Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Det har vakt en del debatt at en forsker ved NTNU etter dobbeltdrapet i Trondheim lot seg intervjue av det høyreradikale nettstedet resett. Uttalelsene han kom med framsto delvis som stereotypiske, blant annet med heller lettvinte henvisninger til «stammekultur», og lot seg føye inn i resetts agenda. Det er selvsagt derfor de var interessert i å publisere uttalelsene. Dette er imidlertid ikke det som har stått i sentrum for debatten.

Det som har vakt reaksjoner, er at instituttbestyreren ved Institutt for sosialt arbeid (SIA) ved NTNU deretter kalte forskeren inn på teppet, og skal ha gitt ham en sterk, muntlig irettesettelse. Det er et grunnleggende prinsipp i akademia at forskere kan uttale seg fritt, og til dem de ønsker. Instituttbestyrerens framtreden framstår derfor som problematisk.

Et mer interessant – og ikke minst mer krevende – spørsmål er imidlertid om forskere uten videre bør uttale seg til ytterliggående nettsteder, eller om det kan være klokt med en mer kritisk tilnærming – nær sagt i tråd med god, akademisk tradisjon.

Man skal som kjent være kritisk til hvilke kilder man henter informasjon fra, men bør man kanskje også være kritisk til hvilke kilder man uttaler seg til?

Man skal som kjent være kritisk til hvilke kilder man henter informasjon fra, men bør man kanskje også være kritisk til hvilke kilder man uttaler seg til? Dette kan spesielt handle om en kritisk vurdering av hvordan forskerens uttalelser vil bli brukt, herunder om man ved å la seg intervjue lar seg innpasse i en ytterliggående agenda. På dette punktet savner jeg mer refleksjon.

Per i dag har vi flere aktive nettsteder på ytre høyre fløy. Dette omfatter både muslimfiendtlige, innvandringsfiendtlige, nynazistiske og antisemittiske nettsteder med høy aktivitet. Man kan også tenke seg at det kan komme islamistiske nettsteder, i tillegg til det som allerede finnes av salafistiske aktører. Samme prinsipper og betraktninger må selvsagt gjelde alle ytterliggående aktører.

Flere har vist til at den eneste standarden må være hvorvidt et nettsted er lovlig. Rektor ved NTNU Gunnar Bovim uttalte eksempelvis til Universitetsavisa: «Jeg kan ikke se at man ikke skal kunne la seg intervjue av Resett. Alle nettsteder som holder seg innenfor loven må kunne være tillatte samtalepartnere for NTNU-ansatte.»

Dette framstår som en juridisk oppsummering, og slik sett er den selvsagt riktig. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at dette dermed også vil gjelde eksempelvis en nynazistisk og antisemittisk side av typen frihetskamp, akkurat slik det vil kunne gjelde islamistiske nettsider. Man kan diskutere om frihetskamp opererer innenfor loven, men nettstedet er per i dag fullt lovlig, og ikke dømt for noe. Forskere har altså rett til å uttale seg hvis frihetskamp ringer, men betyr det at de uten videre bør gjøre det?

Det er viktig å forstå at ytterliggående aktører som dette primært vil ringe hvis de tror forskeren har noe å si som kan brukes i deres agenda, som i den aktuelle saken med resett. Kort sagt: Burde en forsker stille seg åpen for å bli brukt på denne måten, eller bør høyere læringsinstitusjoner og andre forskningsmiljøer operere med en viss kritisk distanse til slike ytterliggående aktører?

Burde en forsker stille seg åpen for å bli brukt på denne måten, eller bør høyere læringsinstitusjoner og andre forskningsmiljøer operere med en viss kritisk distanse til slike ytterliggående aktører?

Hvis man anser at forskere bør svare også når man får en telefon eksempelvis fra et nynazistisk nettsted, lander vi etter mitt syn på et nokså spesielt og svært relativistisk sted. Hvis man anser at forskere ikke bør svare når nynazister ringer, betyr det derimot at diskusjonen er litt mer kompleks enn at standarden kun er hvorvidt nettstedet er lovlig.

Resett er i så måte en høyreradikal nettside med utpreget propagandapreg, innslag av identitær (høyreekstrem) retorikk, en nesten total mangel på elementær «journalistisk» ryddighet, og en klar, til tider fiendtlig, slagside mot innvandring. Her kunne man allerede i en av de første artiklene som ble publisert, eksempelvis lese om innvandreres «parasittiske» oppførsel, og om at hat er sunt. Nå kan man lese om innvandreres «stammekultur», med referanse til NTNU.

Spesielt etter trakasseringen av Sumaya Jirde Ali, er det rett og slett litt vanskelig å forstå hvorfor ulike aktører i det norske samfunnet synes ute av stand til å si at dette er et nettsted forskere bør være varsomme med å støtte opp om eller gi legitimitet, slik man uvegerlig gjør når man bistår i deres «nyhetsproduksjon». Eller er høyreradikale nettsteder noe vi bare tar på alvor, og blir rystet av, når det er i USA, mens her hjemme er alt litt mer flytende, litt mindre stygt, litt mindre farlig, preget av en innvandringsfiendtlig komfortsone som bare synes å utvide seg?

Spesielt etter trakasseringen av Sumaya Jirde Ali, er det rett og slett litt vanskelig å forstå hvorfor ulike aktører i det norske samfunnet synes ute av stand til å si at dette er et nettsted forskere bør være varsomme med å støtte opp om eller gi legitimitet,

At man forsvarer noens rett til å gjøre noe, betyr selvsagt ikke at man trenger å forsvare deres beslutning om å gjøre det. Det er to grunnleggende ulike forhold. At man forsvarer forskeres rett til å uttale seg til ytterliggående aktører, burde ikke bety at man på noe vis tilslører eller fortier hva slags aktører det er snakk om, eller hvilken negativ rolle det kan spille hvis forskere bygger opp under propagandakampen disse bedriver.

Ledelsen ved en høyere læringsinstitusjon bør også være godt i stand til å plassere en ytterliggående og utpreget ikke-faglig aktør som resett i den andre enden av den akademiske og etiske skalaen av hvor de selv befinner seg. De ytterliggående nettstedene vi snakker om her er ikke seriøse medier som er opptatt av en helhetlig, presis eller nyansert gjengivelse av virkeligheten, men ensidige og agendapregede blogger. Uten at man skal nedfelle noen regler, bør dette ha noe å si for hvordan forskere forholder seg til dem.

Ja, instituttbestyreren gikk for hardt fram. Jeg reagerer imidlertid mer på det som framstår som en nokså merkelig relativisme i møte med ytre høyre.