Shoaib Sultan

Shoaib Sultan er kommunikasjonsrådgiver for Norsk folkehjelps avdeling for utvikling og humanitært samarbeid, og aktiv lokalpolitiker for Miljøpartiet de Grønne. For mange er h...

Skribent

Poenget her er ikke å male Norge som et land med mye rasisme, for det er vi faktisk ikke. Det er også et poeng at rasisme ikke krever aktive rasister, men den strukturelle rasismen er ikke poenget her heller. Vi snakker heller om en aktiv rasistisk tilnærming med åpenbar rasisme.

En skal ikke bruke lang tid på sosiale medier eller i kommentarfelt på nyhetssaker før en kommer over ganske åpen, tydelig og klar rasisme. Vi ser det i reaksjoner på reklamer med folk med annen etnisk bakgrunn, eller i saker om folk som oppfattes som «utlendinger». Men dette finnes ikke bare i den digitale verdenen på sosiale medier.

Tidligere vet vi at nynazister har kjørt opp nattestid og hengt opp plakater med nazipropaganda.

Det har gått så vidt over 17 år siden drapet på Benjamin Hermansen, likevel våkner vi til at et borettslagsskilt, ikke langt unna der Benjamin Hermansen bodde, har blitt vandalisert over natten ved at ansiktet på alle med brun hud er sprayet over. Det er trolig heller ikke nå folk som bor i området som står bak, men noen som kjørte inn hit fra en annen side av byen. Tidligere vet vi at nynazister har kjørt opp nattestid og hengt opp plakater med nazipropaganda.

Et annet sted i bydelen ligger Refugees-Welcome huset, som er et tilholdsstedet til Refugees Welcome Søndre Nordstrand. Dette huset og stedet er til glede og nytte ikke bare for flyktninger og asylsøkere, men for alle vanskeligstilte i området uansett bakgrunn. Her har man opplevd at klistremerker med «refugees not welcome» har blitt hengt opp, eller som nå at navnet sprayes over og er erstattet med teksten «white genocide» som er sprayet på. Å ønske å hjelpe flyktninger er å bedrive folkemord mot hvite mennesker altså.

Rasismen finnes i aller høyeste grad der ute, men man ser det ikke før man tror det.

Når politikere diskuterer utenforskap, kriminalitet og hvilke utfordringer vi står ovenfor i dette området, bør man også få opp dette perspektivet. Vi snakker mye om mer politi, dessverre samtidig som man stenger politiposter med politifolk som kjente ungdommene og hadde et tydelig tillitsforhold til dem. Hva gjør det med ungdommer og barn som får denne typen hatpropaganda trykket opp i ansiktet? Hva kan vi gjøre for å motvirke dette?

Det aller første steget er i alle fall å erkjenne at rasismen i aller høyeste grad er i live, først etter dét kan arbeidet med å bekjempe denne starte!

(foto: Jan Schjetne)