George Gooding bygger opp under hetsen av Sumaya Jirde Ali med vranglesning og drøye påstander.
Rune Berglund Steen
Redaktør
Rune Berglund Steen
Redaktør
I sitt tendensiøse innlegg «Godrasist vinner Zola-prisen» gir bloggeren George Gooding næring til dem som ønsker å hate Sumaya Jirde Ali. I lys av at Jirde Ali utsettes for nesten kontinuerlig hets, og må gå med voldsalarm, blir Goodings angrep alvorlig. Det er ikke uten grunn at blogginnlegget hans nå postes av flere som forsvar av Resetts hetsing av Jirde Ali.
Goodings innlegg er bygd på åpenbare vranglesninger av Jirde Ali.
Goodings innlegg er bygd på åpenbare vranglesninger av Jirde Ali. For å begynne med den første:
Gooding fester seg ved Jirde Alis kritikk av den faktiske overrepresentasjonen av hvite nordmenn i de fleste sammenhenger i det norske samfunnet. Utgangspunktet for hennes kritikk var presentasjonen av regjeringens heller monokrome sammensetning.
Jirde Ali skrev blant annet på Twitter: «Tenk det. Å bli krenket av at andre gjør en bevisst på hvordan ens tilstedeværelse er på bekostning av andre. Tenk å være så selvsentrert at man feller tårer når man blir gjort obs på ens ufortjente privilegier. Tenk det.»
Gooding svarer med å kritisere begrepet «white privilege», og skriver: «Ideen om at visse mennesker får visse egenskaper bare ved å bli født med en viss hudfarge er selve definisjonen på et gammeldags rasistisk budskap.» Han beskylder altså Jirde Ali for rasisme. Hele grunnlaget for beskyldningen er imidlertid en heller banal feil, nemlig at Gooding ikke ser ut til å forstå begrepet «egenskap».
For å forklare: Det er rasistisk å mene at svarte mennesker er dumme. Da tillegger man dem en egenskap basert på rasistiske fordommer. Det er derimot ikke rasistisk å påpeke at hvite mennesker statistisk sett har lettere tilgang på ulike posisjoner i samfunnet (som arbeidsmarkedet) i kraft av å være hvite. At man som hvit kommer lettere inn på jobbintervjuer, er ikke en «egenskap» ved oss, men et statistisk faktum. At dette statistiske faktumet skyldes at vi som hvite tillegges visste positive egenskaper, er riktignok rasistisk, men da på et litt annet vis enn Gooding åpenbart tenker.
At hvite statistisk sett har lettere tilgang eksempelvis på arbeidsmarkedet (og på boligmarkedet, på utesteder, og tilsynelatende i regjeringen), er godt dokumentert. Man kan bare se på Fafos rapport fra januar i år, som bruker betegnelsen «synlige minoriteter» som betegnelse på grupper som kommer markant dårligere ut i jobbsøkingsprosesser.
Det er for øvrig interessant å bemerke at det her er snakk om jobbsøkingsprosesser i offentlig sektor, i statlige virksomheter som har en særlig forpliktelse til å motvirke diskriminering. Likevel er det klart ut fra rapporten at både George Gooding og jeg, ut fra vår hudfarge alene, ville ha betraktelige fordeler sammenlignet med en mørkhudet person med samme utdannelse, og statistisk vesentlig bedre sjanse både for å komme inn på jobbintervju og for å få jobben.
Hvis man legger Goodings tilnærming til grunn, vil man knapt kunne snakke om dette privilegiet som han og jeg dermed nyter. Hvis man snakker om det, utgjør det nemlig gruppetenkning, og er dermed rasistisk. Det er dette absurde uføret Goodings logikk fører oss ut i. De som utsettes for rasisme, må ikke snakke om rasisme, for da utøver man rasisme mot dem som nyter godt av den faktiske rasismen.
De som utsettes for rasisme, må ikke snakke om rasisme, for da utøver man rasisme mot dem som nyter godt av den faktiske rasismen.
Så hva er da leksjonen? Svarte mennesker bør sitte stille? De bør ikke påpeke at hvite mennesker statistisk sett nyter flere klare fordeler i kraft av å være hvite? Lenker bør ikke brytes, åpenbart problematiske hierarkier bør ikke påtales og bekjempes?
Gooding skriver: «Hvite personer trenger altså ikke gjøre mer enn å være tilstede for å skape et problem for andre.» Ja, det er virkelig synd på oss hvite, med all makten vi har. Det som er viktig å forstå, er imidlertid at når man snakker om «white privilege», er ikke fokuset på individene, men på de ofte klare, statistiske forholdene for gruppen som individene tilhører.
