsstaten i fellesskap og fremtidstro. At de samme folkene var i skrekk og sjokk over grusomhetene i andre verdenskrig må man da bare hylle dem for).
Da 68’erne som kom i maktposisjon, blant annet som lærere (!), ble det en «tankemessig forbrytelse å snakke om medfødte egenskaper hos homo sapiens». (Dersom Lurås mener vi kan skrive ned en endelig smørbrødliste over medfødte egenskaper hos homo sapiens må han gjerne konferere med en biolog. I tillegg må man ta med seg at det kan være ulikheter i disse medfødte egenskapene, ref. over, mellom ulike «raser».) Lurås: Vi fikk et tankepoliti som heter Politisk Korrekthet. (Jeg og andre i min generasjon, må innse at dette har styrt oss i ett og alt, mens Lurås på bemerkelsesverdig vis slapp unna tankepolitiets kontroll.)
«Noe er i ferd med å gå helt galt i mange vestlige land. Spenningene øker, statsfinansene forvitrer» skriver Lurås, og lar ser ikke berøre av for eksempel finanskrise, økende ulikheter i og mellom land, «austerity»-programmer som skjærer brutalt i velferdsordninger, eller den slags detaljer, men ber oss alle være oppmerksomme på at det finnes bare én hovedårsak til dette: innvandringen og det multikulturelle eksperiment.
Lurås: «Et folk som prøver å overbevise seg selv om at de ikke finnes og har en identitet, har ingen fremtid. Vi og våre etterkommere har ingen særegen rett til landet, blir vi fortalt.» (av det politiske korrekte tankekontrollpolitiet som kanskje til og med er lærere). Da antar jeg Lurås mener at «vi» har en særegen rett til landet vårt. Mens «de» ikke har det. (Dette skaper selvsagt en viss usikkerhet hos flere av oss som også en gang kom til landet via arbeidsinnvandrere noen generasjoner tilbake, men den kan ikke engang måles opp mot den usikkerheten mange med nyere ankomstdato må føle på om de ramler borti disse skriveriene på et nettside støttet av noen av landets rikeste onkler.)
«Nordmenn er nødt til å begynne å stå opp for seg selv. Kun med stolthet og kraft kan landet bygges videre.»
For «Nordmenn er nødt til å begynne å stå opp for seg selv. Kun med stolthet og kraft kan landet bygges videre.» (Hva er det han mener her? Hvorfor går tankene til sverdet som Lysglimt viftet med på Karl Johan?) Og dette, hold fast: «Det skal ikke hakkes ned i et eksperiment basert på ren ønsketenkning om menneskets individuelle og sosiale natur. Realisme, og sosial og identitetsmessig kontinuitet er nødvendig.» (Oversatt: Å la ulike mennesker med ulik hudfarge leve sammen er et eksperiment, fordi vår iboende «natur» gjør dette til en ønsketenkning. Det jeg ikke klarer oversette uten at det høres rett ut rasistisk ut er «identitetsmessig kontinuitet». Jeg lar det heller overlates til leseren.)
Dette er programerklæringen som alt annet skal bygges på. Og det bygges i full fart.
Som forlengelse av denne innledningen må nevnes en tekst av filosof Sverre N. Andersen, som kunne handlet om rasismens psykologi, men som tipper over da den nærmest begynner å promotere den. «At fremmedfrykt fremdeles omtales som noe negativt i 2017 er mildt sagt oppsiktsvekkende» mener Andersen, og skriver senere:
«Jeg stilte spørsmålet innledningsvis – hva er det egentlig som foregår? Vel, det ser ut til at historiens gang har ført oss til et punkt på vår egen tidslinje, der vi ikke lenger er i stand til å ta vare på oss selv. De normale menneskelige følelsene som skal varsle oss om at noe er alvorlige galt, undertrykkes og avskrives som noe patologisk eller kriminelt. Vi har derfor ikke det naturlige forsvarsverket evolusjonen har utrustet oss med – sinne for å markere grenser rundt vår eiendom, hat mot parasittisk oppførsel og frykt mot fremmede som overtar vårt livsgrunnlag og erstatter vår kultur og våre verdier. Isteden regnes det som moralsk aktverdig å være raus og inkluderende og å ønske å dele vår velferd og våre landområder med nær sagt så mange som mulig. Resultatet er svært alarmerende. 31 % av alle mennesker i Norge mellom 30-34 år nå er innvandrere og totalt 17 % eller ca 900 000 av alle personer i Norge er innvandrere eller er født av innvandrerforeldre.» (mine uthevinger)
Les dette noen ganger og tenk at dette var en tekst Resett la ut kvelden de lanserte seg selv. Selv måtte jeg vente i to døgn før jeg fant ord, og knappest nå. Jeg kom rett fra min yngste sønns fotballkamp der laget består av barn fra rundt regnet ni landbakgrunner, og jeg selv hadde sett bare halve kampen fordi jeg skavla i vei med mødre fra Somalia og Eritrea. Og sånn går dagene for de fleste av oss, mens jeg burde tenkt, ifølge Andersen, både hatsk, normalt og sint: disse damene og deres barn er her på min eiendom får å overta mitt livsgrunnlag, mine verdier og min kultur.
