Anders Sørlien

Ekstern Skribent

Drapet på George Floyd har for alvor satt i gang en sårt tiltrengt debatt om rasisme, fordommer og diskriminering. Også her i Norge har vi den siste tiden daglig kunne lese sterke innlegg fra nordmenn som har levd med rasisme og fordommer siden de var barn.Vi tror vi er langt unna USA når det kommer til hvor utbredt rasisme faktisk er, men ting kan tyde på at jobben bare så vidt har begynt også her. Økt kunnskap og bevissthet om problemet er avgjørende for å gjøre noe med dette.

Denne uken ble Integreringsbarometeret 2020 lansert, som er Norges største undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandring, integrering og mangfold i Norge. Det er mange interessante funn i undersøkelsen, som i stor grad tar for seg nettopp spørsmål rundt rasisme, fordommer og diskriminering.

Blant annet tror hele 84 prosent at diskriminering forekommer i stor eller noen grad. Dette tallet er det høyeste i undersøkelsens historie, og andelen som mener diskriminering forekommer i stor grad er tredoblet på seks år.Det er usikkert hvorfor man ser denne økningen nå, men det vitner først og fremst om økt bevissthet og at det hjelper å rette søkelys mot det.

For vi vet av ulike studier at diskriminering og forskjellsbehandling forekommer. På jobbmarkedet, på boligmarkedet, på utesteder, på skoler og ellers i samfunnet.Blant annet viste en studie at personer med utenlandsk navn har 25 prosent mindre sannsynlighet for å komme på jobbintervju. Diskrimineringen er ikke mindre selv om man er født og oppvokst i Norge, og en ny rapport viser at nordmenn med innvandrerforeldre opplever like mye diskriminering som foreldrene. Selv Erna Solberg var nylig ute og bekreftet at såkalt «etnisk profilering» skjer i norsk politi.

Det har noe å si hvordan og på hvilken måte vi omtaler våre medmennesker, og en klar overvekt av negative vinklinger om islam og muslimer gjør noe med nordmenns holdninger overfor denne gruppen. Når vi tillater å omtale noen som «andre» og noen som «oss», lager vi et samfunn som er godt for mange, men ikke for alle. Det er derfor bra og nødvendig at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan mot muslimhat og diskriminering av muslimer.

At arbeidsgivere, utleiere på boligmarkedet, lærere, kollegaer og naboen din i større grad er klar over at diskriminering skjer, er derfor et viktig og nødvendig første steg for å gjøre noe med problemet. Deretter må vi omsette denne økte kunnskapen og bevisstheten til faktiske handlinger i hverdagen.Det handler om at alle må gå i seg selv og tenke over hva slags fordommer vi har.

For rasisme blir jo ikke borte bare fordi vi ikke liker den, eller fordi vi sier høyt at vi ikke er rasister. Den blir bare borte om du og jeg tar ansvar for å komme til bunns i våre egne holdninger og handlinger.Vi må også bli flinkere til å se verdien av mangfold, og at personer med en annen kultur og bakgrunn utgjør enorme ressurser og muligheter.

Flere studier har dokumentert at et mangfoldig arbeidsliv og graden av mangfold i ledelsen bidrar til mer innovasjon og bedre lønnsomhet. En studie viste at mangfold i form av etnisitet fører til opptil 35 prosent høyere verdiskaping i en bedrift. Dette er kunnskap og kompetanse vi dessverre ikke er flinke nok til å verdsette i Norge.

Videre kan vi lese av undersøkelsen at skepsisen til muslimer fortsatt er høy. Ifølge en tidligere studie ved HL-senteret, er muslimer den minoriteten i Norge som majoritetsbefolkningen i Norge opplever mest distanse til og uttrykker de sterkeste antipatier mot. Hele 34 prosent svarer at de har utpregede fordommer mot muslimer.

For å gjøre noe med nordmenns holdninger overfor innvandrere, er det derfor nødvendig med økt kunnskap og bevissthet om diskriminering og fordommer, men det er også behov for at vi i enda større grad omgås og snakker med hverandre – på tvers av ulike kulturer og religioner. Dette vil være med på å skape mer forståelse og toleranse og vil være en viktig medisin mot det farlige viruset, som rasisme og fordommer faktisk er.

Integreringsbarometeret bekrefter dette, der i underkant av halvparten av den norske befolkningen er skeptiske til personer med muslimsk tro, mens hele 70 prosent er skeptiske til personer med sterk muslimsk tro. Hele 56 prosent er negative til å få en svigerdatter eller -sønn med muslimsk bakgrunn. Det er viktig med religionskritikk og kritikk mot skadelige og usunne tradisjoner.

Det er tross alt mennesker, ikke religioner, som trenger beskyttelse. Men ting kan tyde på at «islamkritikken» i for stor grad går utover enkeltmennesker og deres grunnleggende frihet til å være den de vil, tro på hva de vil og ha på seg hva de vil. Det har noe å si hvordan og på hvilken måte vi omtaler våre medmennesker, og en klar overvekt av negative vinklinger om islam og muslimer gjør noe med nordmenns holdninger overfor denne gruppen. Når vi tillater å omtale noen som «andre» og noen som «oss», lager vi et samfunn som er godt for mange, men ikke for alle. Det er derfor bra og nødvendig at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan mot muslimhat og diskriminering av muslimer.

Vi kan lese av tallene at det er de som har mest kontakt med innvandrere som også har de mer innvandrervennlige eller liberale holdninger. Det kan stilles spørsmål ved om det er den positive holdningen til innvandrere som kommer først og som fører til at man etablerer kontakt eller om det er kontakten som bidrar til de positive holdningene. Men ifølge en dansk undersøkelse, publisert i «Tidsskrift for samfunnsforskning» er det primært kontakten som påvirker holdningene, og ikke omvendt.

For å gjøre noe med nordmenns holdninger overfor innvandrere, er det derfor nødvendig med økt kunnskap og bevissthet om diskriminering og fordommer, men det er også behov for at vi i enda større grad omgås og snakker med hverandre – på tvers av ulike kulturer og religioner. Dette vil være med på å skape mer forståelse og toleranse og vil være en viktig medisin mot det farlige viruset, som rasisme og fordommer faktisk er.