Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

De siste dagene har flere artikler på nettstedet Resett rettet fokus mot politijurister og dommere som har deltatt i behandlingen av saker som gjelder hatefulle ytringer, med oppfordring om å henge dem ut «med de negative konsekvensene dette måtte få på det sosiale plan for politijuristene og deres pårørende.» Redaktør for nettsiden, Helge Lurås, har gått ut og uttalt at dette er noe å vurdere.

Også dommerens antatte ektemann navngis i kommentarfeltet.

Bakgrunnen for oppfordringen er en sak i Bergens tingrett, der en kvinne nylig ble dømt for å ha omtalt en kjent samfunnsdebattant med afrikansk bakgrunn som en “korrupt kakerlakk”. I artikkelen Resett publiserte om saken, er navnene på de som deltok i behandlingen av saken nevnt, noe som har resultert i kommentarfelt-kommentarer som går langt i å omtale privatlivet til kvinnen som var dommerfullmektig i saken i negative ordelag. Nærmere bestemt handler kommentarene om at hun skal være gift med en person med bakgrunn fra et muslimsk land, og at dette medfører at hun ikke er nøytral. Også dommerens antatte ektemann navngis i kommentarfeltet:

“Kvinnelige dommere og kvinner i andre posisjoner. Oj oj oj hvor de skal angre bittert en dag! Håper mennene rundt dem husker dette og overlater dem i islamistenes hender når den dagen kommer.”

“Måtte denne dommen og de ansvarlige for den aldri glemmes!!!”

Slike “kvasirettssake[r] mot ytringsfriheten” “leder opp til revolusjoner og da kan det brenne under føttene på noen hver”.

Kommentarene over får medierettsadvokat Jon Wessel Aas til å reagere:

– Enkelte av disse eksemplene går direkte på vedkommende dommers person og spekulasjoner rundt ektefellens etnisitet/religion som grunnlag for å trekke i tvil dommerens motiver. Andre antyder at slike domfellelser vil kunne føre til represalier. Dette er eksempler som i alle fall beveger seg i det landskapet som kan rammes av noen bestemmelser i straffeloven, sier medierettsadvokat Jon Wessel-Aas.

Dette er eksempler som i alle fall beveger seg i det landskapet som kan rammes av noen bestemmelser i straffeloven.

Han viser til at det i straffeloven finnes en spesialbestemmelse til beskyttelse av offentlige tjenestepersoner. Den rammer «[d]en som ved skjellsord eller annen utilbørlig atferd forulemper en offentlig tjenestemann under eller på grunn av utføringen av tjenesten». En annen bestemmelse verner aktører i rettsvesenet (dommere, advokater, vitner med flere) mot vold, trusler eller annen rettsstridig adferd som er egnet til å påvirke dem som aktører eller som gjøres som gjengjeldelse for deres handlinger som aktører.

Må tåle omtale

Wessel-Aas understreker at en offentlig tjenesteperson i utgangspunktet må tåle å bli omtalt som den som tar ut tiltale i en sak fordi dette er en offentlig opplysning. Omtale blir først problematisk dersom fokus blir på  personlige forhold hos den som omtales:

– Det hører under enhver borgers ytringsfrihet å kunne omtale både tiltalebeslutningen og navnet på den politijuristen som er ansvarlig for beslutningen. Det er selvsagt også innenfor ytringsfriheten å kritisere både lovgivningen og påtalemyndighetens anvendelse av den. Dersom fokus rettes mot den aktuelle politijuristens person, kan ytringsfriheten begrenses av flere bestemmelser. Det gjelder for eksempel dersom slike opplysninger blir publisert i en kontekst der det for eksempel oppfordres til å utsette vedkommende politijurist personlig for ubehageligheter og/eller i verste fall straffbare handlinger. Da vil publiseringen kunne rammes av straffelovens bestemmelser om henholdsvis enten såkalt hensynsløs atferd eller oppfordring til straffbare handlinger, sier Wessel-Aas, og fortsetter:

– Rettspraksis viser at terskelen for hva som regnes som en forulempning i bestemmelsens forstand, er ganske lav.  Disse bestemmelsene vil nok i praksis særlig ble aktuelle for ytringer som publiseres av publikum i kommentarfeltene under eventuelle artikler som fokuserer på den enkelte politijurist personlig, i forbindelse med kritisk omtale av den tiltalebeslutning som er tatt. Den som er redaktør for en slik nettside vil da etter omstendighetene kunne bli strafferettslig medvirkningsansvarlig, avslutter Wessel-Aas.

NB. Antirasistisk Senter har ved noen anledninger benyttet Jon Wessel Aas som advokat.