Sven Henriksen

Ekstern Skribent

I de siste dagene har jeg sett mange ytre at å få rasismebeskyldninger rettet mot seg er veldig ubehagelig. Jeg vil tro det er litt mer ubehagelig å oppleve rasisme.

Veldig mange irriterer seg over slagordet «Black lives matter» og må straks svare med «All lives matter!»

Jeg har ennå til gode å møte en nordmann som erklærer seg som rasist. Rasisme er liksom noe som finnes et annet sted, bare ikke her. De aller fleste tar avstand fra rasisme og mener at «alle mennesker er like mye verdt» – og det er lett å si når man selv ikke føler på kroppen hva det vil si å bli vurdert ut i fra hudfarge 24/7.

Jeg har ennå til gode å møte en nordmann som erklærer seg som rasist.

I går satt Jabulisile Sibeko på TV og sa at «Vi er alle rasister!», og det traff visst noen svært hardt, og flere følte behov for å vaske seg rene i egen politisk korrekthet.

Men de fleste av oss som er vokst opp i dette bittelille landet kommer fra en hvit majoritet som er vant til å sitte i førersetet, og vi har ikke vært nødt til å snu hodet og oppdage at det sitter noen i baksetet. Det er manges «blinde flekk» i de mer privilegerte deler av verden.

«Black lives matter, AS MUCH as white lives» er hele setningen. Tygg på den.