Dag Herbjørnsrud

Idéhistoriker. Skriver for Aeon.co, Dagbladet m.m. Initiativtager til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI): www.sgoki.org. Forfatter av «Globalkunnskap» (2016, 2...

Ekstern Skribent

Denne artikkelen er langlesning. Du kan lese en oppsummering her:

Oppslagsartikkelen om «rasisme» i Store norske leksikon har tidligere vært svært omstridt. Sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk utarbeidet på 1990-tallet en oppslagsartikkel som blant annet inneholdt en formulering om at «kaukasoide og negroide populasjoner har utviklet seg relativt separat», og teksten refererte litteratur som argumenterte for IQ-forskjeller mellom ulike «raser». Etter sterk kritikk mistet Skirbekk i 2002 ansvaret for oppslagsartikkelen, og det ble utarbeidet en ny artikkel av førsteamanuensis Torgeir Skorgen, en artikkel som faglig sett var på nivå med artikler i leksika i andre land.

Våren 2014 begynte statsviteren Aksel Braanen Sterri, senere stipendiat i filosofi, gradvise å endre oppslagsartikkelen i retning av teksten som hadde blitt forkastet ti år tidligere. Det har medført at det nå eksempelvis brukes en så problematisk formulering som dette i rasismeartikkelen: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.» Denne formuleringen legger til grunn at mennesker faktisk har en «rasetilhørighet», noe som mangler belegg i forskning. Også andre endringer har svekket Skorgens artikkel, i retning av Skirbekks forkastede versjon. Resultatet har blitt en problematisk endring av den oppslagsartikkelen som mange – ikke minst skoleelever – bruker for å få en grunninnføring i hva «rasisme» er.

For litt over én måned siden, 28. oktober, kunne statsviteren Aksel Braanen Sterri og den pensjonerte sosiologen Sigurd Skribekk feire 4-årsjubileum for et hittil ubeskrevet ideologisk «kupp»: Definisjonen av «rasisme» er i det stille blitt omskrevet i deres favør i Store norske leksikon (SNL), Norges fremste kunnskapsbase.

Mesteparten av dette leksikonets årlige utgifter på 16,5 millioner kroner (2017) betales direkte av den norske stat (5 mill.) og med kontingenten fra de ni statlige universitetene, som er medeiere av SNL. Kort sagt: Store norske leksikon finansieres i stor grad av skattepengene til folk flest.

I motsetning til Wikipedia kan ikke hvem som helst gå inn og redigere i tekstene i Store norske leksikon. Derfor tror både unge og voksne ekstra mye på det som står der. Skoleelever er den største brukergruppen, og et flertall av landets videregående skoler gir tilgang til SNL under eksamen. Ifølge sjefredaktørens tittel i den siste årsmeldingen er da også Store norske «Verdas beste leksikon». Slikt forplikter.

Desto mer diskutabelt er det at begrepet «rasisme» utsettes for ideologiske endringer i skjul, basert på omstridte samfunnsdebattanters private meninger.

Desto mer diskutabelt er det at begrepet «rasisme» utsettes for ideologiske endringer i skjul, basert på omstridte samfunnsdebattanters private meninger. Bak de siste års endringer av artikkelen om «rasisme» i SNL står statsviteren Aksel Braanen Sterri (f. 1987). Han var tidligere Dagbladet-kommentator og leder av tankesmien Progressiv, nå er han stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo. Sterri er kjent for å argumentere for abort av fostre med Downs syndrom. Nå viser det seg at han også har uttrykt støtte til den omdiskuterte sosiologen Sigurd Skirbekk (f. 1932) og dennes vrakede, rasebaserte definisjon av «rasisme».

Som redaktør i Store norske leksikon har Sterri gått inn og svekket begrepsbruken når det gjelder Adolf Hitlers antijødiske Nürnberg-lover mot jøder. Og han har fjernet biblioteklinken til medforfatter Torgeir Skorgens bok Rasenes oppfinnelse (2002). Sterri har kort sagt innført en mer «Skirbekk-vennlig» definisjon av «rasisme», der det åpnes opp for at det finnes ulike «raser». Hva som i utgangspunktet utgjør Sterris faglige kvalifikasjoner for å tiltros oppgaven med å vurdere slike endringer, er uklart.

Som vi skal se, inngår de kalkulerte endringene av Store norske leksikons rasismedefinisjon i en større ideologisk kamp. Kampen om definisjonen har vart i over 20, om ikke 30, år nå.

1998: Skirbekks Rushton-endring

I 1998 kom den første større politisk-ideologiske endringen av rasismedefinisjon. Da hadde sosiologiprofessor Sigurd Skirbekk klart å få eneansvaret for Store norske leksion-artikkelen om «rasisme», til tross for at han så tidlig som i 1987 hadde blitt kjent for å uttale til pressen at man «må innse at det ikke alltid er vellykket å blande menneskegrupper med hverandre».

