Sara Andersen og Veera Mo

Ekstern Skribent

Danmark er nemlig i ferd med å konsolidere en ny asylmodell, med et uttalt mål om null spontane asylsøkere til landet, og å etablere asylsentre i afrikanske vertsland. Det har blitt sterkt fordømt av den Afrikanske Union, som mener at forslaget  bygger på fremmedfrykt og ansvarsfraskrivelse.

En varm fredag i juli demonstrerte mange utenfor danske ambassader i en lang rekke europeiske byer. Protestene fulgte den langvarige sit-in demonstrasjonen foran Danmarks folketing i København, som ble avsluttet den 29. juni. Der har opptil flere hundre demonstranter samlet seg daglig siden 18. mai.

Tre krav sto tydelig på hvite bannere: Anerkjenn at Damascus og Syria ikke er trygge. Nei til paradigmeskiftet. Slutt å leke med våre liv og våre barns liv og framtid.

Demonstrasjonene er en reaksjon på den danske regjeringens beskjed til syriske flyktninger i landet om å forberede seg på å reise tilbake. Danmark blir dermed det første landet i EU som vil returnere syriske flyktninger. Vedtaket er begrunnet i en ny sikkerhetsvurdering av Damascus og hovedstadsområdet Rif Damascus. Danske myndigheter har tolket rapporter fra Syria-eksperter og analytikere til at området nå er trygt. Men tolkningen er svært omstridt: 11 av 12 eksperter som bidro til de såkalte Country of Origin-rapportene sier seg uenige i konklusjonen. Likevel risikerer rundt 500 dansk-syrere nå å miste oppholdstillatelsen sin. 

Så langt har 39 personer fått endelig avslag. De som har mistet eller står i fare for å miste beskyttelse har som hovedregel fått asyl på grunn av krigstilstander, altså det som kalles “generelt grunnlag”. Vedtaket har fått sterk kritikk internasjonalt, spesielt fra FN og organisasjoner som Amnesty International. Det har også vært demonstrasjoner utenfor danske ambassader, fra Oslo til New York, til Berlin og London. 

Syria-vedtaket er nemlig del av en mer langvarig utvikling i dansk flyktningpolitikk. Det såkalte paradigmeskiftet fra 2018 la et viktig grunnlag for innstrammingene, med en rekke lovendringer som berører asyl- og innvandringspolitikk. For eksempel innebærer det at oppholdstillatelse for asylsøkere som grunnregel skal være midlertidig. Hjemreise skal dessuten skje så snart som mulig, med mindre det er direkte i strid med Danmarks internasjonale forpliktelser. 

Nå har også den Afrikanske Union fordømt en annen del av den danske asylmodellen, nemlig forslaget om at alle asylsøkere til Danmark skal oppholde seg i tredjeland gjennom asylprosessen. I uttalelsen peker AU på at forslaget innebærer utvidet dansk kontroll over afrikanske grenser, og kan oppmuntre andre vestlige land til å fraskrive seg ansvar for fordeling av flyktninger. 

Syria-vedtaket er nemlig del av en mer langvarig utvikling i dansk flyktningpolitikk. Det såkalte paradigmeskiftet fra 2018 la et viktig grunnlag for innstrammingene, med en rekke lovendringer som berører asyl- og innvandringspolitikk. For eksempel innebærer det at oppholdstillatelse for asylsøkere som grunnregel skal være midlertidig. Hjemreise skal dessuten skje så snart som mulig, med mindre det er direkte i strid med Danmarks internasjonale forpliktelser. 

– Vi er mest opptatt av å si nei til paradigmeskiftet, sier Mohammad Ziad. 31-åringen var blant initiativtakerne til demonstrasjonen, fra organisasjonen Syriske Forening Danmark. – Før paradigmeskiftet kunne man få permanent opphold i Danmark etter fem år, og statsborgerskap etter syv år. Men lovendringene har tilbakevirkende kraft, og plutselig kan du ikke søke likevel, forteller Ziad. Nå må man nemlig søke om å fornye oppholdstillatelsen sin annethvert år.

Midlertidigheten fører med seg stress og bekymring. Spesielt fordi det innebærer regelmessige intervjuer med utlendingsmyndighetene. 

– Livet ditt stopper annethvert år. Det føles som du kan kastes ut når som helst. Det spiller ingen rolle hvor lenge du har studert her, jobbet her, om barna dine bare snakker dansk, forteller Ziad.

Flere av flyktningene har dessuten vært gjennom traumatiske hendelser som de nå må gjenfortelle regelmessig. Rasha Omar kom til Danmark i 2014 og var nylig gjennom en slik samtale, med håp om å fornye oppholdstillatelsen sin. Nå er hun redd for at hun og hennes to voksne barn skal miste oppholdstillatelsen, som går ut i januar neste år. Både hun og barna fikk traumebehandling i ett år etter ankomst fra Syria. I samtalen måtte Rasha igjen fortelle om traumatiske hendelser.

