Hva skal man tenke når en skribent var med på å gi penger til den drapsdømte nynazisten Ole Nicolai Kvisler?
Shoaib Sultan
Skribent
Shoaib Sultan
Skribent
Resett kom inn i det norske medielandskap som en høyreradikal blogg med milliardærstøtte, løselig forkledd som en seriøs avis. I begynnelsen skulle de forholde seg til Vær Varsom-plakaten som alle seriøse medier, men dette forsvant raskt da de fant ut at de faktisk måtte følge noen regler. Da lagde de like gjerne sin egen «Resett-plakat», ikke ulik andre «plakater» laget av øvrige høyreradikale medier.
Så vil noen spørre om det er riktig å plassere Resett i landskapet som en høyreradikal blogg. Det er et nettsted som foregir seg for å være en seriøs avis. De publiserer stadig vekk artikler fra NTB, for å skape et skinn av troverdighet rundt nettstedet. Imidlertid er det deres egen produksjon som er avslørende og som plasserer dem på ytre høyre fløy.
Det er deres egen produksjon som er avslørende og som plasserer dem på ytre høyre fløy.
Sent i går kveld publiserte Resett et blogginnlegg om hvordan nazismen egentlig hører hjemme på venstresiden. Det er lite som skiller innlegget fra de sedvanlige påstandene om dette i diverse kommentarfelt. Det vil si, bortsett fra avsenderen, Norvald Aasen. Ikke et navn som er kjent for de fleste, men vi snakker om en som har lang fartstid i diverse ulike miljøer på ytre høyre.
Man finner mer av lignende argumentasjon i et annet innlegg, publisert i dag, av redaktør Helge Lurås. Her presterer Lurås blant annet å skrive om antirasister på venstresiden: “De er en modernisert, verbal utgave av svartskjortene til Mussolini.” Intet mindre.
Tilbake til Norvald Aasen: På slutten av 1990-tallet satte Oslo-kvinnen Clara Weltzin opp et testamente hvor nettoverdien av salget av hennes leilighet i Oslo skulle fordeles til «personer eller organisasjoner som arbeider mot fremmedinnvandring til Norge». Hun utnevnte et råd/en komité på fire personer som skulle tre sammen etter hennes død og fordele midlene. De fire personene var Erik Gjems-Onstad, Bjarne Pettersen, Egil Karlsen og nevnte Norvald Aasen. Pettersen var aktiv i nynazistiske Nasjonalt folkeparti, de tre andre, inkludert Aasen, i Folkebevegelsen mot innvandring (FMI). Gjems-Onstad var, blant mye annet, også kjent som en apartheidtilhenger.
Norvald Aasen var med å gi penger til Kvisler, som ble dømt for drapet på Benjamin Harmansen.
En del av pengene ble for øvrig fordelt blant disse, noe som har skapt bitterhet og fiendskap, men det er en annen sak. Denne gruppen ga blant annet penger til Ole Nicolai Kvisler, som ble dømt for drapet på Benjamin Hermansen. Jeg gjentar: Denne gruppen, som Aasen var en del av, valgte å gi 250 000 kroner til en nynazist som først og fremst var kjent for et brutalt, rasistisk drap.
Dette betyr selvsagt ikke at Aasen eller andre i all ettertid skal være nektet muligheter til å ytre seg. Det betyr selvsagt heller ikke at Resett bærer noe som helst ansvar for hva Aasen tidligere har vært med på.
At Aasen, etter å ha vært med i en gruppe som var med på å honorere en drapsdømt nynazist, i en artikkel på Resett forsøker å bruke nazisme for å sverte venstresiden, blir imidlertid nokså paradoksalt. Og det gjør at Lurås’ tilsvarende forsøk på å framstille antirasister som svartskjorter, framstår i et heller spesielt lys.
Dette blogginnlegget hos Resett er del av et fenomen med avhistorifisering av nazismen, hvor man tar tak i navnet nazister bruker om seg selv, «nasjonalsosialisme», snur det og bruker det i et nokså absurd forsøk på å sverte antirasister. Vi ser at mange også bare bruker nazisme som er skjellsord for de man er uenige med, nær sagt uansett hvor antinazistiske de skulle være.
En ideologisk gjennomgang av nazismen viser imidlertid stor grad av overlapp med andre høyreekstreme ideologier, og plasserer den klart i dette landskapet. Vi ser også at det er på ytre høyre fløy i det politiske landskapet at nazister faktisk føler seg hjemme.
I sin iver etter å plassere nazismestemplet på andre glemte kanskje bloggeren hos Resett å sjekke eget bakspeil.
Forsøket fra Aasen – og for øvrig Lurås – er derfor et lettvint og gigantisk feilspor. Med dette og andre innlegg fra høyreekstreme aktører plasserer Resett seg selv i det høyreradikale landskapet. I sin iver etter å plassere nazismestemplet på andre, glemte kanskje bloggeren hos Resett å sjekke eget bakspeil.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.