Allerede året etter, i 1988, står Skirbekk likevel oppført som medforfatter av Store norske leksikons artikkel om «rasisme» sammen med nestoren Aksel Sommerfelt (f. 1926), sosialantropologiprofessoren som var eneforfatter på den første artikkelen i 1982. Allerede da kan man se medforfatter Skirbekks innflytelse. Han får i 1988 inkludert en setning om hvordan antirasismen kan brukes «politisk», altså at den kan forstås som et «problem».

Men det skal komme mer. I 1996 fyller Sommerfelt 70 år, han blir pensjonist. Skirbekk står alene igjen med ansvaret for SNL-definisjonen.

I 1997 var Skirbekk det første vitnet for tiltalte Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus (1927–2009), som ble dømt for rasisme av Høyesterett etter å ha oppfordret til sterilisering av adoptivbarn. Kort tid etter utga Skirbekk boken Ideologi, myte og tro, hvor han påsto at «det blir tvilsomt å gå ut fra at alle etniske grupper skulle ha nøyaktig de samme mentale disposisjoner …»

I 1998-utgaven av Store norske leksikon kunne så Sigurd Skirbekk omskrive rasismedefinisjon helt på egen hånd.

I 1998-utgaven av Store norske leksikon kunne så Sigurd Skirbekk omskrive rasismedefinisjon helt på egen hånd. Han fjernet for eksempel Sommerfelts henvisning til Holocaust, for så å påstå at «kaukasoide og negroide populasjoner har utviklet seg relativt separat» – og vi kan her huske på begrepet «separat» (se lenger ned). Skirbekk avsluttet sin rasismedefinisjon med at «antirasismen» kan ta «ukritiske» og «antirasjonelle former». I litteraturlisten viste han så til en rasebok av den canadiske og Sør-Afrika-oppdratte psykologen J. Philippe Rushton (1943–2012), som argumenterte med at asiater, hvite og svarte hadde ulik IQ. Rushton var finansiert av det hvit makt-tilknyttede Pioneer Fund.

Da undertegnede og Stian Bromark påpekte slike fakta i en omfattende gjennomgang i vår bok Blanke løgner, skitne sannheter (2002), svarte Store norske leksikon først med fornektelse. Men en sterkt kritisk Odd-Bjørn Fure ved Holocaustsenteret gikk ut mot definisjonen i SNL-artikkelen. Og da Skirbekk ikke klarte svare da undertegnede i Dagsnytt 18-sendingen 14. oktober 2002 ba ham nevne én forsker i Norge som var enige i hans raseteorier, konkluderte SNLs sjefredaktør Petter Henriksen slik i Dagsavisen 25.10.2002:

«La det ikke herske noen tvil: Vi vil ikke bruke Sigurd Skirbekk som fagmedarbeider i leksikonets nye utgave, og en annen fagkonsulent vil få ansvar for å revidere rasisme-artikkelen på fritt og selvstendig grunnlag.»

Oppdraget gikk til førsteamanuensis Torgeir Skorgen, som hadde utgitt den grundige boken Rasenes oppfinnelse. Rasetenkningens historie (2002). I 2003 var så endringene i rasismeartikkelen utført, og under Dagsavisen-tittelen «Setter punktum for rasebegrepet» fastslo Skorgen at «raseteoriene er pseudovitenskap … Vi blir innbilt at menneskeheten er delt inn i raser. Troen på dette er svært utbredt både blant leg og lærd. Derfor føler vi behov for å slå fast hvor nytt, vilkårlig, spekulativt og manipulerbart rasebegrepet er.»

Mars 2014: Sterris Skirbekk-endring

Der skulle man kanskje tro debatten hadde stoppet. Men våren 2015 oppdaget undertegnede plutselig en twittermelding fra samfunnsdebattanten Aksel Braanen Sterri, publisert 27. mars 2014: «Tar meg selv i å heie på Sigurd Skirbekk når jeg leser angrepet fra Bromark og Herbjørnsrud om rasismeartikkelen i snl. Dårlig tegn?»

Da jeg så på Twitter påpekte til Sterri at Store norske leksikon selv hadde tatt selvkritikk på at de hadde latt Skirbekks private raseteorier slippe til i definisjonen av begrepet «rasisme», svarte han at dette «virker mer til å ha vært av kommersielle pr-hensyn enn noe annet».

