Manifestet var et tydelig svar på urett, diskriminering og manglende rettigheter. Et krav om solidaritet, rettferdighet og et samfunn der alle mennesker har samme verdi.
Siden den gang har vi bygget videre på disse verdiene. I tiårene etter har vi utviklet oss fra et grasrotinitiativ til et nasjonalt menneskerettighetssenter, med juridisk bistand, kunnskapsarbeid og politisk påvirkning som verktøy i kampen mot rasisme. Men rasisme er ikke historie. Den former fortsatt livene til mennesker - i møte med systemer, institusjoner og hverdagsliv. Derfor må også vi utvikle oss.
I 2026 fornyet vi vårt verdigrunnlag formelt. Denne prinsipperklæringen er forankret i menneskerettighetene, folkeretten, rasediskrimineringskonvensjonen og arven fra våre forgjengere.
En tydelig retning for arbeidet videre.
En forpliktelse til kampen mot rasisme, i vår tid.
Med et mål om et større, mer fargerikt og inkluderende vi.
Et reelt demokratisk samfunn forutsetter aktiv motstand mot rasisme.
Rasisme bryter med grunnleggende menneskerettigheter, undergraver rettsstaten og svekker det demokratiske fellesskapet.
Rasisme er mer enn fordommer mellom enkeltmennesker. Den bygger på ideer om rase, hvit overlegenhet og sosialt konstruerte hierarkier mellom mennesker. Slike forestillinger har historisk blitt institusjonalisert gjennom kapitalisme, kolonialisme og slavehandel og preger fortsatt dagens samfunn og globale strukturer. Rasisme virker derfor både individuelt og strukturelt.
Den kan komme til uttrykk i handlinger og holdninger mellom mennesker, særlig rettet mot personer som tilskrives bestemte fenotypiske kjennetegn som hudfarge, hårtype eller andre synlige trekk. Den kan også rette seg mot mennesker som rasialiseres gjennom religion, kultur, avstamning eller antatt opprinnelse. Samtidig uttrykkes rasisme gjennom lover, institusjoner og praksiser som skaper og opprettholder systematisk ulikhet.
Historisk har rasialisering også blitt brukt til å legitimere økonomisk utnyttelse og opprettholde sosiale hierarkier. I perioder med økende økonomisk ulikhet kan minoriteter bli gjort til syndebukker for problemer som har strukturelle årsaker. Kampen mot rasisme henger derfor også sammen med kampen mot sosial og økonomisk ulikhet.
Rasisme virker samtidig i samspill med andre maktstrukturer og former for diskriminering, blant annet knyttet til klasse, kjønn, religion, funksjonsevne og seksualitet.
Antirasistisk Senter arbeider på dette grunnlaget.
Alle mennesker har samme verdi og de samme grunnleggende rettighetene. Antirasistisk arbeid må bygge på universelle menneskerettigheter og respekt for internasjonale konvensjoner mot diskriminering.
Et demokratisk samfunn forutsetter like rettigheter, likhet for loven og beskyttelse mot diskriminering. Arbeidet mot rasisme må styrke demokratiet og rettsstaten.
Kampen mot rasisme bygger på solidaritet og aktiv motstand mot undertrykkelse og styrker fellesskap på tvers av forskjeller.
Rasisme forsterkes av økonomisk ulikhet og sosial marginalisering. Kampen mot rasisme er derfor også en kamp for sosial rettferdighet.
Alle mennesker skal ha reelle muligheter til å delta i samfunnets demokratiske, sosiale og kulturelle liv.
Antirasistisk arbeid må være kunnskapsbasert. Forskning, opplysning og offentlig debatt er nødvendig for å forstå og motvirke rasisme.
• alle mennesker har like rettigheter og reelle muligheter til å delta i fellesskapet
• opprinnelse, hudfarge, kultur eller religion ikke avgjør menneskers livsmuligheter
• forskjeller ikke brukes til å skape hierarkier mellom mennesker
• demokrati, solidaritet, rettsstat og menneskerettigheter danner grunnlaget for fellesskapet
Antirasistisk arbeid handler ikke bare om å motarbeide urett, men om å bygge et samfunn der likeverd er en selvfølge i både holdninger og strukturer. Dette er et langsiktig fellesskapsprosjekt som krever handling, ansvar og vilje til endring – fra oss alle.