Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Det har de siste dagene være mye, til dels opphetet, debatt rundt en parkbenk i Botanisk hage i Oslo som hyller den svenske 1700-tallsforskeren og botanikeren Carl von Linné.

Selvsagt må man kunne reagere på hyllesten av en mann som bidro til et av menneskehetens mest katastrofale feiltrinn, nemlig inndelingen og kategoriseringen av mennesker i «raser». Det er også rimelig å foreslå, eller for den saks skyld kreve, at en slik hyllest i det minste modifiseres, med realistisk informasjon om hva Carl von Linné faktisk bidro til. Det er vanskelig å forstå hvorfor noen skulle motsette seg dette – hvorfor noen skulle motsette seg korrekt, historisk informasjon som bare er egnet til en bredere forståelse av historien.

Det er vanskelig å forstå hvorfor noen skulle motsette seg korrekt, historisk informasjon.

Saken kan få et litt latterlig skjær fordi det dreier seg om en benk, men det har egentlig ingen betydning. Hva dette handler om, er ikke den skarve parkbenken, men vårt – ofte alt for ukritiske – forhold til egen historie.

Ingen ønsker med dette å viske ut historien. Tvert om: Ønsket er en mer presis, eller rett og slett mer sanndruelig, forståelse av historien. Ikke minst en mer utviklet forståelse av den ufattelig destruktive betydningen berømte menn som man i europeisk tradisjon har holdt høyt, i mange tilfeller har spilt spesielt for mennesker med afrikansk bakgrunn. Dette er bare egnet til å gjøre oss klokere.

Det handler heller ikke om et «renhetsideal». Tvert om: Det handler om å anerkjenne at virkeligheten er kompleks, og rett og slett ganske skitten. Det handler heller ikke om å gjemme bort denne skittenheten. Det er det man gjør når man reduserer omtalen av en mann som von Linné, til en ren hyllest.

Det handler om å anerkjenne at virkeligheten er kompleks, og rett og slett ganske skitten.

Ellers tror jeg de fleste antirasister har et nokså nøkternt forhold til en debatt som dette. Vi vet at det finnes større saker. Vi vet godt at det finnes rasisme i dagens Norge, og det er denne som det meste av tiden har vår prioritet.

Det er nok heller ikke mange av oss som mener at benken i seg selv er så viktig. Et mer nyansert blikk på egen historie, og en anerkjennelse av flere perspektiv på virkeligheten – det er derimot viktig.

Når man ser hvor opprørte en del med majoritetsbakgrunn derimot blir av en debatt som dette, må det være lov å undres over at det er antirasister som beskyldes for å være persilleblad.