Redaksjonen

Skribent

Antirasistisk Senter vil på det sterkeste støtte representantforslag 144 S (2018–2019) om å “legge til rette for at alle norske barn av foreldre med IS-tilknytning kan komme til Norge, samt sikre god barnefaglig oppfølging etter hjemkomst til Norge”.

Vi har ingenting å legge til forslagets framstilling av de faktiske eller de menneskerettslige forholdene.

Vi ønsker først og fremst å minne komiteen om at dette er et av samtidens politiske spørsmål som vil bli stående for ettertiden som et uttrykk for vår tid, for vår samtids evne til humanitet, og for vår evne til omsorg for norske barn i en av de verste situasjoner man kan tenke seg. Det er snakk om norske barn som per i dag befinner seg i interneringsleirer i etterkant av en brutal krig. Det er snakk om en både uvanlig og dramatisk situasjon. Lite bør være mer presserende for den norske stat enn å hjelpe disse barna.

Vi ønsker først og fremst å minne komiteen om at dette er et av samtidens politiske spørsmål som vil bli stående for ettertiden som et uttrykk for vår tid, for vår samtids evne til humanitet, og for vår evne til omsorg for norske barn i en av de verste situasjoner man kan tenke seg.

Mange politiske spørsmål er kompliserte. Vi håper Stortinget vil være enig med oss i at dette ikke er blant dem. Det tilhører vår alles barnelærdom at barn ikke er ansvarlige for sine foreldres handlinger. Vi også forstår at det praktisk sett kan være krevende saker blant disse. Det er mulig at ikke alle kan hjelpes ut av den situasjonen de befinner seg i. Det er imidlertid ingen unnskyldning for ikke å hjelpe de barna som det norske statsapparatet er i stand til å hjelpe, i samarbeid med relevante organisasjoner.

De kommende månedene og årene vil avgjøre hva slags framtid disse barna skal ha, og i verste fall om de i det hele tatt skal ha en framtid. Det er nå de får arrene som vil prege dem for livet, hvis de overlever leirene. Norge har historisk sett ikke alltid gjort gode valg overfor barn i utsatte situasjoner, om det så var de norske rom-familiene som ble nektet innreise på 1930-tallet, eller de såkalte “tyskerbarna” som ble behnadlet som uønskede vedheng til sine mødre. Nå står vi overfor en ny politisk beslutning som er, og i ettertid vil huskes som, et definerende øyeblikk. Denne gangen må vi treffe riktig.

Vi er skuffet over statsministerens uttalelse om at mødre må signere fra seg egne barn hvis barna skal ha mulighet til å komme hit. Det er ingen grunn til sympati med kvinnene som har sluttet seg til IS. Dette er likevel en form for dilemma vi ikke har rett til å sette noen mødre i: valget mellom å se egne barn leve i forferdelige og farlige omstendigheter, eller ikke se dem igjen i det hele tatt. Flere av disse kvinnene kan fortjene straff, men etter alminnelig lov og rett.

Det viktigste hensynet er uansett barna, og det kan ikke være noen tvil om hvor destruktivt det kan være å rives fra moren under slike omstendigheter. I hvilken grad og hvordan mødrene eventuelt skal utøve omsorg for barna, må avgjøres etter alminnelig norsk rett. Det er sjelden til ære for landet i etterkant når man avgjør slike saker ut fra mer ad hoc-pregede tilnærminger til hva som skal gjelde som lov og rett. Disse barna må kort sagt ikke behandles som annenrangs barn, uten samme menneskerettigheter som alle andre barn.

Det er sjelden at ivaretakelse av barns beste går ned i historiebøkene som en feil eller en skam.

Det trenger ikke å stå i historiebøkene at vi sviktet de barna som nå venter på at vi skal velge rett. Det er helt og fullt opp til oss, og først og fremst: til dere. Hvordan vi behandler disse barna vil bli bestemmende for barnas framtid, men det handler også om hvordan vi velger å definere oss selv som samfunn. Det er sjelden at ivaretakelse av barns beste går ned i historiebøkene som en feil eller en skam.

Vi vil dermed på det sterkeste henstille Stortinget til å vedta SVs forslag.

Med vennlig hilsen,
for Antirasistisk Senter,

Rune Berglund Steen
leder

Ervin Kohn
2. nestleder