Nå krever vi ikke bare å bli hørt når vi bruker stemmene våre, men vi krever handlekraft. Appell fra Women’s March 2018.
Sofia Nesrine Srour
Ekstern Skribent
Sofia Nesrine Srour
Ekstern Skribent
Skrevet sammen med Nancy Herz.
Vi har tålt nok.
De siste årene har vi engasjert oss i samfunnsdebatten, og tatt opp temaer som negativ sosial kontroll, feminisme, likestilling, antirasisme og menneskerettigheter.
Vi har måttet tåle mer enn nok anklager og skjellsord.
Kvinner som oss gjør seg upopulære ved å ta til orde i samfunnsdebatten. Trakasseringen går på vår seksualitet, vår moral og vår kropp. Den går også på vår kredibilitet og ytringsfrihet. Og disse angrepene kommer fra alle kanter.
På den ene siden de som misbruker vår sak til å fremme sin egen agenda, de som mener vi ikke er skamløse nok, og de som mener at vi bare lyver.
Det er på høy tid at kvinner blir tatt på alvor når vi ytrer oss, og ikke blir diskreditert eller bedt om å ”tåle” diskriminering som ”uskyldig moro”, trakassering som ”klønete flørting” og diskreditering som såkalt ”kritikk”.
Vi er ferdige med å tåle. Vi er ferdige med de som ber oss om å tåle mer.
Vi er ferdige med å tåle. Vi er ferdige med de som ber oss om å tåle mer.
Vi har tålt nok.
Kvinner med alle sine nyanser, alle sine egenskaper, uavhengig av etnisitet, hudfarge, religion, livssyn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, uansett alder, stilling eller status, har tålt nok.
Nå krever vi ikke bare å bli hørt når vi bruker stemmene våre, men vi krever handlekraft.
Vi krever å bli trodd når vi forteller om våre opplevelser, enten det handler om negativ sosial kontroll, rasisme, seksuell vold eller diskriminering. Uansett om dette utøves av partner, familie, samfunn, miljø, kollegaer eller sjefer. Ved å snakke om våre liv, gjør vi det enklere for andre å gjøre det samme.
En stemme blir til en bølge av stemmer. Det er derfor kampanjer som #metoo og skamløsbevegelsen er så viktige, fordi vi står sammen i solidaritet og kaster lys over alvoret.
Disse kampanjene er ikke et blaff i vinden. Vi står her i dag fordi vi tror på varige endringer, og en verden hvor også kvinner kan nyte sine rettigheter.
Vi krever tiltak i alle samfunnsområder som forebygger, hindrer og straffer seksuell trakassering og vold mot kvinner.
Vi krever tverrfaglig kompetanse, slik at flere forstår at kvinner opplever diskriminering på tvers av ulike identiteter. Interseksjonell diskriminering er reelt.
Vi krever bedre seksualundervisning, fordi vi vet at det forebygger og er en del av holdningsarbeidet.
Vi krever at vi kan ta for gitt at kampen for likestilling ikke er en kamp mot menn. Ja, vi vet at #notallmen, men det gjør ikke de vonde opplevelsene mindre sanne.
Vi krever tilrettelegging for at det skal bli lettere å si fra, lettere å varsle, lettere å anmelde, og ikke minst god oppfølging av de som gjør dette.
Det at vi står her i dag og sier ifra er et stort fuck you til alle de som tror at de kan komme unna med bakvendte holdninger og handlinger.
Vi krever. Vi krever. Vi krever.
Vi krever dette og mye mer.
Vi krever det for oss selv, og for fremtidige generasjoner.
For at våre barn vokser opp med respekt for hverandre og hverandres grenser.
Det at vi står her i dag og sier ifra er et stort fuck you til alle de som tror at de kan komme unna med bakvendte holdninger og handlinger.
Vi står her i dag som et stort fuck you til patriarkatet, klare til kamp atter en gang. Vi er alltid klare til kamp når noen kødder med rettighetene våre.
Sammen skal vi se tilbake, slå tilbake, og marsjere fremover.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.