Sindre Bangstad

Antropolog, forfatter av flere bøker, bl.a. "Hva er rasisme" (2015) og "Anders Breivik and the rise of islamophobia" (2014), forsker II ved Institutt for kirke-, religions- og liv...

Ekstern Skribent

Denne høsten har vi sett en opphetet debatt om ‘avkolonisering av vitenskap. Et sentralt og stadig like aktuelt tema i Norge som ellers i den vestlige verden, er hvilken plass som faktisk gis til stemmer fra det globale Sør i en akademisk kontekst. Hvis akademisk frihet innebærer retten til å søke kunnskap og innsikt uavhengig av hvor og hvem som frembringer den, må det selvsagt også innebære å lytte til og lære av andre stemmer fra andre rom enn vårt eget lille, privilegerte og beskyttede.

I desember kommer den viktigste nålevende postkoloniale afrikanske intellektuelle, professor Achille Mbembe (1957 – ), og en sentral og nyansert bidragsyter til debattene om ‘avkolonisering av vitenskap’ i Sør-Afrika, til Norge (Bergen og Oslo) for første gang.

Hvis akademisk frihet innebærer retten til å søke kunnskap og innsikt uavhengig av hvor og hvem som frembringer den, må det selvsagt også innebære å lytte til og lære av andre stemmer fra andre rom enn vårt eget lille, privilegerte og beskyttede.

Achille Joseph Mbembe er opprinnelig fra Otèle i det fransktalende Kamerun, men har siden 2000-tallet vært bosatt i Johannesburg i Sør-Afrika, hvor han er professor ved forskningsinstituttet Wits Institute For Social And Economic Research (WISER) ved Sør-Afrikas ledende universitet, Wits University.

Mbembe er gift med den sørafrikanske litteraturviteren Sarah Nuttall, som selv er en akademiker av betydelig format, og professor ved samme institutt. Mbembe fikk sin doktograd i historie fra Sorbonne i Paris i 1989. I perioden 1996 til 2000 var han direktør for det betydningsfulle afrikanske forskningsinstituttet CODESRIA i Dakar, Senegal. Mbembe har hatt professorater ved University of California, Berkeley, Columbia University i New York, Yale i New Haven, og er også tilknyttet Duke University of W. E. B. Du Bois Research Center ved Harvard University i USA. Mbembe er en av relativt få ikke-amerikanere som er innvalgt i The National Academy of Arts And Sciences i USA, og har mottatt en rekke priser for sine vitenskapelige arbeider. Han er en mangeårig sentral bidragsyter til og redaksjonsmedlem i det amerikanskbaserte tidsskriftet Public Culture.

Mbembe publiserer både på fransk og engelsk, og er en aktiv og prominent offentlig intellektuell med en betydelig leserkrets frankofone så vel som engelskspråklige land i Vesten og i Afrika. Det er selvsagt ikke unikt i en afrikansk enn si vestafrikansk sammenheng, hvor flerspråklighet er mer av en normaltilstand enn et unntak, men det hører med til unntakene at intellektuelles arbeider og virksomhet makter å krysse disse språklige og kulturelle barrierene i den grad Mbembes faktisk gjør.

Achille Mbembes gjennombruddsarbeide var monografien On the Postcolony, som ble publisert i engelsk oversettelse på University of California Press i 2001.

Mbembes viktige bok om avkolonisering utkom på fransk i 2011, og kommer til neste år i engelsk oversettelse på Columbia University Press under tittelen Out of The Dark Night: Essays On Decolonization.

I 2017 publiserte Duke University Press Mbembes Critique of Black Reason, i en oversettelse av Yales Laurent Dubois.

I denne boken, som blant annet i kontekst av de norske debattene om ‘avkolonisering av akademia’ er blitt anbefalt av den norske sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen som del av en postkolonial kanon av tekster som med fordel burde innlemmes på universitetspensum i ulike fag i Norge, skriver Gilroy innsiktsfullt om hvordan kategorien ‘svart’ har utviklet seg fra den europeiske kolonialismen og den transatlantiske slavehandelens tid til vår tid.

«Europa er ikke lenger verdens gravitasjonssenter. Dette er den betydningsfulle hendelsen, den fundamentale erfaringen, i vår tid», fastslår Mbembe på første side av denne monografien. I likhet med sin nære venn Paul Gilroy ser Mbembe kategorier som ‘rase’ og ‘svarthet’ som sosialt konstruerte og historisk og sosialt variable menneskelige forestillinger eller «en kjede av signifikanter med en åpen slutt… Rase eksisterer ikke som et fysisk, antropologisk eller genetisk faktum» skriver Mbembe, men det faktum at vi nå har fått fremveksten av en «rasisme uten raser» i en lang rekke land, endrer ikke på den sentrale rollen som menneskelige forestillinger forankret i en underliggende ‘rasetenkning’ som deler menneskers verdi inn etter deres kroppers fysiske fremtoning eller stedene de kommer fra, fortsatt har for rasismen. Mbembe er både en anti- og postkolonial tenker, men han markerer seg i likhet med Gilroy som en sterk motstander av ulike former for essensialisering av identitet, også blant svarte intellektuelle i Afrika og Europa.

Her er han ikke minst inspirert av de klassiske arbeidene til den martinikanskfødte Frantz Fanon (1925-61), for hvem kampen mot rasisme fundamentalt sett var en kamp for en planetær og fellesmenneskelig humanisme forankret i en avvisning av alle former for de-humanisering av våre medmennesker, uavhengig av deres bakgrunn.

Jeg forblir et menneske uansett hvor voldelige forsøkene på å få meg til å tenke at jeg ikke er det, skulle være.

For Mbembe, som for Fanon er «svart verken mitt etternavn eller fornavn, og langt mindre min essens eller min identitet. Jeg er et menneske og det er alt.» Og «jeg forblir et menneske uansett hvor voldelige forsøkene på å få meg til å tenke at jeg ikke er det, skulle være», skriver Mbembe i det som vanskelig kan leses som annet enn en hyllest til Fanons tenkning.

Mbembe skriver ulikt Fanon, som riktignok på et tidlig tidspunkt så og advarte mot farene i dominans av postkoloniale og nasjonalistisk orienterte eliter i det postkoloniale Afrika, i en kontekst hvor de mange håpene knyttet til avkoloniseringen i og utenfor Afrika blant langt de fleste afrikanere for lengst er brutt. Både i det han har skrevet om Kamerun og Sør-Afrika markerer Mbembe kritisk avstand til korrupte og farseaktige politiske ledere fra de postkoloniale afrikanske elitene. Han har også skrevet sterkt kritiske bidrag om den fremmedfrykten som ved flere anledninger det siste tiåret har ført til bølger av vold og drap mot migranter og flyktninger fra andre deler av Afrika i hans adopterte hjemland Sør-Afrika.

Mbembes siste bok på fransk er under oversettelse til engelsk, og tar for seg ‘fiendskapets politikk’ i en verden hvor dette stadig forblir et tragisk aktuelt tema.

Achille Mbembe kan sees i debatt om ‘affektenes politikk’ under den årlige Holbergdebatten i Universitetets Aula i Bergen 1. desember og med et foredrag på Litteraturhuset i Oslo 4. desember.