Det er jo helt absurd. Og nei, nei, nei, jeg og alle andre er ikke ukjente med utfordringer i visse miljøer og vi snakker faktisk en hel del om det, inkludert med dem det gjelder.
Og enda mer forunderlig er det når Lurås selv har skrevet et lang artikkel om «Nordmennene», som vel egentlig ikke har noen annen funksjon om å bekrefte at «nordmennene» har en lang historie og dermed rett på både den og fremtiden sin i et definert geografisk området.
Jeg leste Resett og tenkte ofte på hvordan det måtte være for mine venner og bekjente med annen hudfarge enn min å lese det jeg leser nå.
Når dette er de bærende artiklene på selve åpningen, må man anse at dette er der man ønsker Resett ønsker at tyngden og fokus skal ligge. Da hjelper det liksom ikke med en fin tekst om at integreringen går bra på Stovner, skrevet av en som bor der, eller et klipp fra en nettavis om at Rødt gjør det bra på en meningsmåling. Jeg leste Resett og tenkte ofte på hvordan det måtte være for mine venner og bekjente med annen hudfarge enn min å lese det jeg leser nå. Det er en guffen følelse og det er umulig ikke bli berørt å andres vegne (selv om denne inkluderende følelsen jeg har for andre kan være en konsekvens av lærerne jeg hadde en gang på 80-tallets sine utopiske ideer og helt i strid med min menneskelige natur. Ja, det er vanskelig ikke bli sarkastisk).
Skribentene på Resett er i stor grad navn man gjenkjenner fra innvandringskritiske nettsteder eller blogger, og det som er klippet fra Facebook og Twitter er tilsvarende. Og klipp er det mye av: stort sett alle nyheter er rett og slett lenker videre til andre velkjente mediehus, og akkurat da jeg skriver dette er det ståhei borte på Facebook hos Kjetil Rolness fordi Resett la ut en hel Facebookstatus han hadde skrevet uten å spørre han. Brudd på opphavsrett eller ikke? Kan et redaktørstyrt nettsted rett ut nappe en lang Facebookstatus fra hvem som helst? Kan de ta min, og la den se ut som en nyhetssak hos dem? I seg selv en interessant debatt, og en kinkig startvanske hos Resett.
Stort sett alle nyheter er rett og slett lenker videre til andre velkjente mediehus.
Det er alltid interessant hvordan kritikk mot innvandring ofte ledsages av en kritikk mot Arbeiderpartiet og NRK, samt et slags tilhørende forsvar for Israel og de rike. Resett er ikke noe unntak i så måte. Nå mangler bare et angrep på feminismen, og særlig dem som har sviktet minoritetsjenter, så er ringen sluttet.
Så langt er ikke alt vel på Resett. Det er mest klipp og lim og en hel masse innvandring opp, ned og i mente. Resett fikk i løpet av de første timene mange tusen følgere på Facebook, og derfor havner man i en slags undring: De dekker et marked. Det er svært mange som vil høre mye mer om hvor ille det går med oss på grunn av innvandring. Samtidig: Jeg leser om hvor ille det går med oss på grunn av innvandring daglig, på en rekke nettsider og på titalls facebooktråder. FrP, som er de mest innvandringskritiske av alle etablerte partier, er i regjering med Sylvi Listhaugs retorikk på avisforsider rett som det er. Det diskuteres friskt blant unge innvandrere selv, og det er debattmøter om innvandring circa en gang i uka landet rundt. Det er virkelig vanskelig å se at denne debatten er kneblet, eller usynlig, eller ikke får plass.
Kanskje er det mer et tilfelle av at mye vil ha mer, eller at dette fellesskapet i «oss mot dem» skaper en slags tilhørighet og trygghet samfunnet som helhet ikke klarer tilby i vår samtid? Og hva det kommer av, utover å ha fokus på innvandrere selv, kan vi godt snakke mer om. Den debatten tar vi ikke ofte nok.
«Alt tatt i betraktning» er slagordet til Retrett, men sånn er det jo ikke.
Det er trist om Resett ender opp med å bli nok et bidrag til samfunnssplittelse, fremtidsfrykt og fremmedfrykt. Jeg skal følge dem med interesse, men ikke uten et visst ubehag etter å ha lest sidens filosofiske bidrag og sett at Thomas Knarvik er invitert inn, hvis tidligere tegninger jeg ikke engang ønsker å beskrive i tekst. Og skal man bygge et nettsted på basis av programerklæringen som er nedskrevet, er jeg redd jeg vet en hel masse om hva som er i vente, og da hjelper det ikke så veldig mye med litt bredde og noen glad-saker innimellom. Da blir de bare pynt og liksom-bevis på en inkluderende nettavis.
«Alt tatt i betraktning» er slagordet til Resett, men sånn er det jo ikke. «De andre betraktet av oss nordmenn» hadde vært en mer korrekt beskrivelse så langt.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.