Maria Wasvik

Redaktør

Lenge lå det an til at den danske valgkampen faktisk kom til handle om helt andre saker enn innvandring, i nesten påfallende kontrast til hvordan det har vært den ene enkeltsaken som i størst grad har preget andre europeiske lands valgkamper de siste årene. Og ikke minst hvordan danskene har “ledet an” når det gjelder innstramminger, uavhengig av hva FN skulle mene, og om det var rom for mer. Bakgrunnen for dette er det såkalte “paradigmeskiftet” i dansk flyktning- og innvandringspolitikk, en avtale som knesatte et fokus på utsendelser framfor integrasjon. Og som gjorde det bokstavelig talt umulig å se forskjell på regjeringspartiene og Socialdemokratiet, det største opposisjonspartiet.

Dypdykk: Her kan du høre folketingskandidat fra Enhedslisten, Lene Junker, fortelle mer om den politiske situasjonen i Danmark. 

Fordi et så stort flertall av det danske Folketinget stilte seg bak avtalen virket det som at den danske innstrammingsiveren ville unnslippe kritisk debatt i valgkampen. Den politiske debatten handlet om andre saker, om helse, velferd og miljø. Saker der forskjellene mellom regjeringspartiene og Socialdemokratiet var langt mer tydelige, noe særlig sosialdemokratene tjente på. Det var før en fars spørsmål om poteter og brokkoli, en rapport om forholdene for barnefamilier ved “utreisesenteret” Sjælsmark kaserne og en høyreekstrem provokatør satte skikkelig fyr på valgkampinnspurten.

Lenge lå det an til at den danske valgkampen faktisk kom til handle om helt andre saker enn innvandring, i nesten påfallende kontrast til hvordan det har vært den ene enkeltsaken som i størst grad har preget andre europeiske lands valgkamper de siste årene. Og ikke minst hvordan danskene har “ledet an” når det gjelder innstramminger, uavhengig av hva FN skulle mene, og om det var rom for mer.

Sjælsmark utreisesenter kan på mange måter sammenlignes med norske “Trandum utlendingsinternat”, et sted hvor personer med endelig avslag på asylsøknaden sin interneres fram til de sendes ut av landet med tvang. Felles for begge steder er at man er der ikke frivillig, og at man ikke får forlate stedet. Det som skiller dem er at man ved Sjælsmark kan bevege seg utenfor senterets gjerder på dagtid, og at en debatt om nettopp dårlige forhold for barn og familier ved Trandum for en tid tilbake førte til opprettelsen av en egen avdeling for denne gruppen, adskilt fra de andre internerte. I tillegg legger man i Danmark opp til betydelig lenger oppholdstid enn man gjør ved Trandum.

I likhet med Trandum har forholdene ved utreisesenteret fått kraftig kritikk fra flere hold, seinest i en rapport utgitt av det danske Røde Kors tidligere i år. I Røde Kors` rapport kommer det blant annet frem at «det (er) grunn til alvorlig bekymring for barnas trivsel og utvikling, og at det er reell risiko for at barna stagnerer i sin utvikling og at symptomene blir kroniske» . Tidligere i år gikk en video der en internert far nektes poteter og brokkoli til sønnen sin “fordi poteter er forbeholdt de aller minste barna” viralt.

Blant tiltakene som Røde Kors foreslo for å bedre situasjonen, var blant annet at beboerne skulle få tilberede maten selv. «Behovet for selv å lage mat kan fra et utenforstående perspektiv se ut til å være en mindre ting, men det har en sterk funksjon i alle familier», skriver Røde Kors i rapporten.  De færreste politikere vil assosieres med en politikk som etterlater barn psykisk syke og feilernærte, og med det havnet danskene med ett i en situasjon der partiene de siste ukene har forsøkt å distansere seg fra deler av den avtalen “paradigmeskiftet” utgjør. Selv om bevegelsene først og fremst har foregått innenfor rammene av den samme avtalen, så har det uansett medført både forvirring og en del spreke manøvre. Socialdemokratiets leder, Mette Fredriksen, har uttalt at de internerte gjerne må få lage maten selv, så lenge de ikke får kontantytelser. To av statsminister Lars Løkke Rasmussens støttepartier i regjering, Liberal alliance og De konservative, har sagt at de vil lempe på reglene på senteret. Folketingsrepresentant Laura Lindahl fra Liberal Alliance sier til Politiken at de ikke kan være bekjent av psykisk mistrivsel av barn .