Underlig nok viste det seg at Sterri selv titulerte seg som redaktør i Store norske leksikon, et leksikon som han samtidig utad skrev var styrt av «kommersielle pr-hensyn» fremfor av vitenskapelighet og faktakorreksjon. Da jeg så spurte han om han da ville rehabilitere Skirbekk og den nynazisttilknyttede Rushton, svarte Sterri 1. april 2015: «Jobber med en revisjon, men rasisme-begrepet er ikke lett å få has på :)»

«Jobber med en revisjon, men rasisme-begrepet er ikke lett å få has på :)»

Muligens tok jeg meldingen som en aprilsnarr, gitt datoen. I det minste sjekket jeg ikke definisjonen nøye før nylig. Og jeg ble da noe sjokkert: Uten å opplyse om det, hadde faktisk Sterri allerede over ett år tidligere, fra mars 2014, vært inne og endret rasismedefinisjonen tilbake til en mer Skirbekk-vennlig versjon.

Dette er noe man kan se i historikken til rasismeartikkelen hos SNL, men endringene er så gjennomførte at de er vanskelige å oppdage. Etter det undertegnede har fått erfare, skal Sterri ha gjort disse endringene i artikkelen «rasisme» uten å informere artikkelforfatter verken Torgeir Skorgen eller Store norske leksikons sjefredaktør – verken i forkant eller i etterkant.

Allerede 28. januar 2014 var Sterri inne og lagret en ny versjon (SNL-versjon nummer 11 av rasismeartikkelen), men det kommer ikke frem hva som da ble endret. Den første større endringen fra ham ble gjort 20. mars 2014:

Først en mindre justering kl. 12:03 (versjon 12), så en ny endring kl. 14:56 (versjon 13).

Raser rangeres «etter deres verdi»

Hva er det så Sterri endrer 20.03.2014?

Jo, han går rett inn i første setning av rasismedefinisjonen, som lød slik hos Skorgen:

«Rasisme, oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesket kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres som høyerestående eller laverestående.»  

Sterri stryker så ordene (versjon 13 vs 12) «som høyerestående eller laverestående», dette som er det viktige hierarkiske kjennetegnet ved rasismen. Isteden setter han inn formuleringen «etter deres verdi», en endring som fremdeles står ved lag i november 2018.

Ikke bare er «etter deres verdi» mer uklart for den jevne leser enn det høyere- og laverestående, som viser det banale, diskriminerende og onde ved rasismen. Sterris nye begrep kan jo også, som av nynazister, leses som en bekreftelse på at deres verdensbilde er korrekt: Det står jo nå i Store norske leksikon av de «distinkte raser» (sistnevnte ord vel å merke ennå i anførselstegn) «kan rangeres etter deres verdi»: altså at rasene har ulik verdi og kan rangeres.

Slik åpnes det opp for at rasetenkningen kan ha et reelt innhold likevel.

Slik åpnes det opp for at rasetenkningen kan ha et reelt innhold likevel. Denne nevnte endringen kan synes ubetydelig, kanskje dette ikke er ideologisk ment fra Sterris side?

Endrer beskrivelse av Hitlers politikk

Det skal imidlertid bli mer. Den neste endringen Sterri gjør, står litt lenger ned.

Torgeir Skorgen hadde i sin 2003-versjon skrevet om rasediskriminering at til «de mest groteske historiske eksemplene» på dette var Hitlers Nürnberglover fra 1935, som forbød ekteskap mellom jøder og såkalte «ariske» tyskere, samt raseskillepolitikken i USA på 17-1800-tallet og apartheidtiden i Sør-Afrika.

Man kan kanskje si at «grotesk» er noe sterkt ord til å være i et leksikon, selv om det i verste fall betyr «stygt» eller «avskyelig». Men er det ett historisk eksempel som noensinne bør kunne fastslås er grotesk, stygt og avskyelig, så er det vel nettopp Hitlers politikk overfor jødene, som endte i verdenshistoriens verste massemord, med seks millioner drepte jøder.

Hva gjør Sterri? Jo, han fjerner begrepet «grotesk». Så erstatter han det med ordet «alvorlig».

Det er mye som er alvorlig i verden – for eksempel brukes dette ordet hvis en statsråd gir feil informasjon til Stortinget om en detalj i en NAV-reform. Eller hvis man bryter fartsgrensen. Eller hvis en ulv har drept sauen til en bonde. Slikt er «alvorlig», i det minste for dem det angår.

Hitlers Nürnberglover og påfølgende masseutryddelse av seks millioner jøder er noe langt mer enn «alvorlig».

Men Hitlers Nürnberglover og påfølgende masseutryddelse av seks millioner jøder er noe langt mer enn «alvorlig» – hvis ikke, tømmes begrepet for mening. Dette var en forbrytelse mot menneskeheten, og det angår oss alle.

Vi har fra før nok av grupperinger som prøver å bagatellisere Hitlers rasisme. Vi trenger at vårt statsfinansierte leksikon treffer bedre.

