Martin Knutsen

Ekstern Skribent

Det lønner seg av og til å lese kommentarfeltene om man prøver å følge med på utviklingen innenfor den alternative høyresida i Norge. Nye organisasjoner og nettverk dukker opp i et tempo det kan være vanskelig å holde tritt med, og svært ofte annonserer disse kun innenfor sine egne lukkede nettverk. Det var gjennom en kommentar på document.no at jeg fant ut at lederen for det nyfascistiske nettverket Identitäre Bewegung Ôsterreichs (IBÖ) skulle holde foredrag på Eldorado bokhandel, på en konferanse arrangert av det for meg før dette ukjente nettverket Ekte nyheter på Facebook.

Sellners tilstedeværelse gjør det til noe mer en bare nok en samling for outsidere.

Konferansen er i det hele tatt et bra bilde på det landskapet av forskjellige ytterligheter som er i ferd med å samle seg, delvis gjennom felleskapet i det nye partiet Alliansen: Onar Åm, tidligere ildsjel i det minimale Det liberale folkeparti, står som arrangør og skal holde foredrag om «Ytringsfrihetens kår og falske nyheter». Ole Henrik Ellestad er «klimarealist» og skal snakke om sin skepsis til klimaforskningen. Olav Drangen Moen er skribent på document.no og skal snakke om «Trump og mediene», noe som har endt opp med å bli document.no sin andre kjepphest nå i tilegg til negativ omtale av islam og muslimer. Helge Lurås, kjent fra mange ekspertkommentatorroller på TV og ellers i media, skal holde foredrag om EU og Brexit.

Og til sist skal altså nyfascisten Martin Sellner holde et foredrag om «Europeisk identitet». Det er med andre ord nok et eksempel på en salig sammenblanding av forskjellige saker, men Sellners tilstedeværelse gjør det til noe mer en bare nok en samling for outsidere.

Sine formative år tilbrakte han i omkretsen til den rene nynazistiske gruppen som var sentrert rundt føreren Gottfried Küssel.

Antirasister får ofte kritikk for å bruke begrepet “fascisme” som en sekkebetegnelse på alt de ikke liker, men i dette tilfellet er begrepet presist. IBÖ er nemlig en del av et realtivt åpent fascistisk nettverk som har røtter tilbake til både nyere og eldre europeisk historie.

Martin Sellner er heller ingen hvemsomhelst: Sine formative år tilbrakte han i omkretsen til den rene nynazistiske gruppen som var sentrert rundt føreren Gottfried Küssel, og nettstedet Alpen-Donau.info. Da Küssel ble arrestert i forbindelse med nettstedets spredning av nazipropaganda, gikk Sellner over til den identitære bevegelsen. (Han sier selv at han «gikk igjennom en vanskelig fase» på den tiden.) Den identitære gruppen har gjennomført en rekke mediestunts.

Mest kjent er antakeligvis stormingen av teateroppsetningen  «Die Schutzbefohlenen» skrevet av Nobelprisvinneren Elfride Jelinek. Sammen med 30 andre kumpaner gikk han opp på scenen med banneret «Død over multikulturen», sprutet med falskt blod og angrep immigranter i salen. Vi snakker med andre ord om en høyreekstrem aktivist, ikke bare en sofakriger.

Også i Norden og i andre land har den identitære bevegelsen klare røtter til nyfascistiske og neonazistiske miljøer. Kristian Bjørkelo ved UiB skrev en komplett oppsummerende artikkel i Humanist om fenomenet, og trekker de historiske linjene klart:

«Identitarismen kom til Norden med Nordiska förbundet, som starta som ei rein nazigruppe med visse intellektuelle trekk. Utover på 2000-tallet omdefinerte dei seg til «identitære». Nordiska förbundet kollapsa i 2010, men miljøet lever vidare, mellom anna i forlaget Arktos, bloggportalen og tankesmia Motpol, og det årlige seminaret Identitär idé. »

Vi snakker med andre ord om en høyreekstrem aktivist, ikke bare en sofakriger.

Den identitære bevegelsen kalles gjerne den intelektuelle varianten av nyfascismen, med røtter til tenkere som Julius Evola og den franske bevegelsen Nouvelle Droite. Også russiske Alexander Dugin har skrevet seg inn i denne tradisjonen, med sine esoteriske betraktninger om den eurasiske skjebne og blod-og-land-tankegangen vi kjenner igjen fra mellomkrigstiden. “Blod og land” er i det hele tatt sentralt i den identitære verdensforståelsen.

Men det er ikke bare intellektualisme. Den identitære bevegelsen har også sine gatepatruljer, blant annet i Frankrike hvor bevegelsen til tider har stått frem som Nasjonal Fronts gateorganisasjon. Sentralt i bevegelsens motiv ligger hatet mot sekstiåtterne, en løst definert bevegelse som får skylda for alt som er leit her i verden.

Her hjemme vil nok mange kjenne igjen hovedtankene fra Anders Behring Breiviks lett forvirrede fengselsmanifester, hvor han krever reservater for etnisk norske slik at blodslinjene ikke skal utvannes. Identitærbevegelsen tar dog offisielt avstand fra vold, og søker å fremstille seg selv som et “nasjonalistisk Greenpeace”, med protestaksjoner mot muslimer og innvandring bygd på de aksjonsmodellene venstresida har dyrket frem. Her til lands har miljøet tidligere vært begrenset til noen få folk basert rundt tidsskriftet Maalmanden (som omtalt i Bjørkelos artikkel) men, ser nå ut til å bli tatt inn i varmen av personene i de ytterste liberalistiske kretsene og blant andre EU-motstandere.

For første gang kanskje siste tretti årene står en åpen fascist på talerlisten på et offentlig norsk møte.

Møtet på Eldorado bokhandel er første gangen den identitære bevegelsen blir løftet opp og omfavnet av ytre høyre i Norge. For første gang kanskje siste tretti årene står en åpen fascist på talerlisten på et offentlig norsk møte, som en del av en større bevegelse. Det er et fascinerende landskap, med klimafornektere, nyfascister, barnevernsmotstandere og andre utgrupper samlet inn i en platform. Tanken går unektelig i retning av at dette også er en del av tendensen vi har sett rundt partiet Alliansen, som kun har én sak alle må være enige i, mtstand mot EU og EØS, og ellers kun har som kriterium at de vil tiltrekke seg “sterke stemmer”. Sånn sett er partiet og denne konferansen en logisk kulminasjon av tendensen vi har sett tidligere med at diverse konspirasjonsmiljøer tiltrekkes av hverandre, det som på pent heter en logisk konvergens. Det virker som om alt-right er i ferd med å få en organisatorisk kjerne her til lands, og vi må forvente oss mer av dette. Det er historisk at vi ser den identitære bevegelsen her til lands i fri dressur.

Det er, som kineserne sier, interessante tider.