Sven Henriksen

Ekstern Skribent

Poeten og samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali fra Bodø er for tiden utsatt for en vendetta av nettstedet Resett, der Helge Lurås er redaktør.

En anonym blogger som kaller seg “Mumler Gåsegg” får spalteplass der, og disser denne 20 år gamle kvinnen som nylig ble kåret til Årets Bodøværing, noe som også falt “ekte og gode nordmenn” tungt for brystet, for hva gjør disse “jævla hettemåkene her i landet, Bodøværing liksom? Not!”

Begrepet “hettemåke” som henspeiler på Jirdi Alis hijab, ……,er humor langt under Rorbua-nivå, men ble trykket til kommentarfeltets bryst, og i “livets knallharde skoles pensumbøker” har de fått et nytt fyndord i kampen for å redde fedrelandet fra frekke “spøkelses-kladder” som står på fjernsynet i beste sendetid og skjeller ut St. Sylvi av Fremskrittspartiet. “Denne smilende frekke jenta kan ta å dra sugerøret sitt ut av NAV og pakke seg tilbake til Somalia der hun kommer fra, eller høre på kloke og reflekterte somaliske kvinner her til lands som ikke støtter ekstrem islam og har respekt for det nye landet de har kommet til.”

Hun rager jo høyt over mange på sin alder når det kommer til både å delta og bidra, eller?

Etter å ha vært inne i kommentarfeltene hos Resett og lest meg nedover i gjørmebadet kan jeg ikke annet enn å konkludere med at hele denne eviglange klagemuren lider av mangel på logikk.

Sumaya Jirdi Ali burde jo være disse kommentarfelt-gnagernes “våte drøm”.

Hun snakker flytende norsk, hun utdanner seg, hun skriver kronikker, hun deltar i den offentlige samtalen, og som 19-åring ga hun ut sin første diktsamling. Hun rager jo høyt over mange på sin alder når det kommer til både å delta og bidra, eller?

Man akk, helt siden Jirdi Ali stakk hodet fram i offentligheten har hun vært et hatobjekt for mange, særlig voksne menn som mener at “små piker skal ikke snakke høyt og frekt, de skal sitte stille på skolebenken mens kloke voksne menn snakker.” Og “om man er så heldig å få bli her hos oss, så skal man bøye hodet å være takknemlig..”

Heldigvis har denne flotte kvinnen fra Bodø også tusenvis av mennesker som støtter henne.

Jeg tenker at historien ikke har hukommelse. Den kjenner heller aldri seg selv igjen.

Tiden er også en svikefull jævel, den glemmer så lett og bryr seg ikke. Tiden husker ikke mennesker eller dager, den lukker seg igjen etter oss og stillheten drysser ned som støv.

Heldigvis har denne flotte kvinnen fra Bodø også tusenvis av mennesker som støtter henne.

Den husker ikke dagen da Rosa Parks satte seg på et bussete som var reservert for “Whites Only”. Den husker ikke Martin Luther King’s siste natt på et slitent hotell i USA.

Derfor er det så viktig at vi som lever i tiden husker, at vi gjenkjenner de som nekter å flytte seg, anerkjenner de som tør å gå foran, støtter de som stiller seg på tvers av veien og sier nok er nok. Og ikke minst, at vi sier ifra til de som ikke kjenner igjen disse modige, brennende våkne sjelene som tør.

Som Dr. Maya Angelou sa:

“Den største feilen foreldre gjør er å unnlate å fortelle barna sine om verdens grusomheter i den tro at de skåner dem. Derfor gjør menneskene de samme feilene om og om igjen.”

Jeg støtter deg, jeg ser deg, jeg anerkjenner deg, Sumaya Jirde Ali.