Du kan lese Antirasistisk Senters anmeldelse av Human Rights Service her.
Redaksjonen
Skribent
Redaksjonen
Skribent
Oslo, 5. februar 2020
Anmeldelse av Human Rights Service
Antirasistisk Senter vil herved anmelde Human Rights Service, ved daglig leder Rita Karslen og informasjonsleder Hege Storhaug, for brudd på straffeloven § 185, forbudet mot hatefulle og diskriminerende ytringer.
Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert som at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse…»
31. januar 2020 publiserte Human Rights Service (HRS) på sin nettside, www.rights.no, en artikkel som omhandler Høyesteretts dom av 29. januar 2020 i sak HR-2020-184-A, (sak nr. 19-104841STR-HRET) vedrørende hatefulle ytringer rettet mot Sumaya Jirde Ali. HRS’ artikkel var ledsaget av en illustrasjon som viser et bilde av Jirde Ali side om side med et bilde av en kakerlakk (eventuelt en bille). Navnet hennes og tittel «poet» er plassert slik at det kan framstå både som navnet både på skadedyret og personen. Koblingen mellom Jirde Ali og kakerlakken er dermed kommunisert dobbelt: både gjennom sidestillingen av bildene av henne og skadedyret, og gjennom plasseringen av navnet. (Se vedlegg 1.) Artikkelen er publisert her: https://www.rights.no/2020/01/kakerlakk-og-steppebavian-saken-hoyesterett-har-avsagt-sin-dom/
Den alminnelige leser vil etter vår mening klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse.
Jirde Ali oppfatter illustrasjonen som svært krenkende og belastende, særlig i lys av at Høyesterett nylig har gitt henne medhold i at ytringer om henne som kobler henne til slike skadedyr, er straffbare. Det kan etter vårt syn heller ikke være tvil om at enhver annen alminnelig leser vil forstå illustrasjonen som en gjentagelse av sammenligningen av Jirde Ali og en kakerlakk / et skadedyr. Som et minimum er det klart at HRS ikke har gjort noe for å unngå eller motvirke en slik forståelse.
Den alminnelige leser vil etter vår mening klart oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av Jirde Alis menneskeverd. Lignende visuell kommunikasjon er kjent fra nazistisk antisemittisk propaganda, hvor bilder av jøder eksempelvis ble kryssklippet av bilder av rotter. I tillegg kommer det at ytringen rammer en ung samfunnsdebattant som allerede har vært utsatt for et betydelig press i offentligheten, en situasjon som er direkte omtalt i Høyesteretts dom. Illustrasjonen framstår derfor også som et forsøk på intimidering av en person man allerede vet sliter med å benytte seg av sin ytringsfrihet.
Publiseringen er offentlig og dermed egnet til å nå mange. I tillegg ble artikkelen delt av Human Rights Service på deres Facebook-side samme dato, 31. januar. Denne nettsiden “likes” i skrivende stund av 25 698 personer, og “følges” av 27 017 personer (for ordens skyld er dette i stor grad sammenfallende grupper). Artikkelen, hvor bildet følger med, er i skrivende stund likt av 340 personer, har 103 kommentarer, og er delt 32 ganger. (Se vedlegg 2.) Artikkelen ble også delt av informasjonsleder i Human Rights Service Hege Storhaug, på hennes Facebook-side samme dato. Hennes Facebook-side “likes” i skrivende stund av 43 434 personer, og følges av 44 269 personer. Artikkelen, hvor bildet følger med, er i skrivende stund likt av 1005 personer, har 214 kommentarer, og er delt 109 ganger. (Se vedlegg 3.)
Hatefulle uttalelser som er uttrykt gjennom sterke og slående, visuelle virkemidler, kan spres svært raskt og bredt.
Det vil være svært problematisk om nedvurderende hatefulle ytringer utformet som illustrasjoner i stedet for tekst, ikke skulle kunne straffes. Vi lever i en tid hvor det kommuniseres mye visuelt, ikke minst gjennom såkalte memer. Hatefulle uttalelser som er uttrykt gjennom sterke og slående, visuelle virkemidler, kan spres svært raskt og bredt, slik tilfelle har vært i denne saken. Hvis man sammenligner med ytringen som ble dømt av Høyesterett, var det snakk om en ytring som ble fremsatt ett sted. Den kunne der leses av et nokså stort antall personer, men selve ytringen ble ikke i særlig grad kopiert, delt eller direkte spredd av disse. Til sammenligning har HRS’ visuelle, hatefulle ytring blitt delt og aktivt spredd i et betydelig omfang.
Vi oppfatter det som særlig provoserende at HRS sin nedvurderende og krenkende illustrasjon publiseres nærmest som en hån mot Høyesteretts autoritet når det gjelder det strafferettslige vernet mot hatefulle ytringer, og mener at allmennpreventive grunner tilsier at det reageres mot dette.
Vi ønsker at HRS straffes for brudd på straffeloven § 185. ARS er også kjent med straffeansvaret for falske anmeldelser.
Med vennlig hilsen,
Rune Berglund Steen
daglig leder
Heidi Wyller
juridisk seniorrådgiver
Vi trenger din støtte! Du kan hjelpe oss i arbeidet mot diskriminering, fordommer og hat ved å dele denne artikkelen eller ved å gi en gave.