Maria Wasvik

Redaktør

Like før jul kom det en rapport fra britiske Institute of Race Relations (IRR) som viser hvordan EU-land bruker innvandringslover og lovgivning som er ment å ramme kriminelle menneskehandlere og -smuglere, til å kriminalisere organisasjoner (NGOer) og frivillige som driver humanitært arbeid for flyktninger og migranter. IRR advarer mot at retorikken fra både politikere og EU-organer som Frontex kan føre til en større oppslutning om høyreekstreme standpunkter, og anser «vi» og «dem»-politikken som et ledd i en form for statlig rasisme.

«Allowing people to die at Europe’s borders just because of their administrative status is a complete disregard for the value of human life.»

Rapporten «Humanitarianism: the unacceptable face of solidarity» er resultatet av et seks måneders langt arbeid, hvor IRR har undersøkt det politiske og juridiske klimaet for humanitære aktører som jobber for å redde liv langs Europas yttergrenser. Siden EU i 2014 besluttet å avslutte søk- og redningsoperasjoner, som blant annet italienske Mare Nostrum, har fokuset i stadig større grad dreiet fra det humanitære, å redde mennesker fra å drukne i Middelhavet eller å fryse ihjel langs landegrensene, til militarisering av yttergrensene, å stenge ulovlige migranter ute og å straffeforfølge menneskesmuglere. Dette på tross av at FNs spesialrapportør for migranters menneskerettigheter, Francois Crépeau, allerede i 2015 advarte mot at man bare såvidt hadde sett begynnelsen av flyktningstrømmen som ville komme, og uttalte: «Allowing people to die at Europe’s borders just because of their administrative status is a complete disregard for the value of human life.»

Resultatet er at det i stor grad er organisasjoner og frivillige som nå står for det humanitære arbeidet, enten det er til lands eller til vanns. Samtidig har medlemslandene skjerpet den nasjonale lovgivningen mot menneskehandel for å harmonisere nasjonal lovgivning med EU-direktiver, noe som igjen har medført en tilsløring av forskjellene mellom menneskehandel og menneskesmugling, og mellom handlinger utført på grunn av ønsker om egen profitt og handlinger utført på grunn av humanitær overbevisning. De frivillige aktørene opplever derfor å i økende grad bli anklaget for å bryte med disse og å i seg selv utgjøre en pull-faktor, enten de er aktivister, journalister, politikere eller religiøse, og om de har delt ut mat og drikke, soveposer eller reddet mennesker opp fra havet.

På bakgrunn av samarbeid med en rekke humanitære organisasjoner i Europa, presenterer IRR i rapporten en analyse av 26 unike saker – totalt 45 individuelle siktelser – fra september 2015 og til høsten 2017, hvor straffelovgivning har blitt brukt for å ramme humanitære aktører.

Rapporten viser dermed at den politiske kulturen som vektlegger forskjellene mellom «oss» og «dem» i et forsøk på å sette grensene for solidaritet ved Europas yttergrense, er med på å gjøre rommet for humanitært arbeid stadig mindre.  På bakgrunn av samarbeid med en rekke humanitære organisasjoner i Europa, presenterer IRR i rapporten en analyse av 26 unike saker – totalt 45 individuelle siktelser – fra september 2015 og til høsten 2017, hvor straffelovgivning har blitt brukt for å ramme humanitære aktører.

Rapporten viser ulike juridiske metoder medlemslandene har tatt i bruk for å straffe og avskrekke, og hvordan disse er i strid med internasjonale, folkerettslige standarder, for eksempel kravet om å redde mennesker i havsnød og plikten til å opprettholde menneskelig verdighet og fysisk integritet.

