Når to eldre menn i bønn kan stanse en bevæpnet terrorist, kan vi beseire hatet sammen.

Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Rune Berglund Steen

Rune Berglund Steen begynte på Antirasistisk Senter som kommunikasjonsansvarlig i 2010, og ble leder i 2013. Tidligere har han blant annet arbeidet for Norsk Organisasjon for Asyl...

Redaktør

Kjære alle sammen,

Vi står her lettet over at terroristen ble stanset av noen som ikke godtok å bli et offer.

Vi står her lettet over at dette ikke er som da vi våknet den grusomme morgenen 23. juli 2011, og at det lille landet vårt denne gangen ikke har en lang rekke med begravelser foran seg.

Vi er glade for at det ikke finnes en lang navneliste over mennesker som bare lever videre som minner, slik det så lett kunne ha skjedd denne gangen også.

Vi står her i sorg og forferdelse over tapet av et ungt liv, igjen et liv som bare så vidt hadde begynt, fortsatt uvisse på hva som skjedde og hvorfor hun så meningsløst ble revet bort.

Vi står her i sorg og forferdelse over tapet av et ungt liv, igjen et liv som bare så vidt hadde begynt.

Vi står her med en dyp følelse av uro over det muslimhatet, de fiendebildene og den rasismen som har bredd om seg i deler av det norske samfunnet.

Vi står her med en dyp følelse av uro over den nye ustabiliteten vi opplever i vår samtid, med et ytre høyre som i flere land bruker enkle fiendebilder som et middel til makt.

Vi står her med vissheten om at det er mulig å gjøre noe.

Det er mulig for den norske regjeringen å umiddelbart begynne arbeidet med en handlingsplan mot muslimhat. Det burde ikke være mulig for dem ikke å gjøre det.

Det er mulig for norske statsråder ikke å bidra til et fiendebilde av muslimer, som vår finansminister gjør når hun stadig insisterer på å snakke om “islamisering”, med det mistenksomhetens slør det kaster over en hel gruppe nordmenn.

Det er mulig for staten ikke å finansiere spredning av hat- og fryktpropaganda mot muslimske nordmenn.

Det er mulig for oss alle å heve vår stemme mot fordommene, hatet og rasismen.

Det er mulig for oss alle å huske at overalt hvor vi er, representerer vi det fellesskapet som er samlet her i dag. Hver gang vi møter en person som sprer muslimhat, om det så er på nett eller på jobben, er vi ikke alene, men en del av det sterke fellesskapet av norske borgere som aldri vil godta fordommene og hatet, og som vil kjempe mot dem hvor enn vi møter dem.

Et samfunn bør ikke forandre seg helt i møte med terror. Men vi trenger å forandre oss noe.

Et samfunn bør ikke forandre seg helt i møte med terror. Men vi trenger å forandre oss noe.

Ingen kan lenger leve i troen på at 22. juli var en anomali, noe vi ikke trenger å forholde oss til hvis vi bare lukker øynene hardt nok igjen for hatet. Vi har lært at fiendebilder dreper, og at det finnes et hat blant noen borgere i dette landet som fortsetter å ta liv, slik det hadde gjort også før 22. juli.

Vi har også lært, igjen, at samhold, solidaritet og fellesskap, menneskelig nærhet i likheter og på tvers av forskjeller, ikke bare er ord, men noen av de viktigste verdiene dette samfunnet er bygd på.

Takk til alle som kjemper den daglige kampen mot fordommer og hat, og for solidaritet og fellesskap.

Når to eldre menn i bønn kan stanse en bevæpnet terrorist, kan vi beseire hatet sammen.