Speiler gjentatte eksempler på rasisme og diskriminering bare «vrangvilje, overfølsomhet og paranoia?». Stig Frøland avviser i et innlegg i VG at rasisme utgjør et problem i Norge. Rune Berglund Steen skriver om hva vi vet om hverdagsrasismen.
Rune Berglund Steen
Redaktør
Rune Berglund Steen
Redaktør
Speiler gjentatte eksempler på rasisme og diskriminering bare «vrangvilje, overfølsomhet og paranoia?».
Stig Frøland avviser at rasisme utgjør et problem i Norge. Dette vet vi:
Hvis man sender parallelle jobbsøknader til 1800 arbeidssteder, vil både «Ida Johansen» og «Saera Rashid» komme inn på 522 intervjuer til samme arbeidssted. «Ida» vil imidlertid i tillegg komme inn på 232 jobbintervjuer hvor «Saera» ikke får komme.
Hvis man tar ut to parallelle boligannonser på finn.no, og signerer med henholdsvis muslimske eller tradisjonelle norske navn, vil annonsen med norske navn få nesten dobbelt så mange tilbud om leiebolig som den med muslimske navn.
Hvis en ung, svart mann forsøker å komme seg inn på utesteder i Oslo sentrum en lørdag kveld, risikerer han å nektes adgang på fire av fem steder hvor etnisk norske slipper inn, slik vi har opplevd når vi har testet dette. I tillegg kom de grove, rasistiske slengbemerkningene i køen utenfor.
Er dette også eksempler på rasisme og diskriminering som bare speiler «vrangvilje, overfølsomhet og paranoia?»
Det er samtidig feil å forstå dette slik at rasismen dominerer norsk samfunnsliv. Flertallet av arbeidsgiverne diskriminerer ikke. Alle ovenfor fikk tilbud om både bolig og jobbintervju. Samtidig er det ingen tvil om at det er en forskjellsbehandling, eller om at det er en del jobber «Saera» aldri vil få, fordi hun har «feil» navn.
Det er ellers komisk at Frøland, i god populistisk ånd, mener at problemet i USA har vært for mye fokus på «antatt sårbare grupper som afroamerikanere, latinos, homofile, transseksuelle og kvinner», siden han derved har listet opp et stort flertall av USA befolkning. Den eneste som kan oppleve dette fokuset som smalt, er nok en hvit mann. For egen del drømmer jeg stadig om at et samfunn kan ha både kvinnefrigjøring, like rettigheter for skeive og et håp om bedre leveforhold i svarte bydeler, uten at hvite, heterofile menn skal gå helt av skaftet av den grunn.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.