Ervin Kohn

Ervin Kohn er nestleder ved Antirasistisk Senter, og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo.

Skribent

Jeg er barn av to Holocaustoverlevende. Så godt som hele min familie ble drept i nazistenes gasskamre med giftgassen Zyklon B. Besteforeldre, onkler, tanter, fettere og kusiner. Når Dan Park benekter Holocaust så føles det som om de blir drept en gang til. Når Dan Park henger opp en boks Zyklon B sammen med et hakekors utenfor et jødisk kapell gir det folkemordet legitimitet.

Antisemittismen i Europa ble ikke borte med Holocaust slik mange trodde og håpet. Den har tvert imot nådd nye høyder. Hvorfor er antisemittismen farlig? Hvorfor må den bekjempes? Hvem er den farlig for?

Når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre kan jeg se at folk stusser. Når jeg sier at antisemittismen er en sykdom som ikke-jøder lider av og som jøder dør av så er det naturligvis en bekreftelse på at antisemittismen er farlig for jødene. Men det betyr at det er like farlig for ikke-jøder. Sykdommen infiserer ikke-jødiske samfunn og ødelegger dem. Antisemittismen dehumaniserer den andre. Den som dehumaniserer den andre blir selv degenerert. Antisemittismen bidro til det sivilisatoriske sammenbruddet i Europa. Når du først hengir deg til stereotypier og konspirasjonsteorier om jøder er veien kortere til fordommer og demonisering av andre grupper også. Når valgene du tar i hverdagen er fordomsfulle ruver det sivilisatoriske sammenbrudd i horisonten. Derfor er antisemittismen farlig. Antisemittismen må bekjempes for å beskytte oss mot det sivilisatoriske sammenbruddet.

Når vi står her foran hovedbiblioteket i Oslo er det naturlig å se til to forfattere. Allerede i 1936, to år før Krystallnatten, skrev Arnulf Øverland diktet Du må ikke sove. Diktet handler om nazismens og fascismens frammarsj i Europa. Øverland var ærlig, modig og framsynt. Han erkjente det han så, hadde mot til å si fra og fantasi til å fornemme de forferdelige konsekvensene. Jeg har sakset fra tre av strofene:

• ”Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!
• Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør!
• Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. Vår tid er forbi – Europa brenner!”

Marte Michelet debuterte som forfatter denne uken med boken ”Den største forbrytelsen”- om det norske Holocaust. Marte sier til Dagsavisen at ”Holocaust krevde at mennesker tok moralske veivalg, hver dag.” Det var det mange som ikke gjorde.

Vi står her i dag fordi vi har tatt et valg. Vi står her i dag fordi vårt folkebibliotek har tatt et valg. Det har valgt å være arena og plattform for en som unnskylder og forsvarer de hatefulle ytringene til en  høyreekstrem, en som produserer hatefulle rasistiske og antisemittiske ytringer, i bilde og skrift. En som til og med er dømt for hat mot folkegruppe. Ikke bare én gang, men flere ganger!

Vi står her i dag for å si at vi mener det var et galt valg. Det var et dårlig valg. Det var et umoralsk valg. Det var et valg som ikke bidrar positivt i kampen mot spredningen av rasisme og antisemittisme.

Vi står her i dag for at våre folkebibliotek skal ta andre valg i tiden som kommer.