Linn Rosenborg

Ekstern Skribent

I dag var eg på Power og skulle ha meg en mobiltelefon. (…) Fremfor meg var det en familie fra Somalia på 5 og alle skulle ha seg IPhone, fem flunkende nye iphoner av nyeste versjon med deksel og hele pakka. Regninga kom på 59 000. (…) Faren dro opp en rekvisisjon fra det som så ut som å være fra NAV. Og det virka.

Facebook-innlegg lagt ut i gruppen Fedrelandet Viktigst 05. oktober.

Faktisk.no har undersøkt påstanden, og også sannsynligheten for at påstanden først er postet fra en falsk profil. Konklusjonen er at det ikke er noe som tyder på at historien er sann.

Ståle Eriksen, som ved stortingsvalget i 2017 stod på listen til det sterkt innvandringskritiske partiet Alliansen, delte historien videre på Facebook mandag 8. oktober, og innen faktasjekken ble publisert var den delt rundt 1100 ganger fra Eriksens side (kilde: NA og Faktisk.no).

Hvor kommer denne tendensen fra? Denne tilbøyeligheten til å velvillig og totalt ukritisk dele feilaktig informasjon? Når ble det ok å spre løgner så lenge en kan si seg enig i det historien, videoen eller bildet som deles, søker å formidle? Hvordan kan så mange virke så likegyldige til om det de sprer faktisk stemmer? Om det de sprer faktisk er løgn?

Hvordan kan så mange virke så likegyldige til om det de sprer faktisk stemmer? Om det de sprer faktisk er løgn?

Budskapets sannhetsgehalt synes ikke å spille så stor rolle så lenge innholdet kan bekrefte den som deler sitt verdensbilde. Et verdensbilde basert på rasistiske overbevisninger, fremmedfrykt og hat.

Spredningen av hatefull propaganda er ikke et nylig oppstått fenomen. Vi vet at propaganda gjennom alle tider er brukt som en del av krigføring, og da primært for å spre frykt og splid, og med økende bruk av sosiale medier øker også behovet for utøvelse av kildekritikk.

Jeg oppfordrer alle som er litt løse i liker- og delefingeren om å tenke over betydningen og signaleffekten det har å spre linker til ulike saker, bilder og sider. Tenk litt på hvilke holdninger og hva slags menneskesyn du egentlig stiller deg bak. Undersøk om det du sprer er sant og har rot i virkeligheten. Å være enig i deler av et budskap er helt ok, men å spre usannheter er noe annet. Ved å ukritisk spre slike saker og historier som ubestridte sannheter bidrar du, som en nyttig idiot, til å spre hatefull propaganda.