I Moria sier de det samme: Vi får ikke puste.
Rune Berglund Steen
Redaktør
Rune Berglund Steen
Redaktør
Når skal krisen på Middelhavet få sitt gjennombrudd i vår bevissthet? Når skal vi endelig ransake vår samvittighet, se konsekvensene av våre handlinger og våre unnlatelser, og akseptere den lidelsen vi er med på å skape, som vårt ansvar.
Europa har sluttet med systematiske redningsoperasjoner.
Europa kriminaliserer i stedet humanitære hjelpere. Europa setter humanitære redningsbåter i karantene så de ikke kan redde liv, og Europa straffeforfølger kapteiner på humanitære redningsbåter så de heller ikke kan redde liv.
Europa lar skip med hjelpeløse mennesker gå ned uten forsøk på å redde liv.
Vi får ikke puste mens europeiske land teller på knapper og oljekroner
De får heller ikke puste. Og de sier det, dag etter dag. Små barn sier det. Mødre sier det. Fedre sier det. Europa kan høre ropene over nødfrekvensene.
Europa kan høre stillheten når havet igjen bare er hav. Når luften er klemt ut av dem. De som overlever ferden, havner ofte i en elendig leir. Mange havner i Moria. Moria er det helvetet Europa har skapt spesielt for dem.
Europa så sårbare mennesker, og Europa tenkte: Sårbare mennesker må settes i et Moria.
I Moria sier de det samme: Vi får ikke puste. De voksne sier det. Vi får ikke puste i stanken av avføring. Vi får ikke puste når vi står timevis i kø for elendig mat. Vi får ikke puste når mørket senker seg over leiren sammen med frykten. Vi får ikke puste når vi ser våre sønners og døtres barndom gå til grunne her.
Barna sier det. Vi får ikke puste mens vi leker i søppel. Vi får ikke puste mens vi ikke går på skole. Vi får ikke puste mens våre foreldres ansikt vrenges, så maktesløshet, sorg og sinne blir deres nye ansikt.
Vi får ikke puste mens europeiske land teller på knapper og oljekroner, vurderer hvor mye den europeiske velstanden kan tåle av barmhjertighet, vurderer om Europa har rom for flere brune ansikt.
Norge spør: Er det fem land nå som henter ut noen barn? Er det seks land? Vent, det landet teller ikke, så det er visst bare fire.
Vær så snill. Vi får ikke puste.
Norge svarer: Det er fire land nå, kanskje fem. Det må bli åtte land, vi mener ti, før vi henter ut noen.
Vær så snill. Vi får ikke puste.
Norge svarer: Når det er ti land, skal vi begynne prosessen med at noen av dere, noen ganske få, etter hvert, når alle påskudd er brukt opp, ingen utsettelser lenger er mulige og alle dokumenter er i orden, skal få tilgang til luft.
Vær så snill. Vi får ikke puste.
Teksten ble først trykket i Klassekampen
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.