Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Mange innstramninger store og små snevrer inn humaniteten i norsk flyktningpolitikk. Blant de tiltakene som kommer i skyggen av de mange store innstramningene de siste årene, er at det nå har blitt litt vanskeligere for ektefelle og barn til anerkjente flyktninger å komme seg til Norge.

Endringen, som gjelder fra 1. januar, er at man ved familiegjenforening selv må dekke reiseutgiftene til Norge. Det kan sikkert høres tilforlatelig ut for noen. Stort sett vil det heller ikke være en katastrofe; familier vil bli gjenforent likevel, det kan bare ta enda litt mer tid. Man skal imidlertid ikke undervurdere at en del familier vil ha vanskelig for å dekke utgiftene. Ektefellen og barna som søker om å komme hit, vil ofte befinne seg i miserable omstendigheter. Dermed vil oppgaven gjerne falle på flyktningen som befinner seg i Norge, og som gjerne befinner seg i den aller tidligste fasen av integrering, uten betalt arbeid. Det er den typen tiltak et justisdepartement som ønsker innstramninger tyr til når det oppdager at tidligere regjeringer allerede hadde bestilt de aller fleste innstramningene som fantes på menyen.

Den symbolske betydningen er oss ikke til ære. Formål som det offentlige betaler for, er formål vi anser som viktige. Med andre ord: Dette er ikke lenger like viktig. For noen mennesker, spesifikt de menneskene som kan ha vært atskilt fra ektefelle og barn i flere år og frykter inn i margen for deres ve og vel, finnes det ikke noe større velferdsgode enn å gjenforenes med dem så fort som overhodet mulig. De har allerede vært atskilt alt for lenge, de har allerede lidd alt for lenge. Vi har nå stadfestet at vi ikke er like opptatt av dette som før. Det er simpelthen ikke blant de velferdsgodene vi er villige til å prioritere.

Selv om det på sitt vis er en liten innstramning i en større elv, blir jeg trist av dette. Det er som om landet mitt krymper ørlite. Det er mulig å holde seg med en annen politikk – en politikk hvor vi ser de akutte, rystende situasjonene bak regnestykkene. Hva den norske staten sparer av midler på dette, er simpelthen ikke verdt de menneskelige kostnadene.

Informasjon hos Utlendingsdirektoratet: http://www.udi.no/viktige-meldinger/familiemedlemmer-kan-ikke-lenger-fa-dekket-reiseutgiftene-til-norge/