Fjerner utdanning og levekår som rasisme

I neste avsnitt tar Skorgen for seg rasismen i moderne og rike samfunn, som i Norge eller USA. Skorgen formulerte dette slik fra 2003:

«Men også i land hvor alle grupper er formelt og juridisk likestilt, kan rasediskriminering foregå i mer skjulte og anonymiserte former. Eksempler på dette er utestenging fra arbeids- og boligmarkedet, manglende tilrettelegging av utdanningstilbud eller gjennomsnittlig dårligere levekår.»

Men denne fremstillingen liker tydeligvis ikke Sterri, den synes ikke å passe med hans personlige, politiske og ideologiske oppfatning. Derfor endrer han 20.03.2014 (versjon 13 vs 12) dette til:

«Men også i land hvor alle grupper er formelt og juridisk likestilt, kan rasediskriminering foregå i mer skjulte former. Et eksempel på dette er utestenging fra arbeids- og boligmarkedet.»

Det første vi kan legge merke til, er hvordan Sterri tar vekk ordet «anonymiserte» i første setning. Slik snevres rasismen inn. Det samme skjer i andre setning: Der fjerner han formuleringen «manglende tilrettelegging av utdanningstilbud eller gjennomsnittlig dårligere levekår».

Noen vil kanskje si at slikt ikke er så relevant i dagens Norge, men rasismeartikkelen tar ikke kun for seg situasjonen her til lands anno 2018. Og en rekke steder i verden legges det hindringer i veien for at fargede skal få høyere utdanning: Nye rapporter viser at blant andre Harvard University foretar intervjuer og vurderer søkeres «sosiale egnethet», noe som gjøres for, mener man å ha avslørt, ikke å få for mange asiatiske og fargede studenter på universitetet. Og når for eksempel kriminelle eller rusmisbrukere systematisk plasseres i kommunale boliger kun i enkelte områder med høy andel minoriteter, mens såkalte «hvite områder» skjermes, så kan dette sies å være en form for rasisme.

Eller som Skorgen påpekte i neste setning, i sin «sensurerte» leksikonartikkel:

«I slike tilfeller snakker man gjerne om strukturell rasisme, som ofte kan betegne ulike former for institusjonell diskriminering …»

Men også denne nøkterne formuleringen faller i unåde hos Sterri. Han endrer nemlig formuleringen fra det leksikalske fastslående til følgende mer retoriske og debattartikkellignende påstand, der en vag «noen» introduseres:

«Noen inkluderer også strukturer som favoriserer en gruppe over en annen i rasismebegrepet. For eksempel er det færre svarte enn hvite med høy utdanning i USA. Det får noen til å snakke om strukturell rasisme. Det kan betegne ulike former for institusjonell diskriminering …»

Her ser vi at Sterri mener det kun er «noen» som inkluderer strukturer som favoriserer en gruppe «i rasismebegrepet». Store norske leksikon ønsker ikke lenger, i 2014 eller nå i 2018, å fastslå at rasismebegrepet kan inkludere strukturer som favoriserer en gruppe over en annen.

Store norske leksikon ønsker ikke lenger, i 2014 eller nå i 2018, å fastslå at rasismebegrepet kan inkludere strukturer som favoriserer en gruppe over en annen

I tillegg skjer altså følgende: Sterri omformulerer utdanningseksemplet slik at det det står at færre svarte enn hvite har høy utdanning i USA, noe som nok lett kan få unge lesere til å tenke: «Men det er vel de svartes egen skyld.» Og dette vil leserne i det minste lettere tenke når det i neste setning står at utdanningsforskjellene «får noen til å snakke om» strukturell rasisme.

Mens Store norske leksikon før Sterri fastslo at systematisk diskriminering udiskutabelt er strukturell rasisme, så bringer den 27 år gamle samfunnsdebattanten inn selve tvilen i rasismedefinisjonen. Nå er det bare «noen» som får seg til å «snakke om» slik rasisme, underforstått at de kan være hysteriske og sensitive – og at de bare har «snakket» om sine følelser, ikke forsket på objektive fakta.

Interessant nok blir det Skorgen selv en av de som rammes av denne nye beskrivelsen fra Sterris side: En av disse «noen» blir i praksis Skorgen, som skrev den usensurerte utgaven i 2003, før Sterris rettelser.

Da undertegnede oppdaget Sterris redigering av rasismeartikkelen, sto Skorgen som eneforfatter av teksten. Etter at jeg stilte spørsmål til personer tilknyttet Store norske leksikon om Sterris korreksjoner, har de nå endret forfatterskapet slik at både Skorgen og Sterri står oppført som medforfattere. Det kan diskuteres om dette ser så mye bedre ut for landets statsfinansierte leksikon sin del, men i det minste er dobbeltforfatterskapet mer presist.

