Kollektiv dugnad for et varmere samfunn
«Jeg føler meg ikke trygg lenger», sa datteren min på 13 år på vei hjem fra en bytur lørdag.
Rania Jalal Al-Nahi
Ekstern Skribent
Rania Jalal Al-Nahi
Ekstern Skribent
Hun virket ikke redd, men hun sa at det virket vanskelig å være muslim. Det snakkes så mye om hvor slemme muslimer er i media. Godt voksene mennesker mobber mye på sosiale medier, sa hun. Det er den delen av identiteten hun føler hun må skjule. Det at hun er halvt iraker, og at hun føler hun må skjule islam.
På skolen snakket de i klassen om terrorhendelsen som skjedde i New Zealand. Kudos til læreren hennes som viste klassen dokumentarfilmen til Deeyah Khan. De har også snakket om de høyreekstreme kreftene som har økt, og om hatytringer.
Vi sier at at vi har et mer inkluderende, åpent samfunn etter 22 juli 2011. Har vi det? Hva hvis ABB hadde vært en muslim, spør datteren min meg
Før identiteten til ABB ble kjent opplevde jeg å bli verbalt angrepet og utskjelt i en matbutikk, med to redde barn som holdt mamma godt i armen. «Kom dere hjem, jævla muslimer», ropte en sint, eldre mann til meg.
I likhet med stadig flere unge har barna mine opplevd hatytringer.
I likhet med stadig flere unge har barna mine opplevd hatytringer.
Fra et foreldreperspektiv gjør det meg både trist, sint og urolig for fremtiden til mine barn. Vi har for lengst blitt et kaldere samfunn. Det ser man hver eneste dag man logger på sosiale medier eller møter fordommer ute i samfunnet.
Hvorfor må du gang på gang forklare barna dine at ikke alle muslimer er terrorister, og at Norge skal ikke snikislamiseres, slik en del politikere mener? Jeg er bekymret for mine medsøstre som bruker hijab. Jeg kan forestille meg hvor vanskelig det er for dem.
Det som bekymrer meg mest, er når barn og unge føler på polariseringen og utenforskapen denne regjeringen har bidratt til å skape. At terskelen stadig trekkes ned, og det er blitt stuerent å sjikanere samfunndebatanter.
At man må tåle å bli kalt for jævla araber eller afrikaner.
At unge må tenke seg om to ganger før de engasjerer seg i politikken, på sosiale medier og i kulturlivet.
Det som bekymrer meg mest, er når barn og unge føler på polariseringen og utenforskapen denne regjeringen har bidratt til å skape.
Den subtile rasismen øker.
Nå håper jeg alle bidrar til en kollektiv dugnad for et varmere samfunn.
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.