– Jeg ble håndtert som om jeg var en ny asylsøker, og spurt om mange ting jeg har brukt mye tid på å glemme og helbrede meg for, forteller Omar. – Det var spesielt vanskelig for meg fordi faren min døde i Syria fire dager før samtalen. 

Flere venner og bekjente av Omar har allerede fått avslag på søknadene om fornyet oppholdstillatelse. Noen har anket beslutningen. Men ifølge Ziad er det ingen syrere som har gått med på å dra til de såkalte utreisesentrene, der flyktninger eller asylsøkere skal oppholde seg dersom de ikke vil samarbeide med danske myndigheter om å forlate landet innen 30 dager. Det er nemlig slik at de syriske flyktningene ikke kan tvangsutsendes fra Danmark, siden den danske regjeringen ikke formelt anerkjenner Assad-regimet som legitimt og ikke har diplomatiske forbindelser til landet. 

Et særlig alvorlig eksempel støttenettverket viser til er da en frihetsberøvet (beboer) på Ellebæk ble sendt inn i nabocellen av vaktene for å undersøke om naboen hadde begått selvmord. Slike historier er det mange av, og støttenettverket understreker alvorlighetsgraden av beboernes psykiske og fysiske helse.

På sikt blir de som får endelig avslag sendt til et utreisesenter, uten muligheter for utdanning eller jobb. Hvor lenge de må bli der er uvisst. 

Metoder for å avskrekke

Den nye politikken skal bidra til å avskrekke nye asylsøkere og migranter. Allerede før det såkalte paradigmeskiftet ble flere innstramninger innført. Målet var å begrense antall spontane asylsøkere til Danmark, spesielt i forbindelse med den såkalte flyktningkrisen i 2015-16. 

Siden da har politikken utviklet seg på flere felt. Tre typer oppholdssted for asylsøkere og migranter kan illustrere utviklingen, mener professor Zachary White ved universitetet i København:utreisesentre, midlertidige boliger, og teltleirer. 

Såkalte “udrejse- eller udlændingecentre” er tuftet på frihetsberøvelse. Det blir en form for straff for dem som ikke reiser ut av landet frivillig eller av ulike grunner ikke kan returneres. Et eksempel er Kærshovedgård, som er drevet av Kriminalomsorgen. Kærshovedgård ble etablert i 2016 i et tidligere fengsel. Det fungerer som bosted for mennesker med endelig avslag på asylsøknad, eller som av ulike grunner ikke får oppholde seg lovlig i Danmark. Et annet senter, Ellebæk udlændingecenter, er gjenstand for sterk kritikk. Den europeiske komiteen for forebyggelse av tortur har beskrevet forholdene som svært skadelige. I fjor uttrykte en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner sin bekymring om senteret, og viste til elendige forhold for beboere, selvmord og isolasjon fra omverdenen.

Et særlig alvorlig eksempel støttenettverket viser til er da en frihetsberøvet (beboer) på Ellebæk ble sendt inn i nabocellen av vaktene for å undersøke om naboen hadde begått selvmord. Slike historier er det mange av, og støttenettverket understreker alvorlighetsgraden av beboernes psykiske og fysiske helse.

Mottakene er del av en større trend mot sterkere eksternalisert grenseforvaltning i samarbeid med private eller statlige aktører.

Å bosette flyktninger på midlertidige bosteder fra begynnelsen av, er ansett som et motivasjonsfremmende virkemiddel. Det illustrerer den nye prioriteringen av hjemreise i asylpolitikken. Den nye midlertidigheten har kommet gradvis, sammen med både retoriske og materielle endringer i sosiale ytelser for asylsøkere. I 2002 het sosialstønaden “starthjælp”, i 2015 ble navnet endret “integrationsydelse”, og i 2020 til “hjemrejseydelse”. Med paradigmeskiftet i 2018 kom også en reduksjon i pengebeløpet en får som asylsøker eller med midlertidig opphold. 

Teltleirene er en mer symbolsk utvikling. De ble tatt i bruk i 2015 da Danmark registrerte 21.316 asylsøknader. Leirene var omdiskutert fra første stund og ble avviklet etter kun ett år, og kan dermed sies å være mislykket. Samtidig mener professor Whyte at de kan sies å ha oppfylt målet sitt, nemlig å vise potensielle asylsøkere at Danmark ikke ønsker dem velkommen. 

