Maria Wasvik

Redaktør

Risikoen for tap av statsborgerskap har blitt et samtaletema blant mange med innvandrer- og flyktningbakgrunn i Norge. Noen er redde for om foreldrene kan ha sagt noe feil for mange år siden, for å bedre familiens sjanser for opphold. Andre er redde for at dette kan ramme dem selv om familiene er uskyldige, fordi tilliten til utlendingsforvaltningen er lav hos mange. Bekymringen blir særlig stor når man hører at artikler postet i sosiale medier osv. kan brukes som «bevis».

De fleste har nå hørt om saken til den 30 år gamle bioingeniøren Mahad Adib Mahamud, som har fått statsborgerskapet sitt tilbakekalt etter 17 år i Norge. Mange har også fått med seg at de lave asylankomstene i 2016 har medført at UDI nå kan bruke frigjorte ressurser på å lete etter folk som kan ha løyet i forbindelse med søknad om opphold og statsborgerskap i Norge.

I den nærmeste fremtiden kan det derfor komme flere slike saker, og vi har mottatt flere henvendelser fra personer med innvandrerbakgrunn som er bekymret for om denne bestemmelsen kan ramme dem. For tiden ser UDI nøye på ca. 500 saker som kan ende med at det norske statsborgerskapet blir inndratt. Direktoratet «vil særlig gå inn i grupper av saker der vi erfaringsmessig vet at risikoen for juks er størst». Det er ingen tvil om at dette vil skape uro hos mange. Også mange som aldri har oppgitt uriktig informasjon, vil nå få saken sin undersøkt på nytt. Også uskyldige kan risikere å motta et varsel om tilbakekall av statsborgerskap, enten hvis UDI vurderer en sak feil, eller hvis eksempelvis foreldre mistenkes for å ha løyet. Særlig alvorlig er det nettopp at tilbakekall av statsborgerskap også kan ramme helt uskyldige familiemedlemmer, som barn, og til og med barnebarn.

Det er samtidig viktig å merke seg at UDI-direktør Frode Forfang understreker at de bare unntaksvis går inn i saker som gjelder lengeværende, hvis de ikke mottar konkrete opplysninger. Det er med andre ord ikke snakk om en gjennomgang av alle saker. Kort sagt: De langt fleste bør ha ingenting å bekymre seg for.

Det er først Utlendingsdirektoratet (UDI) som vurderer sakene. Hvis de mener at en person har oppgitt falske opplysninger, vil de sende et varsel om tilbakekall av statsborgerskap til den saken gjelder. Dette er det viktig at man svarer grundig på. Her bør man være raskt ute med å skaffe seg en god advokat. Jo tidligere man tilbakeviser feilaktige påstander fra UDI og dokumenterer de riktige forholdene, jo bedre. Hvis UDI likevel fatter et vedtak om tilbakekall, bør man påklage saken til Utlendingsnemnda.

Flere organisasjoner, deriblant Antirasistisk Senter, har reagert på praksisen og mangelen på rettssikkerhet for dem som rammes. Kritikken deles blant annet av jusprofessor Mads Andenæs og advokatene Arild Humlen og John Christian Elden. Nå har også opposisjonen på Stortinget reagert, og SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og MDG forsøker å samle flertall for at saker som omhandler tilbakekall av statsborgerskap ikke skal behandles av forvaltningen alene, men er såpass inngripende og alvorlig for den enkelte at det bør gjennom rettsapparatet. KrF avgjør om saken får flertall eller ikke.

Dersom du kjenner på en bekymring for om dette kan gjelde deg eller din familie, eller dersom du har mottatt informasjon om at UDI undersøker din sak, er du selvfølgelig velkommen til å ta kontakt med oss på Antirasistisk Senter for råd og veiledning.