Også statsminister Lars Løkke Rasmussen og Venstre har vurdert å åpne for at foreldre selv kan stå for matlagingen ved utreisesenteret, men fikk ikke støtte fra sin egen innvandringsminister, Inger Støjberg, som vi i Norge kjenner best som Sylvi Listhaugs forbilde i tiden hun var innvandrings- og integreringsminister. Hun har gjort innstramminger i innvandringspolitikken til sitt varemerke, og uttalte at “Vi må lage noen rammer som gjør at man også på egen kropp kan kjenne at nå skal man forlate Danmark”

De færreste politikere vil assosieres med en politikk som etterlater barn psykisk syke og feilernærte, og med det havnet danskene med ett i en situasjon der partiene de siste ukene har forsøkt å distansere seg fra deler av den avtalen “paradigmeskiftet” utgjør

Samtidig som dette har utspilt seg, har den høyreekstreme provokatøren Rasmus Paludan og hans enkeltmannsparti Stram kurs demonstrert og brent koraner surret i bacon i ett sett. Det har gitt både temperatur og resultater, og plutselig ligger det an til at han kan komme inn på Folketinget og få faktisk påvirkning på dansk politikk.

Det kan virke som om det rett og slett ble for mye. At det gikk opp for stadig flere vanlige dansker at “paradigmeskiftet” i praksis medfører en politikk som er strengere enn det de er komfortable med. I Danmark har innstramminger i asylpolitikken blitt flere ganger blitt feiret med kake av innvandringsministeren. Etter den siste tids diskusjon om kostholdet for de internerte ved Sjælsmark gir nok minnet om ministerens kakestunt mange en ekkel smak i munnen. Koranbrenneren Rasmus Paludan og Stram Kurs har ikke gjort bismaken enklere å overse.  Det danske sivilsamfunnet har mobilisert kraftig, og den siste tiden har det vært en rekke store markeringer mot “paradigmeskiftet” og mot rasisme i alle de store byene i Danmark. Motstand mot regjeringens asyl- og innvandringspolitikk og mot høyreekstremismen ser dermed ut til å kunne spille en særdeles viktig rolle for valgresultatet likevel. Det er likevel fortsatt vanskelig å vite hvordan dette vil vise seg på valgresultatet.

Socialdemokratiet og den røde blokken ligger fremdeles an til å få flertall, spørsmålet er hvordan styrkeforholdet mellom partiene blir. Dersom velgerne straffer Socialdemokratiet for det populistiske grepet de tok da de først valgte å kopiere høyresidens asyl- og innvandringspolitikk, og så vende kappen igjen da vinden snudde, kan danskene ende med ny kurs på dette feltet. De andre opposisjonspartiene kan dermed komme i posisjon, men under ledelsen av, eller i samarbeid med, et parti som det kan være vanskelig å ha tillit til at kommer til å holde stø kurs. Eller har noen særlig legitimitet å snakke om. Samtidig kan Stram kurs og Rasmus Paludan bli en faktor å regne med på den blå siden. Hvordan det vil kunne spille inn i en situasjon der flere av de nåværende regjeringskameratene – minus innvandringsministeren! – synes å være villige til å løsne på innstrammingspolitikken som fram til nå har preget dem er vanskelig å se for seg. Bildet ble ikke klarere av at statsministeren tydeligvis har mistet troen på et borgerlig samarbeid, og i siste liten har invitert til samarbeid på tvers av blokkene.

Vi mener selvsagt at Danmark ikke har godt av noen “stram kurs” nå, snarere er det behov for en helt ny kurs! Vi heier på det danske sivilsamfunnet og håper de blir hørt.

Mer om Danmark