FNs rasediskrimineringskomité har nå kommet med sine konklusjoner, etter at den norske regjeringen, ledet av statsråd Solveig Horne, deltok på en åpen høring i Genève tidligere denne måneden.

Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti.
– Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver Rune Berglund Steen i Dagsavisen, gjengitt i Utrop 2. september.

I går, 31. august, mottok Israels ambassade informasjon om at DNB Bank hadde utstedt et bankkort med karikatur av antisemittisk karakter. Banken vil umiddelbart beklage feilen.
– Hvis dette er et kort som er i bruk av noen, må det inndras. Dette er en grovkornet antisemittisk karikatur som har ingen plass i verden etter Holocaust, sier Rune Berglund Steen til utrop.no 2. september.

«I stedet for at vi gir Mubarak ro, må han fortsette å løpe. Og alt dette skjer fire år etter at broren Ismail ble drept på Utøya. Og det skjer like etter at Mubaraks far døde etter å ha blitt sendt ut fra Norge nå i sommer, i strid med advarsler fra legene om at utsendelsen kunne koste ham livet.», skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet 1. september.

– Det aller siste HRS har antydet er at det kun bør komme kristne til Norge og ikke muslimer. De går forferdelig langt nå om dagen i sine advarsler om at Norge nærmest kan bli et kalifat i løpet av noen år. Jeg synes at det er ubegripelig at de får støtte, sier Rune Berglund Steen til NRK.

Breivik – considered by many an anti-Muslim terrorist – was recently allowed to start studying from prison. Meanwhile, authorities are pushing forward the deportation of one of the few Muslim victims of his attack.
«Everything is unjust about this case – it is a horror story of immigration administration gone amok,» sier Rune Berglund Steen til The Washington Post.

«Hva i alle dager har den politiske ledelsen i Justisdepartementet tenkt? «La oss lage en propagandafilm der vi leker journalister, skryter av oss selv, overtaler underordnede til å rose sjefen og si at han er flink. Så legger vi på litt samlebåndstekno og noen nyhetsklipp. Skattebetalerne kan ta regningen. Det blir bra. Det vil nok gi Frp god fart i valgkampen. Du ser forresten skikkelig sharp ut i dag, Anders.»», skriver Hege Ulstein i Dagsavisen.

Vet du om en skole som jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, og som fortjener en pris for arbeidet? Fristen for å foreslå en skole til Benjaminprisen 2015 er 1. oktober.

– Hvis jeg var muslim, ville jeg følt meg urolig, ja, på sett og vis mistenkeliggjort, bare i kraft av å være muslim.
Det skriver tidligere høyesterettsdommer og leder av Lund-kommisjonen Ketil Lund i et kapittel i boka «Politiledelse» som ble lansert i går.

Berglund Steen sier at det oppsiktsvekkende ikke er sketsjen [på Gamvik FrPs årsmøte], men at nestlederen i et regjeringsparti tilsynelatende har så lite respekt for meningsmotstandere.
– Er det virkelig ikke mulig å ha en seriøs meningsutveksling med nestlederen i et av våre to regjeringspartier?, spør ARS-lederen seg videre retorisk.

I tillegg til Regjeringen var representanter fra flere norske NGOer til stede under utspørringen i FN. Blant andre Rune Berglund Steen, Marri Linløkken, Ervin Kohn og Maria Wasvik fra Antirasistisk Senter.
– Det var ingen tvil om at et av komitémedlemmene ga uttrykk for at Norge har et problem med rasisme, det er noe man skjønner ut fra at den offentlige debatten, og at det må møtes med alvorlige mottiltak, sier Berglund Steen til Aftenposten. Da statsråden ble spurt om hvilke tiltak Norge har mot rasisme i det offentlige ordskiftet, unnlot hun å svare, men tok en timeout på flere minutter. – Da hun svarte igjen, berørte hun ikke dette spørsmålet, sier Berglund Steen.

Rune Berglund Steen etterlyser lignende initiativ [som hatkrimgruppa i Oslo] for hele landet.
– Vi trenger nasjonale hatkrimgrupper som jobber med dette systematisk over hele landet.
Han påpeker at etter 22. juli er fortsatt ikke hatkrim definert som et satsningsområde hos politiet.
– De må definere dette som et område som har prioritet, sier Berglund Steen til Vårt Land.

Antirasistisk senter har utarbeidet en skyggerapport til møte i FNs komite mot diskriminering i den sveitsiske byen Geneve, og mener Norge særlig har sviktet når det kommer til å bekjempe hatefulle ytringer.
– Dette er et av områdene der det gjøres minst. Særlig etter 22. juli skulle man tro at det ville blitt gjort en innsats mot dette, men det finnes ingen merkbar nasjonal styring på dette området, sier leder Rune Berglund Steen til NTB 17. august.

– Jeg blir ikke overrasket om vi får mer aggressive grupper. I motsetning til Tyskland og Sverige har vi ikke organiserte høyreekstreme miljøer. Men det er mer enn nok fiendtlighet i den norske befolkningen til at det kan skje noe, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land 17. august.

«Vi krever at hatytringer prioriteres på timeplanen, og kobles opp mot eksisterende mobbeprogrammer. Det hatet som gjør skolehverdagen og læringsmiljøet utrygt for tusenvis av elever, må stoppes.», skriver Mari Linløkken sammen med 13 andre fra ulike organisasjoner i Dagsavisen Nye meninger.

Antirasistisk Senters kalender for skoleåret 2015-2016 er utsolgt, men det kommer en ny til neste skoleår. Husk å bestille i tide!

«I Norge er det svært høy terskel for hvilke ytringer som anses som straffbare. De siste ti årene har det vært i underkant av ti tiltaler for brudd på straffelovens paragraf 135 a om hatefulle ytringer.
En hatefull ytring går fra å være lovlig til ulovlig blant annet når ytringen oppfordrer til vold eller truer med vold.»

– Jeg tror ikke muslimer flest opplever engstelse på grunn av dette, men det skal ikke så mange tilfeller til på et sted før man begynner å bli utrygg. Jeg skjønner for eksempel at muslimer i Namsos er engstelige nå, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten og legger til: – Man må huske at dette ofte er blind vold, uprovosert vold, som kun er utløst av en persons hudfarge. Det er folk som slås ned på gaten. Nettopp fordi motivet er så stygt, bør det tas på alvor.

«Antisemittismen er en sykdom som ikke-jøder lider av – og som jøder dør av. Vi skal ikke lage en handlingsplan mot antisemittisme fordi det er synd på jødene. Enkelte stusser litt når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre. Størrelsen på den lille jødiske minoriteten i Norge illustrerer mitt poeng. Vi har bare et sted mellom 1300 og 1500 jøder i landet. Til og med synkronsvømmerne er flere.», skriver Ervin Kohn i Dagsavisen Nye meninger 3. august. Artikkelen er en forkortet versjon av et innlegg holdt i et innspillsmøte for regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme den 29. juni.

– Politiledelsen har i stor grad abdisert, og et område i kriminaliteten eksisterer delvis ukontrollert, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten. – At man ikke anmelder fordi man ikke har tillit til politiet er katastrofalt. Det er en mangel på tillit som politiet ikke kan leve med, sier han.

Kort oppsummert så har mangfold en positiv innvirkning på en del nøkkelfaktorer for organisasjoners prestasjoner: De vinner oftere kampen om de beste medarbeiderne/hodene. Er mer kundeorientert. Har bedre beslutningsprosesser. Har større medarbeidertilfredshet, skriver Ervin Kohn og Karen Bøhle Aarhus i Aftenposten 15. juli.