Jeg er spent på hva trofaste Arbeiderparti-venner gjør nå, sterkt oppegående og ideologisk forankrede folk som utrettelig har jobbet innenfra i partiet, år ut og år inn, for å trekke Arbeiderpartiets flyktningpolitikk sterkere i retning solidaritet og humanitet.

Venner som runde etter runde har argumentert og skolert, som har tatt de tyngste debattene innad, og som har fått seg en på trynet gang etter gang.

Større FN-kvoter er en bra ting, for all del.

Jeg er spent på om å bruke sårbare flyktninger som sitter fast i et europeisk mareritt vi ikke aner hvordan vi skal gjøre menneskelig i et politisk spill med Regjeringen og Høyre er et spill man forstår og aksepterer, en del av gamet, så å si.

Større FN-kvoter er en bra ting, for all del. Det sitter like sårbare flyktninger i leirer i Jordan, i Libanon, i Tyrkia, i Etiopia, i Kenya osv osv, og FNs gjenbosettingssystem har vært stemoderlig behandlet fra samtlige tilsluttede land.

Men behandlingen av flyktninger i Hellas og Italia er primært et europeisk anliggende.

Det er vi som betaler for Erdogan-avtalen. Det er vi som betaler Hellas og Italia for ikke å slippe opp grensene sine så flyktningene selv kan søke seg til andre land. Det er vi som sukker og sier at dette er Hellas’ problem, at de må finne ut hvordan de skal løse sin flyktningsituasjon.

Spillet og retorikken omkring hvem som er mest sårbare, hvem som er mest trengende, hvem som fortjener humanitet mest er et avskyelig retorisk spill.

Jeg er spent på om sterke og engasjerte Arbeiderpartivenner ser farene ved Arbeiderpartiets spill, ut over faren ved at tusenvis av mennesker smittes og dør av korona på vår vakt.

Grekerne står i en ekstrem spenning med Tyrkia. Politisk er det en krutt-tønne. Erdogans ekspansjonisme retter seg også mot greske øyer, og slagordene mot Tyrkia er dukket opp igjen både på vegger og på lepper. Grekernes forhold til den europeiske union er meget tynnslitt etter EUs tiltakspakke som til og med IMF mente var destruktiv. Grekerne har lav tillit til europeisk solidaritet.

Arbeiderpartiet har bidratt til å vise at de har grunn til å ha lav tillit.

Spillet og retorikken omkring hvem som er mest sårbare, hvem som er mest trengende, hvem som fortjener humanitet mest er et avskyelig retorisk spill.

Alt i verden lar seg ikke løse med å øse ut penger.

Virkeligheten er at vi svikter alle. Vi vil ikke hjelpe der de er i en utstrekning som monner. Vi aner ikke hva vi skal svare når landene som har tatt jobben med å huse de aller fleste flyktningene midlertidig, sier at de ikke lenger makter.

Alt i verden lar seg ikke løse med å øse ut penger.

At Arbeiderpartiet vil presse Høyre forstår jeg. Det er et åpenbart politisk spill. Her sitter Erna i regjering sammen med et Venstre i påskeopprør og et KrF i påskeopprør, og det er en delikat situasjon for statsministeren og hennes parti.

Arbeiderpartiet har balletak på Høyre her. Høyre må enten føye sine regjeringspartnere, og dermed sikre flertall for at Mæland kan si at vi nå har en bred nok europeisk løsning til at Regjeringen kan gå inn for å hente en andel mennesker fra de greske øyene, eller Høyre må alliere seg i en hestehandel med FrP og Arbeiderpartiet, og Ap gis innrømmelser på flere kvoteplasser.

I begge scenariene anvendes sårbare flyktninger i et politisk spill om lokal makt.

Jeg er spent på hva Arbeiderpartivenner syns om å se hvor partiet sitt plasserer seg, gang på gang.

#påskeopprøret