Oktober 2014: «Klassisk rasisme»

Så går det omtrent et halvt år uten rasismeredigering fra Aksel Braanen Sterris side. Men 28. oktober 2014 klokken 10:41 lagrer statsviteren så plutselig en ny, omfattende endring av artikkelen som definerer hvordan man i Norge skal forstå begrepet «rasisme».

Samme morgen er han nevnt på ledersidene til den kristne avisen Dagen under tittelen «Et sekulært mareritt». Kjell Skartveit forteller der at Sterri i en debatt uttalte at «det ikke var noen moralske betenkninger med å ta livet av alle fostre som har Downs, og sa at et samfunn uten mennesker med Downs er et bedre samfunn».

Bakgrunnen for at Sterri nå igjen var i vinden, var at han i Morgenbladet 10.10. hadde fått publisert kronikken «Et forsvar for sorteringssamfunnet».

Den første SNL-endringen Sterri gjør 28.10.2014 (versjon 16), er å fjerne også Skorgens forklaring på hvordan rasismen fungerer – det som etterfulgte formuleringen av rasismens rangering mellom høyere- og laverestående «raser»:

«Dette gjøres gjerne på grunnlag av antatte sammenhenger mellom stiliserte biologiske og mentale eller kulturelle egenskaper.»

Denne setningen er viktig, for den får frem hvordan ideen gjelder en «antatt», altså forestilt eller vrangforestilt, sammenheng. Og den får frem det «stiliserte», altså det forenklede. Og setningen viser hvordan rasistisk tankegang er bygget rundt det som påstås å være biologiske, mentale eller kulturelle egenskaper.

Men denne Skorgen-setningen liker ikke Sterri. Så han fjerner den helt. Isteden lager han en direkte kobling mellom «etter deres verdi», altså rangeringen av rasene, og hans egen, nye definisjon av såkalt «klassisk rasisme». Samtidig legger han inn ordet «tradisjonelt» rett etter første ord, rasisme.

Mens Skorgen til Dagsavisen i 2004 uttalte at det var viktig å få frem hvor ny rasetenkningen og rasismen tross alt er, jamfør Hitlers rasistiske folkemord, så er definisjonen nå endret til snarere å betone hvor gammel og klassisk den er. Dermed lyder de to første setningene slik, som Sterri formulerte det i oktober 2014 og slik det også lyder i oktober 2018:

«Rasisme, tradisjonelt forstått som en oppfatning eller sett av holdninger som tar utgangspunkt i at mennesker kan deles inn i distinkte «raser», og at disse kan rangeres etter deres verdi. Denne formen for rasisme kalles gjerne for klassisk, vitenskapelig eller biologisk rasisme.»

I utgangspunktet kan denne endringen i Store norske leksikons rasismedefinisjon synes tilforlatelig. Men leser man denne endringen opp mot Sigurd Skirbekks raseforståelse i 1998, kan man se hvorfor Sterri «heier på» den sosiologen som ble vraket som leksikonforfatter i 2002:

Sterris gjeninnføring av Skirbekks ideologi i rasismedefinisjonen er slik snart fullført.

For tyve år siden brukte Skirbekk nemlig nettopp begrepet «den klassiske rasismedefinisjonen», en terminologi som Sterri nå har fått gjeninnført. Ved å bruke «klassisk»-begrepet, fikk Skirbekk og raseteoretikerne spredt sin påstand om at rasisme har vært vanlig til alle tider og overalt, istedenfor at den moderne rasismen var noe særpreget som ble til som en konsekvens av den transatlantiske slavehandelen og kolonialismen. Ved å blande «fordommer» mot andre grupper inn i rasismedefinisjonen, ble det ideologiske og særegne ved den nye rasismen utvannet.

Når Sterri i sin oktober 2014-versjon også bruker honnørord som «vitenskapelig rasisme» og «biologisk rasisme», koblet med hans nye mars-definisjon – der det fremstilles som om det finnes «raser» og at de «kan rangeres etter deres verdi» – er mye gjort. Sterris gjeninnføring av Skirbekks ideologi i rasismedefinisjonen er slik snart fullført. Men det trengs noen endringer til.

Påstår: «Rasisme er mindre utbredt i dag»

Norske lesere vil fort tenke at disse detaljene ikke er så viktige – at statsviter og debattant Sterris nye rasismedefinisjon i Store norske leksikon ikke kan være så ille. Da kan det være greit å se hvor annerledes rasisme defineres i Encyclopedia Britannica, det som ellers i verden omtales som «verdens beste leksikon».

I de to første setningene fastslås tydelig det som SNL, takket være Sterri, nå gjør uklart overfor elever og det norske folk: Nemlig at det ikke kan finnes noen «vitenskapelig rasisme» – da selve denne ideologien er antivitenskapelig og snarere er en «kulturell oppfinnelse, totalt uten vitenskapelig basis».

