Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Rødt, SV og MDG har foreslått innføringen av en foreldelsesfrist i saker som gjelder tilbakekall av statsborgerskap. Saken skal stemmes over i Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar.

Rettssikkerheten for personer som risikerer å miste sitt norske statsborgerskap, har lenge vært (svært) dårlig. Stortinget vedtok nylig at tilbakekall av statsborgerskap heretter skal behandles av domstolene, og at barn og barnebarn ikke skal rammes, eventuelt med noen unntak. Dette er svært positivt.

Etter at Stortinget har vedtatt dette, synes det imidlertid stadig å pågå en dragkamp om hvordan prosessen skal bli. Regjeringen ser ikke ut til å gi seg på at de ønsker at behandlingen skal forbli i Utlendingsnemnda, noe som gir (vesentlig) lavere rettssikkerhetsgarantier enn en behandling i domstolene.

At Utlendingsnemnda per i dag behandler nesten alle slike saker i forenklet behandling, ved en nemndleder alene og uten personlig frammøte, viser at det finnes en kultur i nemnda hvor man rett og slett tar nokså lett på å frata mennesker det juridiske grunnlaget for deres eksistens i Norge. Kort sagt: Disse sakene bør ikke lenger ligge på nemndas bord, med de svake rettssikkerhetsgarantier selv den beste behandlingen nemnda kan gi, medfører. Det er derfor viktig at Stortinget står på sitt syn om en domstolsbehandling.

At det ikke finnes en foreldelsesfrist, betyr i praksis at ingen noen gang kan føle seg helt trygge på at statsborgerskapet deres utgjør en trygg juridisk grunn for deres liv i dette landet.

Det vi uansett mangler, er en foreldelsesfrist i slike saker. Per i dag kan man oppleve at en sak om tilbakekall av statsborgerskap kan reises ti eller tjue år etter at statsborgerskapet ble innvilget. En sak om tilbakekall av statsborgerskap kan utløses av ulike forhold, eksempelvis tips som kan være framsatt i vond tro. Mistanken er at man har oppgitt uriktige opplysninger til utlendingsmyndighetene før man fikk opphold / statsborgerskap, men «bevisene» som brukes kan framstå mer som indisier. Det kan være snakk om små feil i opplysningene man ga til myndighetene, eller det kan være snakk om en mistanke som myndighetene «sannsynliggjør», men hvor det langt fra et stadfestet som sikkert at feil opplysninger faktisk ble gitt.

Likevel blir resultatet at en hel familie plutselig kan være kastet ut i kaos, basert på det som kan vise seg å være feilaktig grunnlag. Selv om barn og barnebarn nå i større grad skal være beskyttet mot eventuelle feil (eller mistanker om feil) begått av tidligere slektsledd, endrer det ikke på at far, mor, bestefar, bestemor, onkel eller tante trekkes inn i en sak som dermed rammes hele familien. Når flere hundre personer har mottatt varsler om mulig tilbakekall, blir det kort sagt til skade for mange familier i dette landet.

Når flere hundre personer har mottatt varsler om mulig tilbakekall, blir det kort sagt til skade for mange familier i dette landet.

At det ikke finnes en foreldelsesfrist, betyr i praksis at ingen noen gang kan føle seg helt trygge på at statsborgerskapet deres utgjør en trygg juridisk grunn for deres liv i dette landet. I tillegg kommer de potensielt betydelige rettssikkerhetsmessige utfordringene når man skal gå tilbake og revurdere en sak som kan være flere tiår gammel. Det er flere gode grunner til at det finnes foreldelsesfrister i de fleste typer straffesaker (med unntak kun for de aller groveste, som drap, voldtekt, terror og krigsforbrytelser), og at mange av landene omkring oss opererer med en foreldelsesfrist i statsborgerskapssaker også, eller overhodet ikke åpner for at man tilbakekalle statsborgerskapet. Norge er med andre ord blant landene med en strengest praksis på dette feltet.

Behandlingen av Mahad Adib Mahamud er et tydelig eksempel på hva som kan skje når man mangler en foreldelsesfrist. Etter en omfattende rettssak med en vurdering av en kompleks bevissituasjon, er han kastet ut i et langvarig uføre. En person som inntil prosessen begynte var en positiv bidragsyter til det norske samfunnet, har i stedet fått livet sitt ødelagt. Dette er absurd.

Uten en foreldelsesfrist i saker om tilbakekall av statsborgerskap, risikerer vi rettsovergrep. Dessverre ble forslaget fra Rødt, SV og MDG nedstemt i kommunal- og forvaltningskomiteen. Det går nå til votering i Stortinget. Antirasistisk Senter vil sterkt henstille Stortinget til å vedta innføringen av en foreldelsesfrist i avstemningen 12. februar.

Antirasistisk Senter vil sterkt henstille Stortinget til å vedta innføringen av en foreldelsesfrist i avstemningen 12. februar.