Antirasistisk Senter viser til den pågående saken om rasistiske ytringer fremsatt av Fremskrittspartiets politiske rådgiver Hårek Hansen. Vi viser særlig til nyhetssaker publisert 4. mai 2026, hvor politiet bekrefter at forholdet er anmeldt, og at ytringene vil bli vurdert med sikte på å avklare om det skal iverksettes etterforskning.
Det er grunn til å undersøke ytringene etter straffeloven § 185 om hatefulle ytringer. Vi støtter anmeldelsene og anmoder politiet om å iverksette etterforskning.
Det rettslige utgangspunktet
Straffeloven § 185 rammer offentlig fremsatte diskriminerende eller hatefulle ytringer, blant annet ytringer som truer, forhåner eller fremmer hat mot personer eller grupper på grunn av etnisitet eller nasjonal opprinnelse. Bestemmelsen skal beskytte mennesker mot grovt krenkende ytringer som angriper dem på grunnlag av hvem de er, eller hvilken gruppe de tilhører.
Ytringenes innhold
Uttalelsene i denne saken ligger i kjerneområdet for det § 185 er ment å ramme. De retter seg uttrykkelig mot «pakistanere» som gruppe, og dermed mot et vernet diskrimineringsgrunnlag. I TV 2s lydopptak omtales pakistanere som «målbart minusvarianter», og det sies at pakistanere «helst ikke» bør få flere barn. Høyesterett har lagt til grunn at innholdet i rasistiske ytringer må vurderes ut fra hvordan en alminnelig tilhører vil oppfatte utsagnet i den konkrete sammenhengen. Der ytringene har karakter av sjikane og ikke bidrar til saklig meningsutveksling, står ytringsfrihetsvernet svakere.
Ytringene i denne saken kan vanskelig karakteriseres som saklig politisk meningsutveksling. Det er uttalelser som deler mennesker inn i høyere og lavere verdi, og som fremstiller en etnisk gruppe som mindreverdig. Innholdet har et tydelig dehumaniserende preg. Ytringene knytter gruppens verdi til en påstått målbar mindreverdighet og uttrykker et ønske om å begrense gruppens reproduksjon. Etter vår vurdering er dette grovt nedsettende, rasistiske og hatefulle ytringer rettet mot en etnisk gruppe. Ordbruken, sett sammen med utsagnet om at pakistanere «helst ikke» bør få flere barn, gir klare assosiasjoner til eugeniske og rasehygieniske forestillinger om at enkelte grupper av mennesker har lavere verdi eller dårligere egenskaper enn andre.
Offentlighetsvilkåret
Offentlighetsvilkåret må vurderes konkret, i lys av hvordan og i hvilken kontekst ytringene ble fremsatt. Ytringene ble fremsatt på et utested i Oslo i forkant av Frps landsmøte, i en setting der flere var til stede ved bordet, og hvor de involverte visste at de snakket med journalister fra TV 2. TV 2 beskriver at journalistene presenterte seg som journalister, at flere Frp-ansatte kom til bordet utover kvelden, og at samtalen fant sted i et lokale kjent som samlingssted for politikere og presse.
Det avgjørende er ikke bare hvor mange som faktisk hørte ytringene i øyeblikket. Etter straffeloven § 10 er en ytring også offentlig når den er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer. Lovens forarbeider presiserer at dette alternativet gjelder alle typer budskap, uavhengig av innhold og formidlingsform, også muntlige ytringer. Det sentrale er ikke hvordan budskapet er formidlet, men om det er fremsatt på en måte som gjør det egnet til å nå et større antall personer.
Når en politisk rådgiver fremsetter slike uttalelser til journalister som har presentert seg som journalister, i en politisk og pressepreget setting, mener vi at ytringene var fremsatt på en måte som gjorde dem egnet til å nå et større antall personer, og dermed «offentlige» i straffelovens forstand. Den etterfølgende publiseringen er ikke alene avgjørende for offentlighetsvurderingen, men den underbygger at spredningsfaren var reell og påregnelig.
Skyldkravet
Også skyldkravet fremstår oppfylt. Forsett fremstår nærliggende, og i alle fall mener vi at ytringene ble fremsatt grovt uaktsomt. Det er særlig relevant at Hansen, konfrontert med hvordan uttalelsene fremstår, svarer: «Jeg driter i om folk kaller meg rasist» og at han på spørsmål om hvor lenge han har ment dette, svarer: «Alltid». Dette taler mot at det var en ren glipp eller en ubetenksom spøk, og taler klart for at han var klar over hvordan ytringene kunne bli oppfattet, men likevel valgte å fremsette dem. Sett i lys av omstendighetene beskrevet over, herunder at han visste at han uttalte seg til journalister, fremstår skyldkravet etter vår vurdering som oppfylt. At han i ettertid omtaler det som «dumt fyllerør», «humor» eller «barnslig provokasjon», rokker etter vårt syn ikke ved den vurderingen.
Samlet vurdering
Samlet sett mener vi at vilkårene i straffeloven § 185 fremstår oppfylt. Ytringene retter seg mot en etnisk gruppe, de er grovt nedsettende og dehumaniserende, og de ble fremsatt i en situasjon som gjorde dem egnet til å nå et større antall personer. At ytringene kommer fra en fremstående politisk person, forsterker skadepotensialet. Slike uttalelser kan bidra til å normalisere rasistiske forestillinger i offentligheten og ramme nettopp det vernet § 185 er ment å gi vernede grupper i det offentlige rom.
Dette er etter vår vurdering hatefulle ytringer etter straffeloven § 185, og vi forventer at politiet etterforsker saken grundig. Det innebærer å sikre bevis, avhøre relevante vitner og foreta en reell vurdering av offentlighet, kontekst, innhold og skyld. Når en etnisk gruppe omtales som mindreverdig, og som noen som helst ikke bør få flere barn, er det et alvorlig angrep på menneskeverd og likeverd. Det må politiet ta på alvor.