«Racism, also called racialism, any action, practice, or belief that reflects the racial worldview—the ideology that humans may be divided into separate and exclusive biological entities called “races”; that there is a causal link between inherited physical traits and traits of personality, intellect, morality, and other cultural and behavioral features; and that some races are innately superior to others. Since the late 20th century the notion of biological race has been recognized as a cultural invention, entirely without scientific basis.»

En slik klarhet har forsvunnet fra introduksjonen av definisjonen til dagens Store norske leksikon, takket være Aksel Braanen Sterris nye definisjon. Endringene er gjort gradvis og med så små nyanseringer at dagens fagansvarlige for SNLs rasismedefinisjon, sosiologiprofessor Aksel Tjora ved NTNU, og andre vanskelig kan fange det opp.

En slik klarhet har forsvunnet fra introduksjonen av definisjonen til dagens Store norske leksikon.

Lenger ned i rasismeartikkelen er det vel å merke lagt inn annen oppdatert og vitenskapelig informasjon. Men Sterris endringer fra 2014, som er uten kildebelegg og øyensynlig preget av en ideologisk baktanke, står i november 2018 ennå uendret.

Nok et eksempel på dette er en annen «korreksjon» Sterri foretar 28. oktober 2014. Etter hans egen og nye formulering om den påståtte «vitenskapelige rasismen», legger han nemlig inn en helt ny setning: «Denne formen for rasisme er mindre utbredt i dag.»

Ved første øyekast kan en slik setning synes tilforlatelig. Men ved nærmere ettersyn blir den problematisk. For det første fordi det ikke er noe kildebelegg for påstanden – samtidig som det ikke defineres hva man sammenligner rasisme «i dag» med. Hvis man sammenligner dagens Norge med Hitlers nazi-Tyskland, så ja. Men er det mindre rasisme i dag enn på 1990-tallet? Tusenvis av norske Facebook-kommentarer tyder på noe annet, hver eneste dag.

Økende rasisme og nazisme

Forskning viser at rasismen og rasistisk vold snarere har økt både i Europa og Norge, for ikke å si i USA etter 2016-valget. Noe av bakgrunnen er striden om Muhammed-karikaturene i 2005–06 og ikke minst spredningen av Anders Behring Breiviks manifest med 22. juli 2011-terroren, som drepte 77 mennesker i Norge. I november 2011 ble det avslørt at Nationalsozialisticher Underground – og Beathe Zschäpe (link til norsk Wikipedia, hennes navn finnes ikke på snl.no) – hadde drept ti mennesker med utenlandsk bakgrunn i Tyskland mellom 2003 og 2007, drap som politiet gjennom flere år hadde ment var gjort av tyrkere.

Slikt nevnes heller ikke i Store norske leksikon. Ei heller «Lasermannen» John Ausonius (link til norsk Wikipedia, navn finnes ikke på snl.no), som ble dømt for drap på utlendinger i Sverige i 1991–92, samt for å ha skutt og drept en jødisk 68-årig kvinne i hodet på åpen gate i Tyskland. I april 2013 ble «den nye lansermannen», Peter Mangs, dømt til livstid for to drap og fire drapsforsøk på fargede og muslimer i Malmø i perioden 2003–10.

I Norge kan vi også minnes den fargede 15-åringen Benjamin Hermansen som 26. januar 2001 ble drept på Holmlia av nynazister på drapstokt – dommen fastslår at drapet var uprovosert og «rasistisk motivert». Drapet på 15-åringen nevnes heller ikke i rasismeartikkelen – Store norske leksikon har faktisk ikke funnet det nødvendig å opprette en egen artikkel om Benjamin Hermansen (1985-2001), det ble i forrige lenke derfor linket til nynorske Wikipedias tekst om ham. Det skjellsettende nazidrapet på Hermansen, som døde natt til Den internasjonale holocaustdagen, kan elever og andre bare finne omtalt hos SNL under den kryptiske artikkeltittelen «Holmlia-drapet». Er det virkelig bedre å gi dagens norske elever Store norske leksikon enn Wikipedia?

Vi kan legge merke til at dagens norske rasismedefinisjon i SNL fremhever rasisme i USA, Sør-Afrika, Hitler-Tyskland og i Norge før 1940. Men den unnlater å nevne nynazismens fremvekst fra 1980-tallet eller Høyesteretts rasismedom mot Hvit Valgallianses Jack Erik Kjuus i 1997. Store norske leksikons rasismeartikkel nevner heller ikke – tross en rekke oppdateringer etter 2011 – noe om Breivik. Ei heller noe om Vigrid eller marsjerende PEGIDA. Ei heller noe om Den nordiske motstandsbevegelsen, som nå forbys i Finland etter flere voldsepisoder. Ei heller noe om at rasetenkning er blitt så stuerent at en akademiker i 2010 sto frem og erklærte seg åpenlyst som «rasist» og tilhenger av IQ-målinger.

