Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

En skole har brukt et oppgavehefte fra 1976, som inkluderer en oppgave hvor elevene skal tegne en strek mellom ordet “neger” og en stereotyp framstilling av en afrikansk kvinne. Skolen har tatt selvkritikk, og vil slutte å bruke bøkene. Det er positivt.

N-ordets historikk er lang, så la meg bare ta to sentrale historiske momenter her:

Det er snakk om det ordet nordmenn under slavetiden brukte for å betegne mennesker som var eiendom – mennesker våre forfedre straffet eksempelvis ved å kutte av legemsdeler hvis de fant på å snakke tilbake til oss hvite. Jeg sikter her til den dansk-norske slavehandelen, ikke den amerikanske. Dette er hentet fra forordningene til guvernøren i Dansk Vestindia:

Det er snakk om det ordet nordmenn under slavetiden brukte for å betegne mennesker som var eiendom.

“§1: Hovedmænd for bortløbne eller bortløbende Negre skulle knibes 3 Gange med gloende Jern og derefter hænges. §2: Medskyldige i et Complot skulle miste et Been, med mindre Ejerne ville pardonnere dem med at miste et Øre og faae en Lussing af 150 Slag. §9: Den Neger, som i Onde løfter sin Haand mod en Blank, eller truer ham, eller giver ham knubbende Ord, skal uden Naade knibes 3 Gange og derefter hænges, om den Blanke det forlander, hvis ikke, da skal han miste sin Haand. §10: En retskaffen Blanks Vidne skal være nok imod en Neger, og om der var Formodninger i Sagen, maae Negren sættes på Tortur”

Senere, eksempelvis i etterkrigstiden, ble ordet gjerne oppfattet som mer nøytralt. Mange her til lands brukte det uten å mene noe ondskapsfullt med det, som en betegnelse for en gruppe mennesker. Reelt sett var det imidlertid ofte et ord for å betegne mennesker man visste lite om, som bodde langt unna og som man gjerne hadde nokså karikerte oppfatninger om, eller så på som primitive. At ordet var nøytralt, er derfor en sannhet med modifikasjoner. Det var et ord vel så mye for en karikert forestilling som for en gruppe mennesker.

Den aktuelle skoleoppgaven illustrerer dette ganske godt. Når oppgaven er at man skal forbinde n-ordet med et stereotypt bilde av en afrikansk kvinne – representativ for en type framstillinger det var mange av i Norge for noen tiår siden – anskueliggjør det hvordan dette ordet er forbundet med en viss historisk oppfatning av afrikanere.

Det er samtidig viktig å huske at personer med afrikansk bakgrunn stadig er blant dem som utsettes for mest diskriminering, om det så er i arbeidsmarkedet, på boligmarkedet, i møte med politiet, på utesteder eller på gata. De gamle fordommene fra flere hundre år med stereotypier om afrikanere, er ikke borte, og de preger fortsatt liv.

At ordet var nøytralt, er derfor en sannhet med modifikasjoner.

I vår tid er det slik at spesielt mange unge med afrikansk bakgrunn har bedt majoritetsbefolkningen og andre ikke-afrikanere om å styre unna dette ordet. Det skulle koste oss så lite. Noe av det merkeligste for meg, er å se hvordan noen personer med majoritetsbakgrunn stadig kjemper for å beholde ordet. I praksis kjemper de for å beholde retten til å omtale mennesker med et begrep de omtalte ikke ønsker, og et begrep som bærer med seg en lang historie med svært belastende assosisasjoner.

Strengt tatt burde majoritetsbefolkningen ivre for å legge ordet bak seg, med all den undertrykkelse og urett som er forbundet med det, en undertrykkelse og urett våre forfedre hadde ansvaret for, heller enn å klamre seg til det.

Kort sagt: Det er på tide å bevege seg videre – ikke fordi fordommene blir borte straks man slutter å bruke ordet, men som et steg i den merkelig lange prosessen med å anerkjenne opplevelsene og perspektivene til personer med afrikansk bakgrunn.

Bildet: Slaveskipet Fredensborg, malt av Ants Lepson.