Carima Tirillsdottir Heinesen

Redaktør

I juni ble en 70 år gammel kvinne dømt til 14 dagers ubetinget fengsel i Gulating lagmannsrett, etter at hun omtalte forfatter Sumaya Jirde Ali som «korrupt kakerlakk» i et kommentarfelt på Facebook. Dommen blåste liv i debatten om rasistiske ytringer, og like etter tok 18 samfunnsdebattanter til orde for å avskaffe Straffelovens paragraf 185, ofte omtalt som rasismeparagrafen.  Oppropet, som ble initiert av tidligere HRS-skribent Nina Hjerpset -Østlie ble publisert få dager før det rasistisk motiverte terrorangrepet i Bærum den 10. august, der en ung kvinne ble drept på bakgrunn av sin hudfarge. I oppropet, som først ble plukket opp av Aftenposten.no, står det blant annet:

«Straffeloven § 185, den såkalte rasismeparagrafen, omhandler «diskriminerende eller hatefulle ytringer».. Paragrafen henviser til subjektive begreper som «hat», «forhånelse» og «ringeakt» som ingen presist kan definere. Lovteksten er så vagt formulert at det i realiteten er umulig å vite hvilke ytringer den kommer til å ramme.Denne uklarheten skaper en fundamental usikkerhet om hvor ytringsfrihetens grense går. Problemet tilspisses av lovanvendelsen. § 185 som ble innført for snart 50 år siden, benyttes langt hyppigere nå enn tidligere. En rekke personer er blitt straffet for ytringer som vanskelig kan betraktes som skadelige i objektiv forstand.»

Initiativet har mottatt kritikk fra flere hold, blant annet av juristene Vilde Jalleni Tennfjord og Oscar Johannes Oksavik, som mener en avskaffelse av paragrafen vil sende feil signal.

Diskusjonen om paragraf 185 har gitt ny aktualitet til en annen debatt om rasisme, nemlig debatten om det tradisjonsrike oppslagsverket Store Norske Leksikons artikkel om ideologien.Etter  det som utviklet seg til å bli en debatt om ideologiske definisjoner, kastet oppslagsverket Store Norske Leksikon inn håndkledet og endret sin definisjon av rasisme i januar i år:

– Den nye artikkelen er virkelig bra. Den er tydelig på at det ikke eksisterer distinkte menneskeraser, og at disse snarere er kulturelle oppfinnelser. Ideen om menneskeraser har heller ingen støtte i moderne bilologi. Rasetenkningen er nemlig en vrangforestilling og pseudovitenskap. Vi har hatt slike forestillinger siden midten av 1700-tallet, så det er viktig å ta det på alvor, sier idéhistoriker og forfatter av boka Globalkunnskap, Dag Herbjørnsrud.

Han er en av pådriverne bak at Store Norske Leksikon nå har valgt å endre artikkelen sin om rasisme. Herbjørnsrud roser artikkelforfatterne for å sette rasisme inn i en større sammenheng:

– Den nye artikkelen er viktig fordi den også får frem at rasisme rammer både samer, muslimer, jøder, rom, romanifolk, og fargede- og den viser hvordan rasismen har endret form siden andre verdenskrig. Både skoleelever og folk flest kan slik få vite hvordan både Benjamin Hermansen-drapet, 22. juli terroren, og dagens Eurabia-konspirasjoner mot muslimer har sitt utgangspunkt i rasistisk tenkning, sier Herbjørnsrud.

Den viktige kildekritikken

Slår man opp ordet «rasisme» på den norske versjonen av Wikipedia vil man kunne lese følgende under overskriften Finnes det menneskeraser: «Blant samfunnsforskere er det vanlig å hevde at menneskeraser er en ren sosial konstruksjon, det vil si en forestilling som er funnet opp og som ikke har reell biologisk eksistens. Det er imidlertid et legitimt begrep innen humangenetikk, og omtale av tamdyr der varianter er frambrakt med planmessig avl. Skorgen mener dette er et godt bevis på viktigheten av at et tilbud som Store Norske  Leksikon finnes lett tilgjengelig for studenter og elever:

– Min erfaring som universitetslærer er at både skoleungdommer og studenter foretrekker internett som raskeste vei til informasjon og kunnskap, og at de ikke alltid er like kritiske til kildene de bruker, sier Skorgen.

Han mener Wikipedia-artikkelen står som et skremmende eksempel på at man ikke kan nøye seg med å slå opp i Wikipedia dersom man søker faglig, kvalitetssikret kunnskap:

– Wikipedia hevder feilaktig at ideen om «menneskeraser» har støtte i moderne genetisk forskning, mens det motsatte er tilfelle. De siste årenes forskning på mødre-mitokondria (haplo-grupper) viser at vi alle er en god miks av flere forhistoriske og historiske innvandrerbølger. Dermed går rase-begrepet i oppløsning, også i biologisk forstand, avslutter Skorgen.