Jan Rye Ravnestad

Ekstern Skribent

Det har vi da også sett mange fine eksempler på etter koronautbruddet.

Godhet og storsinn har gang på gang vist seg som den beste medisin når verden har stått i en krise. Men noen går heller den andre vegen og ser det formålstjenlig å spre sinne og hat mot etniske grupper.

Her forleden la organisasjonen, med det noe forledende navnet; Human Rights Service (HRS), ut en artikkel på sine hjemmesider med tittelen «Strakstitak for å sikre asylsøkere – mens vi skal la de eldre dø.» Dette er skrekkpropaganda av godt gammelt merke hvor man setter grupper opp mot hverandre. Man kjenner det igjen fra nazipropaganda mot jødene fra 1930 – og 40-tallet og fra rasistisk propaganda fra vår egen tid.

Det er ikke første gang HRS, som også mottar statsstøtte, har hatt denne type støtende artikler.

Dette oppslaget på HRS sine hjemmesider har i stor grad gått under «radaren». Årsaken er vel i stor grad at det har druknet i alle medieoppslagene om pandemien. Men denne type oppslag er vel verd å ta alvorlig. Det er ikke første gang HRS, som også mottar statsstøtte, har hatt denne type støtende artikler. Heldigvis har noen reagert på artikkelen. Forstander i det mosaiske trossamfunn i Oslo og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn, var en av disse og reagerte slik « … Fryktsprederne har ikke tatt koronapause. Tvert imot, den kan brukes. Kreativiteten kjenner ingen grenser når målet er å skape sinne og frykt i befolkningen.»

Historien er full av eksempler på makthavere er raskt ute med å peke på etniske minoriteter når de ser det formålstjenlig. I moderne tid er massedrapet på ni millioner jøder, under nazismen, et grotesk eksempel på dette. Men også romfolk og andre folkegrupper og minoriteter har opp gjennom tiden blitt gjort til syndebukker og utsatt for forfølgelse og systematisk drap uten annen grunn enn å være en minoritet som det har vært lett å peke på når makthaverne trengte et påskudd til å spre sitt hat.

Historien er full av eksempler på makthavere er raskt ute med å peke på etniske minoriteter når de ser det formålstjenlig.

I en tid hvor tidsvitnene fra siste verdenskrig stort sett er falt fra og vi ser at den historiske hukommelsen er i ferd med å gå tapt, er det svært uheldig at en statsstøttet organisasjon som Human Rights Service, går ut med en slik tendensiøs artikkel.

Dette også på bakgrunn av det vi ser i Europa hvor fremmedfiendtligheten er på fremvekst og land som Polen og Ungarn ser bort fra elementære demokratiske rettigheter.

I nabolandet Sverige er Sverigedemokraterna, med sitt midt sagt nasjonalistiske program, landets største parti og naziorganisasjoner, som Den nordiske motstandsbevegelsen, marsjerer i gatene, er dette det siste vi trenger.

Denne teksten sto på trykk i Hallingdølen 1. april 2020.