Mari Linløkken

Fungerende (og tidligere) nestleder ved Antirasistisk Senter, og en av de opprinnelige stifterne av Senteret.

Skribent

Fra sin spede begynnelse til i dag, har senteret vært en viktig dagsordensetter, lobbyist og mobiliseringsplattform. Antirasistisk Senter har utrettelig arbeidet mot rasisme gjennom juridisk innsats, offentlig mobilisering og dokumentasjon.

2024 er markeringens år. Ikke fordi 40 års innsats har fjernet rasismen i det norske samfunnet. Vi gjør det for å inspirere oss alle til videre innsats. Det skal vi gjøre gjennom en rekke arrangementer hele jubileumsåret. Men først, la oss ta et tilbakeblikk og se på noen av høydepunktene fra vår reise.

Da vi ble til
Antirasistisk Senter ble etablert i 1984, men forarbeidet begynte allerede i 1979 med IMMIGRANTEN-kollektivet og utgivelsen av Tidsskriftet IMMIGRANTEN. Kollektivet, bestående av studenter fra ulike bakgrunner, satte fokus på diskriminering og rasisme. IMMIGRANTEN-kollektivet bestemte i oktober 1983 at opprette et senter for antirasistiske aktiviteter bestående av tidsskriftet, nærradio og en aksjonsgruppe. Det ble besluttet at Khalid Salimi skulle lede senteret, og visjonen ble virkeliggjort med innflytting i lokaler i Stenersgata 1 i oktober 1984.

IMMIGRANTEN-kollektivet bestemte i oktober 1983 at opprette et senter for antirasistiske aktiviteter bestående av tidsskriftet, nærradio og en aksjonsgruppe.

Innvandringsstopp og eskaleringen av rasisme
Etter innvandringsstoppen i 1975 eskalerte rasisme og diskriminering. Diskriminering og trakassering var særlig i etterkant av innvandringsstoppen, på bolig- og arbeidsmarkedet, og på gata, forekom mer og mer, og nådde avisspaltene og NRK. Dette ble imidlertid utelukkende forklart med trekk ved innvandrerne selv. Innvandringsstoppen hadde store konsekvenser for utenlandske studenter, som mistet arbeidstillatelsen, og for praksisen med hvilke grupper som fikk unntak for restriksjonene på innreise og arbeidstillatelse. Senteret arbeidet for å endre forståelsen av rasisme som et bredere sosialt problem i det norske samfunnet. 

(Bildetekst: F.v. Plakat “Vold er ikke min kultur” (1993), Plakat 10-årsjubileum (1988), lokalene Antirasistisk Senter flyttet inn i 1983.)

Radioen som ble vår stemme
Da muligheten åpnet seg for radiosendinger utenfor NRK, gikk IMMIGRANTEN-kollektivet, der ingen noensinne hadde laget radio, friskt i gang med sendinger fra 17. oktober 1982. Radio Immigranten ble en av de første nærradioene på lufta, med sending to timer i uka, på norsk, engelsk, urdu og punjabi. Radioen ble et opplæringssted for kommende journalister, politikere og kulturarbeidere, og på 90-tallet, da radioen skiftet navn til Tellus, også et arnested for hip-hop-artister. Radioen besto av en rekke selvstendige redaksjonsgrupper, det var sendinger på urdu, hindi, tyrkisk, spansk og engelsk, det var nyhetssendinger og innringningsprogrammer, kultur- og magasinprogrammer, musikkredaksjoner og ungdomsredaksjoner. På det meste hadde radioen 47 ukentlige sendetimer, 100 medarbeidere og 11 språk.

Radioen ble et opplæringssted for kommende journalister, politikere og kulturarbeidere, og på 90-tallet, da radioen skiftet navn til Tellus, også et arnested for hip-hop-artister.

Radio Immigranten ble et sentralt medium for Senteret. Etter navneendringen til Tellus Radio på 1990-tallet, ble radioen en innflytelsesrik stemme i kulturlivet, spesielt innenfor hip-hop, helt frem til 2007 da den ble lagt ned på grunn av mangelen på økonomisk støtte, ironisk nok i det regjeringsproklamerte mangfoldsåret.

Økt fokus på barn og unge
Med oppstarten av nærmiljøsentral på tidlig 90-tallet, fikk vi en base for utvikling av arbeid retta mot ungdom. Dette resulterte i ungdomsavdelingen Agenda X, med videre knoppskytinger, som JobbX og friluftsorganisasjonen WildX. Med skrivekurs, fotoutstillinger, sommerleire og en rekke andre aktiviteter har Senteret styrket sitt fokus på barn og unge med minoritetsbakgrunn, sørget for en plattform å utvikle nye stemmer, og kjempet mot stigmatisering og diskriminering av de yngste og mest sårbare av oss.

Vi var der…

Da Arne Myrdal i «Folkebevegelsen mot innvandring» skulle innta Youngstorget 9. november 1991, mobiliserte vi et folkehav som vendte han ryggen. Da Høyesterett frikjente Boot Boys-lederen Terje Sjølie for brudd på rasismeparagrafen i en tale på Askim torg 18. august i 2000, tok Det mosaiske trossamfund og Antirasistisk Senter saken til FNs rasediskrimineringskomite. Komiteen ga klagerne medhold i at Norge ikke hadde oppfylt forpliktelsene etter rasediskrimineringskonvensjonen, noe som førte til en styrking av § 135 a. Etter drapet på Benjamin Hermansen mobiliserte vi, sammen med Røde Kors, til dengang den største markeringen i Norge. Den iskalde januarkvelden møtte 40 000 mennesker opp på Youngstorget og gatene i Oslo.

(Bildetekst: F.v. Pressemelding om nynazister (1987), demonstranter viser ryggen til Arne Myrdal på Youngstorget (1991), løpeseddel for fakkeltog mot rasisme etter drapet på Benjamin Hermansen (2001))

Vi var der da, vi er her nå, og før vi tar reisen videre skal vi markere 40 år kompromissløs kamp for mangfold og likeverd.

Jubileumsåret 2024 skal markeres med en rekke arrangementer som konferanser, konserter og en historisk utstilling som speiler senterets bidrag og påvirkning. Jubileet omfatter blant annet en jubileumskonferanse den 18. januar, en konsert arrangert av Agenda X den 24. februar, en historisk utstilling våren 2024, og lanseringen av et festskrift, “101 meninger om Antirasistisk Senter og antirasisme”.

Vi var der da, vi er her nå, og før vi tar reisen videre skal vi markere 40 år kompromissløs kamp for mangfold og likeverd.

Se fullstendig oversikt over innhold og program på antirasistisk.no (løpende oppdateringer kommer – så følg med)