Når Gooding går så langt som til å oppsummere dette med overskriften «Hvites tilstedeværelse er problematisk», er det veldig, veldig drøyt. Nei, hvites tilstedeværelse er ikke problematisk. At utelukkende hvite er til stede i en del sammenhenger, kan derimot være problematisk – spesielt hvis det gjelder de arenaene hvor makten utøves.
Gooding oppsummerer Jirde Alis syn som at «alle hvite er privilegerte», men dette er hans ord og hans forenkling, ikke hennes. Begrepet «white privilege» betyr selvsagt ikke at alle hvite individer er privilegerte i enhver sammenheng, men at hvite som gruppe statistisk sett er privilegerte i mange sammenhenger. Straks man ser på et individplan, kan det selvsagt være annerledes. En pakistansk IT-gründer er selvsagt mer «privilegert» enn en hvit hjemløs. Men det er altså ikke dette nivået begrepet opererer på, og det motbeviser det selvsagt ikke.
At utelukkende hvite er til stede i en del sammenhenger, kan derimot være problematisk – spesielt hvis det gjelder de arenaene hvor makten utøves.
Gooding trekker her inn et innlegg skrevet av en 17 år gammel muslimsk jente i Aftenposten. Gooding er så drøy her med å tillegge folk meninger de ikke har, at jeg velger å sitere ham nokså utførlig:
«Forrige uke skrev en muslimsk jente i Aftenposten at hun lo av og senere ble lei seg av at en tigger kom med rasistiske ytringer til henne.
I verdenen til godrasister, så er det den muslimsk jenten — som har et sted å bo, en mobiltelefon, venner og en plass i samfunnet — det er synd på. Ikke den hvite tiggeren som ligger på gaten.
Den hvite tiggeren på gaten er tross alt «ufortjent privilegert» i form av sin «blendahvite» hudfarge.
At den hvite tiggeren reelt sett ikke har noen makt over denne muslimske jenta har ingenting å si, siden man har definert hvite som maktmennesker i kraft av å være hvite.
Dette er grunnleggende rasistisk gruppetenkning, at man assosierer kvaliteter ved en person fordi de er medlem av en etnisk gruppe, ikke fordi de faktisk har denne egenskapen.»
For det første: Innlegget fra den 17 år gamle jenta påstår ingenting slikt, noe Goodings framstilling kan forlede folk til å tro. Innlegget handler overhodet ikke om debatten rundt «white privilege». Det handler kun om en 17 år gammel jente som har blitt utsatt for rasisme flere ganger (også fra en tigger), og som ber om at hun skal sees på som et menneske. Det er alt.
Det er rett og slett litt snodig at Gooding trekker fram dette innlegget i denne debatten, og uryddig at han gir et så feil inntrykk av hva hun faktisk skriver om. Han bruker henne til sitt formål, og bryr seg tilsynelatende ikke om hvor urimelig det er overfor henne.
Goodings innlegg kunne godt vært brukt som et skolebokeksempel på stråmannsargumentasjon.
For det andre: Nei, nei, og atter nei, som et svar på Goodings kreative påstander. Goodings innlegg kunne godt vært brukt som et skolebokeksempel på stråmannsargumentasjon. Ingen «godrasist», eller «antirasist» for den saks skyld, vil mene at det ikke er «synd på» tiggeren. Vi «godrasister» er godt å stand til å forbanne den samfunnsorden som gjør at det ikke finnes bedre tiltak for å hjelpe tiggere, og til å ønske at den muslimske 17-åringen ikke skal utsettes for rasisme. Her er det Gooding som konstruerer en falsk motsetning.
Og nei, det er heller ingenting «privilegert» i tiggerens situasjon. Ingen har da heller påstått noe så absurd. Men Goodings argumentasjon baserer seg i stor grad nettopp på å tillegge motstanderne så absurde ståsteder.
Hvis man hadde strippet tiggeren for sin sosiale situasjon, og nærmest betraktet vedkommende som et individ uten sosioøkonomiske omstendigheter, og gjort det samme med en svart person, så ja, da ville de to ha ulike muligheter på mange arenaer i livet, rent statistisk. Men vi er alle mer enn vår hudfarge, nokså åpenbart. Også hvite barn og ungdommer kan få livet ødelagt av vold eller andre overgrep, og ende opp på gata. Det er meningsløst å påstå at de nyter «white privilege», men det er like meningsløst å påstå at «white privilege» ikke finnes som et statistisk fenomen fordi noen av oss hvite har det jævlig.