En av historiene som presenteres i rapporten er den om det danske barneombudet og barnebokforfatteren Lisbeth Zornig Andersen og ektemannen hennes Mikael Lindholm, som en dag i 2015 kjørte forbi strømmen av flyktninger som gikk fra Rødbyhavn ferjeterminal mot København til fots, en strekning på mer enn 160 km. Ekteparet bestemte seg for å hjelpe, og tilbød noen av flyktningene å sitte på i bilen deres. De spurte til og med politiet først om dette ville være ulovlig, noe de ikke kunne svare på. Dagen etter delte de historien sin i sosiale medier, og flere hundre mennesker ble inspirert til å gjøre det samme. Et par dager etter ble både ekteparet og flere andre, blant annet 70 år gamle Lise Ramslog, siktet for å legge til rette for ulovlig innreise, og de ble ilagt bøter på opp mot 25.000 danske kroner hver.

En annen historie som presenteres er den om Salam Aldeen og Mohammad Abbassi fra organisasjonen Team Humanity Denmark. De to mennene drev frivillig redningsarbeid i Middelhavet sammen med tre andre fra en spansk organisasjon da de mottok en nødsamtale, som de så varslet den greske kystvakten om. De var i ferd med å søke etter to skip som var i ferd med å synke, da kystvakten dukket opp sammen med et militærskip. Kystvakten tok dem så med seg til en gresk havn og arresterte dem for menneskesmugling. Etter noen dager ble de løslatt mot kausjon, men de får ikke forlate Hellas før saken deres har kommet opp i retten, noe som ikke er forventet å skje før i mai 2018.

«Over hele kontinentet er straffelover som er spesifikt utformet for å ramme organiserte nettverk av smuglere og andre som profitterer på menneskehandel, forvrengt og strukket for å tilpasses en anti-flyktning, anti-humanitær dagsorden, og i den prosessen kriminaliseres selv anstendigheten.»

Ved hjelp av en omfattende tidslinje påvises en sammenheng mellom disse siktelsene og EUs nedjustering av de humanitære oppdragene i Middelhavet. Rapporten beskriver dessuten en bredere politisk kultur for kriminalisering, blant annet ved at frivillige som søker å hjelpe der statene svikter, stigmatiseres og forsøkes kriminalisert – simpelthen fordi de jobber for å sikre migranter og flyktningers grunnleggende behov utenfor de formelle leirene eller på gaten.

IRR og rapportforfatterne kritiserer Frontex og EU-politikere for forsøkene på å delegitimere NGOers bidrag, og mer enn antyder at Frontex’ gjentatte angrep på NGOer som driver redningsarbeid kan ha bidratt til å styrke den europeiske høyreekstremismen og å svekke arbeidet mot ekstremisme. Rapporten kartlegger dessuten utviklingen i den høyreekstreme bevegelsen Génération Identitaires profilerte «Forsvar Europa»-kampanje for å stoppe arbeidet som utføres av NGOer og frivillige, og analyserer publikasjoner fra blant annet Breitbart News i London og Junge Freiheit i Tyskland.

IRRs nestleder, advokat Frances Webber, kommenterer rapporten slik: «Over hele kontinentet er straffelover som spesifikt er utformet for å ramme organiserte nettverk av smuglere og andre som profitterer på menneskehandel, forvrengt og strukket for å tilpasses en anti-flyktning, anti-humanitær dagsorden, og i den prosessen kriminaliseres selv anstendigheten.»

«Det kan ikke være noen tvil om at trusselen om kriminalisering som henger over NGOer og frivillige, og den gjentatte delegitimeringen av arbeidet deres fra europeiske politikere, har forsterket det ekstreme budskapet fra ytterste høyre.»

IRRs direktør, Liz Fekete, legger til: «De som handler i solidaritet med flyktninger og innvandrere anses av de som tilhører den ekstreme høyresiden som selvhatende raseforrædere. Det kan ikke være noen tvil om at trusselen om kriminalisering som henger over NGOer og frivillige, og den gjentatte delegitimeringen av arbeidet deres fra europeiske politikere, har forsterket det ekstreme budskapet fra ytterste høyre.»

Du kan lese rapporten her.