Slike symbolske virkemidler er det flere eksempler på. I 2016 rykket den danske staten inn flere annonser i libanesiske aviser. De advarte om hvor vanskelige forhold det var for asylsøkere i Danmark, og rådet potensielle asylsøkere fra å reise. Norske UDI brukte lignende metoder i november 2015, med en rekke Twitter-poster der særlig afghanske asylsøkere ble frarådet å reise over Storskog. Danske myndigheter vedtok også den berømte “smykkeloven” i 2016. Den danske staten fikk hjemmel til å inndra smykker, kontanter og andre verdisaker over en viss sum som kompensasjon for flyktningenes opphold. I realiteten ble loven svært lite brukt. Enda mer kontroversielt var forslaget om et nytt hjemreisesenter på øyen Lindholm, som tidligere var brukt til forskning på dyresykdommer. Planene ble senere forkastet. Alle disse tiltakene er eksempel på “negativ nasjonal markedsføring”, ifølge professor Thomas Gammeltoft-Hansen. Målet er å avskrekke potensielle asylsøkere. 

Asylmottak i utlandet

En annen del av den nye danske asylpolitikken er mottakssentre for asylsøkere i utlandet. I juni 2021 ble en ny dansk lov vedtatt. Den vil flytte hele asylprosessen ut av Danmark. I praksis vil dette bety at asylsøkere til Danmark må oppholde seg i et tredje land under behandlingstiden. Etter planen skal de nemlig ikke få opphold i Danmark, uansett om asylsøknaden blir innvilget. De skal fortsette å oppholde seg i tredjelandet, som også vil ha ansvar for retur ved avslag

Mottakene er del av en større trend mot sterkere eksternalisert grenseforvaltning i samarbeid med private eller statlige aktører. Listen med eksempler er lang, og strekker seg fra Australias “Pacific Solution” til Frontex, avtalen mellom EU og Tyrkia, og EUs støtte til den libyske kystvakten. Eksternaliseringen er ikke nødvendigvis lovstridig i seg selv, men de nevnte avtalene er alle knyttet til alvorlige brudd på menneskerettigheter og frihetsberøvelse av flyktninger og migranter.

Danske politikere har foreslått asylsentre i utlandet flere ganger, først i 1986 og senere i 1995. Men det er først nå forslaget har blitt vedtatt, og at potensielle mottakerland stiller seg positive til forslaget. Danmark har nylig inngått en intensjonsavtale med Rwanda. 

Den nye danske asylmodellen er et sammensurium av innstramminger og byråkratiske prosedyrer. Midt oppi det hele blir liv snudd på hodet, og usikkerheten råder. 

Vedtaket har høstet massiv kritikk. FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, mener loven kan vanskeliggjøre internasjonalt samarbeid og kan være i en juridisk gråsone når det gjelder internasjonale avtaler og bestemmelser for asylsøkere og flyktninger nedfelt i folkeretten. Professor Whyte og Professor Martin Lemberg-Pedersen ved Universitetet i København mener dessuten at forslaget vil ha uønskede konsekvenser. Blant annet kan det føre til flere papirløse som forsøker å omgå systemet (og dermed forsvinner), og strengere oppbevaring av asylsøkere i ulike sentre.  

Demonstrasjonene både i og utenfor Danmark er et tydelig tegn på at det er sterk motstand mot den nye danske asylmodellen. Endringene har bygget seg opp over tid, og er i ferd med å konsolidere seg gjennom de spisse innstrammingene til de regjerende Socialdemokraterne. 

Liv og framtid står på spill. Det er usikkert hva neste steg blir, og hvordan det vil ramme andre. Frykten for å bli rammet i framtiden er reell, også de som ikke er direkte berørt i dag. Situasjonen til syrerne som Danmark ikke vil ha blir et eksempel til skrekk og gru. Sammen med målet om null spontane asylsøkere og asylmottak i tredjeland blir helheten brutal. 

Den nye danske asylmodellen er et sammensurium av innstramminger og byråkratiske prosedyrer. Midt oppi det hele blir liv snudd på hodet, og usikkerheten råder. 

– Politikerne tenker ikke på våre liv, vår framtid, eller hva vi har opplevd, sier Rasha Omar. Mohammad Ziad sier seg enig. Selv om de demonstrerte lenge utenfor folketinget, opplevde han at de ikke fikk støtte eller oppmerksomhet fra politikerne. Da blir det vanskelig å få kravene innfridd. Protestene fikk også svært lite oppmerksomhet i dansk media. 

Demonstrasjonene utenfor danske ambassader, og sit-in protesten utenfor folketinget er avsluttet for denne gang. Men kravene består. For selv om de ikke har lykkes i å skape endringer i dansk flyktningpolitikk ennå, har de tross alt mobilisert hundrevis av mennesker fra København til Oslo og Dublin for en annerledes asylpolitikk. For kampen for rettigheter og trygghet og mot den nye asylmodellen har knapt begynt.