I SNLs fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig.

I SNLs fremstilling blir rasisme noe som i Norge kun fantes før andre verdenskrig – til nød blant et par forvillede taggere på 1990-tallet på grunn av en spraymalt vegg som SNL viser illustrasjon av. Avslutningen på rasismeartikkelen blir dermed viet til endringer av lovverket, og der går nok sikkert alt så meget bedre. Slik underbygges faktisk Sterris diskutable fremstilling om at «rasisme er mindre utbredt i dag».

Ved å ikke nevne noe om fakta om rasisme i dagens Norden og Europa, men ved snarere å gjøre dette til et tidligere fenomen eller noe som finnes på andre kontinenter, så gis det inntrykk av rasisme kun tilhører fortiden og «det utenlandske».

Vi kan også merke oss at Store norske leksikon i januar 2015 fjernet rasismetekstens lenke til artikkelen «rasisme – kampen mot rasisme, lovgivning». I 2018 er hele den tidligere SNL-artikkelen «kampen mot rasisme» fjernet fra leksikonet.

Separerte menneskegrupper: Biologiske forskjeller

Sterri trengte i oktober 2014 imidlertid gjøre enda et par endringer for at han kunne si seg fornøyd med å ha fått definert «rasisme» i henhold til sitt eget verdensbilde. Han likte nemlig heller ikke (link til sammenligning av versjon 15 og 16) følgende formulering fra Skorgen:

«Innen moderne genetikk opererer man ikke med et skille mellom ulike menneskeraser, men med glidende overganger mellom menneskegrupper, se mennesket (forskjeller mellom menneskegrupper).»

Denne formuleringen er viktig. For den får frem – i likhet med det Encyclopedia Britannica gjør – at moderne genetikk totalt avviser rasetenkningen. Folk har fått ulik hudfarge grunnet tilpasning til klima og solforhold – men det er ikke slik at hvite og svarte har utviklet seg «separat», slik Skirbekk påsto i 1998 ved å henvise til den selverklærte rasisten Rushton. Snarere viser moderne genetikk at det er snakk om «glidende overganger», da folk har reist, blandet seg og vært i kontakt kontinuerlig siden tidenes morgen.

Men hvis man skal få rehabilitert Sigurd Skirbekk og hans Rushton-henvisende rasismedefinisjon, trenger man få endret en slik fremstilling av moderne genetikk og fakta om glidende overganger. For dette motbeviser jo at det gir mening å snakke om menneskers «raser». Dette kan forklare hvorfor statsviteren Sterri erstatter genetikkhenvisningen med denne formuleringen:

«Til tross for at det er påvist biologiske forskjeller mellom mennesker som har bodd separert i lengre tider, opererer man ikke med et skille mellom ulike menneskeraser innen moderne genetikk.»

Det første vi kan legge merke til, er at Sterri plutselig problematiserer moderne genetikk ved å begynne setningen med «til tross for». Så påstås det at det er «påvist biologiske forskjeller mellom mennesker». Denne formuleringen gir ingen vitenskapelig mening, alle organismer er «biologisk forskjellige». Man kan undre seg på hvorfor SNL lar statsvitere uten naturvitenskapelig bakgrunn skrive i vei alene på slike definisjoner.

Indirekte kan dog Sterris formulering forstås dithen – i det minste for de som er i tvil, eller for de som skjønner rasebiologers kodespråk, eller de som tror at hvite er mer intelligente enn svarte – at «påviste biologiske forskjeller» viser til beviste mentale forskjeller mellom ulike menneskegrupper. Det var jo dette Skribekk argumenterte for.

Det andre «alvorlige», for å bruke Sterris ord, vi kan merke oss, er at han gjeninnfører Skibekks og Rushstons idé om «mennesker som har bodd separert i lengre tider». Det er denne separasjonsforestillingen som brukes av raseideologer, som Charles Murray, for å begrunne at hvite skal være medfødt mer intelligente enn svarte. [NB! Setning justert 05.12.18 kl. 15:30: Det sto ved en inkurie «enn hvite», samt at en parantes er tilføyd. Tilleggsinfo: Rushton (i Vancouver) argumenterte for at «den asiatiske rase» var mer intelligent enn «den hvite rase», en nyanse som ofte forsvinner hos europeiske ideologier, DH anm.]

Gjennom dette ene ordet, «separasjon» (som for øvrig kan forstås som en oversettelse av begrepet «apartheid», adskillelse/separasjon), får Sterri gjeninnført det «separatistiske» kronargumentet fra Skirbekk.

