Fire år etter terrorangrepet 22. juli forblir høyreekstremismen en alvorlig trussel både i Norge og våre naboland. Hva har vi gjort for å bekjempe høyreekstreme holdninger og miljøer, og hva må vi gjøre framover? Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter og Stiftelsen Internasjonalt Hus gjør opp status med en todagers konferanse om høyreekstremisme i Norge og Norden.
Vivian Brattsti Sørensen
Skribent
Vivian Brattsti Sørensen
Skribent
Høyreekstremisme konferanse-PM
Konferansen 29. og 30. april, som er støttet av Fritt Ord, vil ta for seg status for arbeidet mot høyreekstremisme i Norge etter 22. juli, og gi et overblikk over situasjonen i Norden gjennom foredragsholdere fra alle nordiske land. Se fullstendig program her.
–Det er positivt at den sittende regjeringen har laget en handlingsplan mot radikalisering og varslet etableringen av et forskningssenter som skal skaffe kunnskap om høyreekstremisme. Det er likevel vanskelig å se at vi som nasjon tilstrekkelig har fulgt opp den alvorlige utfordringen vi står overfor og som 22. juli var et varsel om. Høyreekstremismen må tas på alvor på et helt annet nivå enn vi ser i dag. Politikere i både forrige og nåværende regjering har slått fast at det er behov for flere tiltak mot høyreekstremisme i Norge. Her er vi som samfunn nødt til å være våkne og passe på. Har vi gjort nok? Er vi bedre rustet for å forhindre angrep som det som skjedde 22. juli i framtida? sier Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.
Konferansen arrangeres på Litteraturhuset i Oslo, og er todelt. Dag én tar for seg hvor langt vi har kommet her i Norge i arbeidet mot høyreekstremisme etter 22. juli, hva vi burde ha gjort som ikke har skjedd og hva vi bør gjøre fremover.
– Norsk offentlighet har mer fokus på hvordan det nye regjeringskvartalet skal se ut enn på hvorfor det forrige ble ødelagt. Det er uforståelig hvorfor Norge, av alle land, ikke har satt inn mer ressurser i kampen mot trusselen fra ytre høyre. Faktum er at både antisemittisme, muslimhat og innvandrerhat er langt mer utbredt i de nordiske landene enn vi kan slå oss til ro med, påpeker leder i Antirasistisk Senter Rune Berglund Steen.
På dag to av konferansen kommer gjester fra Danmark, Sverige, Finland og Norge, blant dem forfatteren Mustafa Can, for å gi et overblikk over utfordringene med voksende høyreekstreme bevegelser i Norden. Petter Gilsvik Nordisk, prosjektleder for Internasjonal Hus, forteller at høyreekstreme grupperinger i Danmark bruker en ny strategi.
–De har lagt støvlene på hyllen og har i større grad tatt i bruk blogger, sosiale medier og dataspill for å spre holdningene sine blant ungdommen. I et av spillene konkurreres det med å sende flest asylfamilier hjem, sier han.
Konferansen er gratis, og det er ingen påmelding. For pressehenvendelser, vennligst kontakt:
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.