Gooding lander her: «Definisjonen av rasisme har blitt justert slik at hvite aldri vil kunne oppleve rasisme, basert på en rasistisk fremstilling av hvite.» Det var flere feil i samme setning. Nei, det er altså ikke rasistisk å påpeke statistiske forhold, og det er altså det eneste som er gjort her.
Og nei, det er heller ikke slik at hvite aldri kan oppleve rasisme. Også eksempelvis polakker, samer, jøder og reisende utsettes selvsagt for rasisme. Jirde Ali har da heller aldri påstått noe annet. Dette endrer imidlertid ikke på at hudfarge ofte er en helt sentral faktor når rasisme utøves. Det er ellers litt rørende å se hvordan folk som ellers aldri synes særlig opptatt av rasisme mot skjulte minoriteter, blir det straks det er for å slå tilbake mot synlige minoriteter.
Alt vi ønsker, er at alle skal behandles likt, til forskjell fra hva som beviselig er tilfelle i dag. Dette er ikke «rasisme», uansett hvordan Gooding vrir og vender på det.
Gooding reagerer også på at Jirde Ali angivelig framsetter en «rasistisk konspirasjonsteori», intet mindre. Hans eneste belegg for denne angivelige konspirasjonen som han beskylder Jirde Ali for, er ordet «samkjørt» i følgende tweet fra henne: «Det er en snever og bokstavelig lesning av «blendahvit», som jo handler mer om hvordan en gruppe mennesker er samskjørte på å ta all plass og mindre om hudfarge.»
Gooding koker en ganske svær suppe av anklager på dette ene ordet, men igjen er det snakk om en vranglesning – Goodings urimelige tolkning av at Jirde Ali med ordet «samkjørt» sikter til en bevisst plan eller lignende, noe som framstår som en absurd oppfatning å tillegge henne. Gooding slår imidlertid fast, helt uten forbehold, at dette er hva hun mener.
En mer nærliggende forståelse av «samkjørt» i denne sammenhengen er simpelthen at folk opptrer på lignende vis, og på et vis som i sum gir fordeler for den omtalte gruppen. At mange arbeidsgivere diskriminerer ved ansettelser, skyldes selvsagt ingen felles plan arbeidsgiverne imellom, men de er likevel «samkjørte» i en mer overført betydning, slik ordboka også stadfester at ordet kan brukes.*
Gooding fortsetter: «Det er dette jeg mener med «godrasisme» — en rasisme som praktiseres med «gode» intensjoner, fremfor den tradisjonelle rasismen som er/var ondsinnet.» Igjen er det nesten bemerkelsesverdig hvor mye feil det kan være i én formulering. Igjen mangler han et helt grunnleggende element for å kunne kalle dette rasisme: Hva Jirde Ali og vi ønsker, er ikke at mennesker med mørk hud skal særbehandles positivt. Alt vi ønsker, er at alle skal behandles likt, til forskjell fra hva som beviselig er tilfelle i dag. Dette er ikke «rasisme», uansett hvordan Gooding vrir og vender på det.
Det er svært drøyt når Gooding oppsummerer Jirde Ali som en «rasist».
Det er svært drøyt når Gooding oppsummerer Jirde Ali som en «rasist». Mange tenker trolig at også Antirasistisk Senter slenger omkring seg med dette begrepet i tide og utide, men det gjør vi rent faktisk ikke. Vi snakker ofte om rasisme, men det er ytterst sjelden at vi kaller en navngitt person «rasist». I lys av at betegnelsen kan anses som injurierende hvis den er feil, kan det til og med utløse erstatningsansvar. Skal man bruke uttrykket om en navngitt enkeltperson, skal man med andre ord være svært sikker på at man har rett.
Gooding kvier seg imidlertid ikke for å kalle Jirde Ali en rasist, til og med i overskriften, og dette på svært sviktende grunnlag. Jirde Ali har aldri hevdet at hvite på noe vis er mindreverdige, ikke engang i nærheten. Alt hun har hevdet, er at hvite som gruppe nyter visse privilegier og har for mye makt, og at alle bør behandles likt, uavhengig av hudfarge. Det er altså hennes krav om en mindre rasistisk samfunnsorden som leder Gooding til å kalle henne en «rasist».
Det er altså hennes krav om en mindre rasistisk samfunnsorden som leder Gooding til å kalle henne en «rasist».
Goodings bruk av begrepet framstår som injurierende, og er godt egnet til å fremme et fiendebilde av Jirde Ali. Han bør beklage.
* De foregående tre avsnittene ble lagt til noen timer etter at den første utgaven av innlegget ble publisert, for å adressere et tema jeg ved en forglemmelse hadde utelatt.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.