Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Det islam- og innvandringskritiske nettstedet Document.no har invitert den svenske kunstkritikeren Lars Vilks til å komme og holde et innlegg hvor han forsvarer Dan Park, som presenteres på nettstedet som en kunstner som «ble dømt til et halvt års fengsel for noen collager han laget.»

Dette innlegget skal holdes på et møte som finner sted ved Deichmanske hovedbibliotek. Hva er så disse «collagene» Park har laget? Park har laget bilder av Hitler med en tornekrone, med påskriften «Han døde for våre synder»; Hitler tegnet som Jesus, bærende på et hakekors; bilder av konsentrasjonsleirfanger påtegnet partyhatter og mer klassiske antisemittiske tegninger. I tillegg til disse er det trusler rettet mot spesifikke personer, med oppfordringer om å skyte, henge eller bombe disse. Bilder av personer tegnet inn i en bombe med lunta antent, og teksten «bomb the Rasse» , et geværsikte tegnet inn på ansiktet til meningsmotstandere, tegning av politikere som blir stukket med kniv, eller tegninger av navngitte personer med renneløkke rundt halsen kan vanskelig forstås som noe annet enn dette. At dette er gjort mot personer som ble kjent nettopp fordi de har opplevd angrep fra meningsfellene til Park, gjør det ikke bedre.

Vi finner også bilder av barnevogner med babyer med Osama bin Laden-hoder, og bilde av folk med afrikansk avstamning med tekster som beskriver dem som «niggere», «crazy svartskalle» etc. Et av de mest støtende verkene er kanskje likevel et bilde av Anders Behring Breivik som gjør sin fascistiske hilsen foran et geværsikte, med påskriften «Fight the power». At arrangementet skal finne sted bare et steinkast unna der Breivik sprengte bomben mot regjeringskvartalet, gir en ekstra besk smak i munnen. Parks har også utmerket seg med hyllester til en rekke ulike massemordere.

Av andre «kunstneriske» påfunn er kanskje den mest usmakelige, og en av de mest truende, at en gassbeholder med påskriften Zyklon B ble lagt igjen utenfor den jødiske kapellet i Malmø. Zyklon B var altså, for de som ikke skulle vite det, gassen som ble brukt i gasskamrene i Auschwitz av nazistene da de gjennomførte folkemordet sitt.

Det er ikke bare gjennom disse plakatene at Park har utmerket seg med nazisympatier, han har også deltatt på arrangementer i regi av «Svenskarnas parti», et svensk nazistisk politisk parti.

Det er flere ledd her en kan velge å problematisere. At Park må anses som en nazist, er et faktum det er vanskelig å diskutere imot. At Vilks, som selv først og fremst er kjent for en karikaturtegning av muslimenes profet, men som også har tegnet griser med jødiske trekk som er i tråd med gammel, antisemittisk hatpropaganda, velger å forsvare en slik «kunstner», er kanskje ikke så overraskende.

At document.no, som i motsetning til flere andre slike nettsteder har hatt en mer anstendig tone, velger å invitere Vilks for å holde en forsvarstale for Park, er synd, skuffende og høyst problematisk.

Det er imidlertid det siste leddet som er det mest problematiske. Tross skuffelsen over valget de tar, er standpunktene til Document eller Vilks ikke ukjente. Vilks forsvarer Park som «kunstner», men at kunsten består av nazistiske og rasistiske «kunstverk», er for ham ikke problematisk nok. Det bør det derimot være for samfunnet for øvrig. At Document ser det som et ytringsfrihetsspørsmål er kanskje ikke så rart for dem av oss som har fulgt nettstedet over lengre tid, men samfunnet for øvrig bør også her ha et klarere blikk.

Det mest problematiske er imidlertid at folkebiblioteket, som skal kunne være et sted hvor toleranse skal stå i sentrum, skal åpne sine dører for at det voldsdyrkende, hatefulle og intolerante skal slippe inn. Dette forsøkes gjort om til en ytringsfrihetsdebatt, det er det vitterlig ikke! Trusler mot personer og grupper bør ikke få bruke ytringsfriheten som skjold. Når hatefulle ytringer slipper til, ser vi at ytringsfriheten begrenses, fordi mange vil velge å trekke seg ut av debatten grunnet hets og sjikane. Biblioteket bør derfor nekte arrangementet å finne sted, nettopp fordi det skal være et sted som dyrker toleranse og ytringsfrihet. Dette arrangementet fremmer ingen av delene.

Biblioteksjef Kristin Danielsen har i intervjuer (Klassekampen 15.10.) sammenlignet bibliotekenes samfunnsansvar med avisenes redaktøransvar. Sammenligningen er ikke ueffen, men biblioteksjefen bommer på målet når hun mener at å avvise et slikt arrangement er å sammenligne med en avis som nekter å publisere et innlegg den er uenig med. Den mer åpenbare sammenligningen er om en hyllest til en massemorder, eller en oppfordring til drap, har krav på å bli trykket i en avis. De fleste redaktører har bedre vett enn å la noe slikt slippe til under ytringsfrihetsparaplyen. Det bør biblioteksjef Danielsen også ha!