17 mar 2020 | 

Fortsatt økning i anmeldt hatkriminalitet i Oslo

Antall anmeldelser doblet i løpet av fem år.

Redaksjonen

Skribent

Redaksjonen

Skribent

I dag la Oslo politidistrikt fram rapporten over anmeldte hatkrimsaker i hovedstaden i året som gikk. Totalt ble 278 forhold kodet som hatkriminalitet i Oslo politidistrikt i 2019, det er en økning på 17 % fra 2018. Oslo politidistrikt har siden 2014 hatt en særskilt satsing på hatkriminalitet. I løpet av disse fem årene er det registrert en dobling i antall anmeldelser

I likhet med tidligere år er det flest forhold der hatkriminaliteten er basert på etnisitet (58%), deretter kommer LHBT (20 %), etterfulgt av religion (17 %) og til sist nedsatt funksjonsevne (3%) og antisemittisme (2%). I ett av fire forhold (63 forhold) er det imidlertid en kombinasjon av ulike grunnlag. Da er motivet oftest en blanding av grunnlagene etnisitet og religion.

I likhet med tidligere år er det flest forhold der hatkriminaliteten er basert på etnisitet (58%)

Der hvor hovedmotivet er religiøst gjelder alle forhold islam. Blant LHBT-forholdene er det flest homofile menn som rammes.

Størst økning i forhold begått mot personer på jobb

De fleste forholdene fra 2019 gjelder hatefulle ytringer eller kroppskrenkelser. En urovekkende utvikling er at mens det tidligere var flest anmeldte saker i sentrum, er nå åsted ofte nabolag. Den største økningen på åsted i 2019 gjaldt imidlertid forhold begått mens fornærmede var på jobb, hvor særlig taxisjåfører og vektere ble rammet. Det er fremdeles få anmeldelser på hatkriminalitet begått på sosiale medier, kun 28 forhold i 2019, noe politiet mener tyder på store mørketall.

I sakene der grunnlaget er religion oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab, og mener overgrepet hadde sammenheng med dette.

De fornærmede i hatkrimanmeldelser varierer med grunnlag. I saker der grunnlaget for forholdet er antisemittisme, etnisitet eller LHBT er flest fornærmede menn. I saker der grunnlaget er religion er det flest kvinner, og for nedsatt funksjonsevne er det jevnt. I sakene der grunnlaget er religion oppgir de fleste av kvinnene at de bærer hijab, og mener overgrepet hadde sammenheng med dette.

Flest menn som er gjerningspersoner

Blant identifiserte gjerningspersoner er så mange som fire av fem menn, og ca 70% av de identifiserte gjerningspersonene er 30 år eller eldre. Langt de fleste er født i Norge og er norske statsborgere, men også her varierer profilen noe mellom de ulike grunnlagene, og særlig skiller mistenkte i LHBT-saker seg noe ut, der de fleste er født utenfor Norge.

På grunn av det likevel relativt lave antallet saker totalt er tallene på både fornærmede og gjerningspersoner lave, og små utfall kan derfor for noen av grunnlagene gi store endringer. Likevel stemmer hovedtrekkene vi ser her overens med den utviklingen vi har sett de siste årene.

 

Denne artikkelen er basert på et sammendrag av rapporten. Hele rapporten kan du lese her.

 

Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.