Noen liv er mer verdt enn andre?
Arabisk rasisme og europeisk likegyldighet koster afrikanere livet.
Mohamed Abdi
Ekstern Skribent
Mohamed Abdi
Ekstern Skribent
Denne uka avslørte CNN at det eksisterer slavemarked i Libya, hvor man selger migranter og flyktninger fra Vest-Afrika. Det kom ikke som en overraskelse for de av oss som har fulgt med på dette i lang tid. Det har vært mistanker om slikt helt siden april i år.
Det faktumet at arabere igjen selger svarte afrikanere som slaver, er ikke noe nytt, og viser enda et eksempel på arabisk rasisme mot svarte afrikanere. Noe som har eksistert siden tidenes morgen uten at arabere flest har tatt oppgjør med slikt, ulikt vestlige som har tatt oppgjør med den vestlige slavehandelen (transatlantiske).
Det som også er like sjokkerende, er det Aftonbladet avslører i går: hvordan man rett og slett lar migranter og flyktninger drukne:
«Här lämnas människor på flykt att drunkna i Medelhavet. Den libyska kustbevakningen finansieras och utbildas av EU för att rädda nödställda. Men en fotograf ombord på en tysk räddningsbåt kunde nyligen dokumentera hur flyende plågades och sedan lämnades att dö i vattnet.»
Hvorfor har ikke dette fått reaksjoner i EU? Hvorfor den øredøvende stillheten?
Det er den libyske kystvakten som utdannes og finansieres av EU som står bak slik umenneskelighet. Hvorfor har ikke dette fått reaksjoner i EU? Hvorfor den øredøvende stillheten?
Forrige uke publiserte den tyske avisen Der Tagesspiegel et billag med alle 33,293 som har dødd i Middelhavet siden 1993. De listet opp navn, kjønn og alder. Det ble tilsammen 42 sider (!). 3 3 2 9 3 liv kastet bort. Det er nesten like mange mennesker som bor i Tromsø. «The most recent entries on the list in Der Tagesspiegel were dated 29 May 2017 for two unidentified people, one of them a child.»
Alt dette her: Slavemarked, torturleire, drukningsdød, den restriktive og dødelige politikken – viser igjen at visse liv i europeiske/vestlige myndigheters øyne er mindre verdt enn andre liv. Den amerikanske filosofen Judith Butler påpekte dette faktumet mange år siden – hvordan noen liv tillegges en lavere verdi, eller ikke regnes som liv i det hele tatt:
«The most recent entries on the list in Der Tagesspiegel were dated 29 May 2017 for two unidentified people, one of them a child.»
«One way of posing the question of who “we” are in these times of war is by asking whose lives are considered valuable, whose lives are mourned, and whose lives are considered ungrievable. We might think of war as dividing populations into those who are grievable and those who are not. An ungrievable life is one that cannot be mourned because it has never lived, that is, it has never counted as a life at all. We can see the division of the globe into grievable and ungrievable lives from the perspective of those who wage war in order to defend the lives of certain communities, and to defend them against the lives of others—even if it means taking those latter lives.»
Hvis disse menneskene var europeiske borgere ville vi ikke bare hatt en diskusjon om innvandrings- og asylpolitikk, men snakket genuint om hva man skal gjøre for å løse dette vedvarende problemet som forårsaker så mye død og fordervelse.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.