Norske myndigheters «løsning» på ukjent fødested-problemet, har vært å innføre en B-klasse av pass.
Shoaib Sultan
Skribent
Shoaib Sultan
Skribent
Hvem er jeg? Spørsmålet er sentralt for mange når de vokser opp. For de fleste handler det om å finne ut av sin plass i tilværelsen. For noen få uheldige handler det imidlertid om så mye mer. Om man får problemer i passkontrollen, om man dyttes ut av fellesskapet og om man dyttes over i en tilværelse som en annenrangs statsborger.
Jeg er en av dem som rammes av «fødested ukjent»-problematikken. Ifølge siste «løsning» på saken skriver man heller fødeland to ganger i passet.
Jeg heter Mohammad Shoaib Sultan. Hvordan vet jeg dette? Fordi mine foreldre fortalte meg det. Men hvordan vet norske myndigheter dette? Det de har å forholde seg til, er mitt tidligere pakistanske pass. Dette godtar de, og baserer opplysningene i mitt norske pass på dette. Jeg er født, akkurat det er det vel ikke så mye å diskutere, i og med at jeg faktisk finnes. Når er jeg født? Igjen, det er en dato som finnes på mitt tidligere pakistanske pass, dette ble godtatt og overført til mitt norske pass da jeg fikk det. Her også godtar norske myndigheter tydeligvis opplysningene. Hva var mitt tidligere statsborgerskap? Også her må jeg basere meg på mine foreldres opplysninger, og staten kan forholde seg til det samme pakistanske passet. Dette godtar også norske myndigheter.
De godtar dermed opplysningene fra det pakistankse passet om alder, om navn, det faktum at jeg faktisk var pakistansk borger og er født i det landet. Men én opplysning er de ikke villig til å godta, nemlig hvor jeg er født. Altså ikke landet, men by eller provins. Hvorfor? Det finnes ikke et godt svar. Tro meg, jeg har spurt en del ganger.
Hvorfor? Det finnes ikke et godt svar. Tro meg, jeg har spurt en del ganger.
Spiller det da noen rolle? Ja, det kan gjøre det. En del land vil reagere på manglende opplysninger om dette. Eller rettere sagt, de reagerer på hvorfor mitt norske pass inneholder andre opplysninger enn andre norske pass. Man skaper dermed, enten man vil det eller ikke, to ulike klasser med norske pass. De med fullverdig norsk pass, og de med en litt dårligere versjon.
Det springende punktet er likevel: Hvorfor skulle noen være uærlig på det punktet? Jeg er født i Sargodha, en mellomstor by i Punjab-provinsen. Om jeg var født i Karachi, eller Lahore, eller Mehmat Chak, hvilken rolle skulle det spille? Jeg kan skjønne at alder er et poeng, noen kan lyve på det. Andre kan ha grunner til å skifte navn, eller fødeland/tidligere statsborgerskap. Hvorfor noen skulle finne på å lyve om hvilken by de var født i, nei, det kan jeg faktisk ikke forstå, heller ikke skjønne at man gjør en sak ut av. Ikke når det kan skape mange problemer for dem det gjelder, samtidig som det styrker utenforskap. I disse tider hvor vi snakker mye om tilhørighet og identitet, er det underlig at norske myndigheter går inn for å skape avstand og svekke tilhørigheten for mange av sine egne borgere.
I disse tider hvor vi snakker mye om tilhørighet og identitet, er det underlig at norske myndigheter går inn for å skape avstand og svekke tilhørigheten for mange av sine egne borgere.
Løsningen med å skrive opp fødeland to ganger løser ingen problemer, selv om det er hakket bedre enn å sette «fødested ukjent». Kan man løse det med å bare ha fødeland skrevet inn, slik f.eks. Danmark og USA sies å ha? Ja, men da er det viktig å huske på at der gjør man det med alle som ikke er født i landet. Det vil si at hvis du er født i USA, skriver man sted og land, men er man født hvorsomhelst ellers, så skriver man kun inn navnet på landet. Likebehandling bør være absolutt, ellers skaper man bare et A og et B lag.
Det er det vel ingen som ønsker, skulle man tro?
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.