Gjeninnfører «rasetilhørighet»

Store norske leksikons tidligere redaktør, statsviteren, er imidlertid ennå ikke fornøyd. Etter Skorgens formulering om at det ikke er påvist psykiske forskjeller eller ulikheter mellom menneskegrupper, legger Sterri 28.10.2014 (versjon 16) så til dette: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.»

Igjen ser vi den debattlignende formuleringen i en leksikonartikkel: «Det er heller ikke vanlig…» Og igjen ser vi en omskrivning som passer inn i forsøket på å bagatellisere rasistisk tankegods i det 21. århundre, uten kildebelegg eller fakta.

Også her legges det til grunn at det finnes «raser», og at man følgelig kan ha en rasetilhørighet.

Vel så alvorlig er formuleringen om at mennesker som sådan kan defineres «på grunn av deres rasetilhørighet». Også her legges det til grunn at det finnes «raser», og at man følgelig kan ha en rasetilhørighet (faktasjekk: noe man ikke kan ha, da menneskeraser ikke finnes).

Samme idé fikk Sterri altså inn i første setning i artikkelen «rasisme»: Der han påsto at mennesker kan rangeres «etter deres verdi». Slik snikes Skribekks og Rushstons raseideologi gradvis inn, på så unnselig vis at hovedredaktørene og folk flest ikke oppfatter det.

Fjerner BIBSYS-link til Skorgen-bok

Sterri legger så 28.10.2014 (versjon 16) også inn sin definisjon av «det moderne rasismebegrepet», nemlig: «ofte kalt nyrasisme, inkluderer andre egenskaper enn rase, som kultur». Igjen ser vi hvordan ideen «rase» gjøres til noe reelt i Store norske leksikon, til noe like virkelig som menneskers kultur.

Sterri skriver at rasisme da kan «forstås som at noen mennesker med annen kultur er av mindre verdi enn andre». Vi kan legge merke til at redaktør Tjora 23.10.2017 (versjon 25) gikk inn og endret Sterris formulering «er», av mindre verdi enn andre, til «påstås å være». Dette er en forbedring, men resten av Sterris omskrivning står imidlertid urørt.

Igjen ser vi hvordan ideen «rase» gjøres til noe reelt i Store norske leksikon, til noe like virkelig som menneskers kultur.

Det samme urørte gjelder også Sterris avsluttende endring 28.10.2014, der han sletter de klikkbare lenkene til svært viktig informasjon:

I Skorgens opprinnelige rasismeartikkel sto det på bunnen av artikkelen henvisning til fire bøker under «anbefalt litteratur», blant annet til Skorgens Rasenes oppfinnelse (2002) og Kenan Maliks The Meaning of Race (1996), og da med klikkbar link til «Finn boken i bibsys». Dermed kunne elever og folk flest lett klikke seg inn på bøkene og låne dem gratis på bibliotekene – noe som er vanlig i en lang rekke SNL-artikler, som i Øyvind Strømmens SNL-artikkel om «høyreekstremisme» (en tekst som SNLs rasismeartikkel typisk nok ikke henviser til).

Men hva gjør Sterri? Jo, han sletter linkene til de fire bøkene. Han fjerner den elektroniske kildehenvisningen til Bibsys og bibliotekene. Slik blir det langt vanskeligere for elever, studenter, debattanter og andre å finne frem til for eksempel Skorgens bok.

Og med denne siste ideologiske endringen 28. oktober 2014 er dermed omdefineringen av «rasisme» fullført. Pensjonerte Sigurd Skirbekk har fått sin oppreisning – 16 år etter at Store norske leksikons sjefredaktør skrev i avisen at SNL «vil ikke bruke Sigurd Skirbekk som fagmedarbeider i leksikonets nye utgave».

For Aksel Braanen Sterri viste seg å «få has på rasismebegrepet» likevel. Det er bare det at ingen har merket noe. Og for en drøy måned siden, 28. oktober 2018, kunne Sterri, Skribekk og deres likesinnede feire at den nye, ideologiske rasismedefinisjonen har fått stå uendret i hele fire år. Deres fremstilling er umerkelig blitt spredt til nye generasjoner av nordmenn – til elever og folk flest.

Mediene, akademikere og folk flest har i denne perioden vært mest opptatt av nye utspill fra politikere eller enkeltpersoner på sosiale medier. Men samtidig har Sterri endret det som virkelig betyr noe: Hvordan rasisme defineres i Store norske leksikon.

Det er bare å gratulere med vel overstått 4-årsjubileum.

Mer informasjon på nettsidene til Senter for global og komparativ idéhistorie (SGOKI), som Dag Herbjørnsrud er initiativtager til: www.sgoki.org