Mari Linløkken

Fungerende (og tidligere) nestleder ved Antirasistisk Senter, og en av de opprinnelige stifterne av Senteret.

Skribent

Benjaminprisen for 2017, som ble utdelt tirsdag 30. januar, gikk til Høyland ungdomsskole i Sandnes. Prisen ble delt ut av statssekretæren Kristin Holm Jensen på vegne av Kunnskaps- og integreringsministeren. Også fylkesmann Magnhilds Meltveit Kleppa og varaordfører Pål Morten Bergli kastet glans over utdelingen, med gratulasjoner og godord.

Prisen består av et trykk, en miniatyrutgave av bysten av Benjamin Hermansen som står på Åsbråten der mordet skjedde, og som er signert kunstneren Ivar Sjaastad, og en sjekk på 100 000 kroner.

Skolens holdning og tilnærming viser en bevissthet om at arbeid mot rasisme og diskriminering like mye handler om majoritetssamfunnets holdninger som gode integrerings- og inkluderingstiltak.

Juryen sier i sin begrunnelse at «skolens satsing er preget av en nyskapende tilnærming som kombinerer integrering av minoritetselever med holdningsskapende arbeid rettet mot majoritetselever.

Juryen framhever også at skolen har et fokus på å utvikle en trygg identitet og bevissthet om ressurser og muligheter ved det å være flerkulturell, gjennom kurstilbudet FlexID. Denne metoden har fokuset på minoritetselever, men skolen har etter hvert utvidet dette til en mer helhetlig tenkning, der FlexID nå også rettes mot majoritetselever. Skolens holdning og tilnærming viser en bevissthet om at arbeid mot rasisme og diskriminering like mye handler om majoritetssamfunnets holdninger som gode integrerings- og inkluderingstiltak. Skolen deltar i skoleutviklingsopplegget DEMBRA (Demokratisk beredskap mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger), og er fokusenhet for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring).

­­­-  Det vi gjør i hverdagen er det viktigste, sa statssekretær Kristin Holm Jensen, som hadde æren av å overrekke prisen – vi må vise at rosetogene og ordene faktisk betyr noe, og se at mangfoldet som utgjør fellesskapet beriker oss – det truer oss ikke. Vi må starte med de fordommene vi har, og øve hver dag på å overkomme dem.

Vi skal sørge for at hver og en av dere elever kan legge seg med en seier på puta hver kveld, og at hver eneste lærer gleder seg til å gå på jobb hver dag.

En stolt rektor Vigdis Vatne ville ikke stikke under en stol at mobbing fortsatt forekommer, også på Høyland, og fortsatte med å si at skolen derfor aldri må slutte å ha fokus på respekt for hverandre, på å ville hverandre vel, tenke utover oss sjøl, ta ansvar, forplikte oss til å ordne opp, være dristige, stille krav og forvente. Vi skal sørge for at hver og en av dere elever kan legge seg med en seier på puta hver kveld, og at hver eneste lærer gleder seg til å gå på jobb hver dag. Gjennom FlexID blir vi bevisst at det som betyr mye for meg kanskje er en liten ting for andre. Det er et verktøy for at vi skal bli bevisste voksne og ungdommer, på vei mot respektfull og inkluderende skole.

Elevrådsformann Tara Espeland, selv halvt kurder sa at – Å være elev her kjennes veldig trygt. Vi møter, og vi har, forventninger. Vi opplever at lærere ønsker at vi skal lykkes, men også at det er lov å feile. Og det er alltid noen å snakke med.

Det er 76 300 ulike innbyggere i Sandnes, og heldigvis er vi alle forskjellige. I Sandnes vender vi ryggen til rasisme.

Varaordfører Pål Morten Borgli mente at skolen har god grunn til å være stolt, Benjaminprisen står meget høyt og betyr noe ekstra. – Dere er bevisst på å bekjempe rasisme og diskriminering. Dette er holdninger vi kun kan skape sammen, og over tid. Det er 76 300 ulike innbyggere i Sandnes, og heldigvis er vi alle forskjellige.  I Sandnes vender vi ryggen til rasisme.

Også fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa, med mange år bak seg på Stortinget og som kommunalminister, gratulerte skolen og refererte til at elevrådslederen til Aftenbladet hadde sagt seg «ganske fornøyde» med det de har gjort. – Jeg forstår at dere ikke er helt fornøyde før alle har et trygt skolemiljø, sa hun, – men dere har all grunn til å være veldig stolte. Holdninger er langsiktig og møysommelig arbeid. Å sette søkelys på holdninger hos flertallet er et godt integreringstiltak.

Fylkesmann i Rogaland Magnhild Meltveit Kleppa kom med godord og gave til Høyland skole.

Prisen hedrer minnet om Benjamin

Benjaminprisen deles ut for å hedre minnet om Benjamin Hermansen, som ble myrdet av nazister kvelden den 26. januar i 2001. Ole Nicolai Kvisler og Joe Erling Jahr ble dømt for drapet, og Veronica Andreassen ble dømt for medvirkning. De ble dømt til henholdsvis 18 år for drap og 3 års fengsel for medvirkning. Alle tre er nå løslatt etter soning. Mens Joe Erling Jahr har bedt om unnskyldning i en epost til NRK, står Ole Nicolai Kvisler fortsatt for samme holdninger, som aktiv i Nordisk Motstandsbevegelse.

Historien bak mordet, og bagatellisering av et nazimiljø

På 90-tallet var det et relativt stort og aktivt høyreekstremt miljø på Nordstrand, og ett på Bøler. Antirasistisk Senter anslo antallet nynazister til 200, politiet mente tallet var noe lavere, 150. Det forekom en rekke episoder der Holmlia-ungdom ble jaget av nynazister, og frykten var stor i ungdomsmiljøet. I september 1999 tente tre nazister på to ga­tekjøkken i Oslo. I området ble det hengt opp plakater med teksten: ‹‹Kebab-bua på Holmlia er midlertidig ‹‹satt ut av drift››. Grunnen er at svartingene selger knark derfra. Kjekk norsk ungdom vil sette en stopper for dette i fremti­den også.›› Plakaten var signert med ‹‹Master­race 88››. På en annen plakat stod det: ‹‹Svartin­gene yngler som rotter››, ‹‹Ingen flere svartinger til Holmlia››, og ‹‹Bevar den norske kulturen!›› Angsten for nynazister ble en del av hverdagen og mange var kritiske til at politiet så ut til å prioritere nynazistene lavt. Det var flere ulike grupperinger av nazister, der en av dem var Boot Boys, som Kvisler tilhørte og Jahr hadde beveget seg i retning av.

Angsten for nynazister ble en del av hverdagen og mange var kritiske til at politiet så ut til å prioritere nynazistene lavt.

Om kvelden den 26. januar 2001 dro Joe Erling Jahr, Ole Nikolai Kvisler og hans daværende kjæreste Veronica Andreassen på en kjøretur, på jakt etter utlendinger de kunne true og banke opp. Dette hadde Kvisler gjort flere ganger tidligere. Andreassen skulle holde utkikk etter noen med mørk hudfarge de kunne ta.

15 år gamle Benjamin hadde gått ut for å møte en kamerat for å bytte deksel på mobiltelefonen, da bilen med de tre kom kjørende. Andreassen peker ut de to kameratene, som begge har mørk hud, og Jahr og Kvisler forlater bilen, begge med kniven klar. De to kameratene oppfatter situasjonen som tru­ende. De løper for å komme seg unna, men Benja­min sklir på isen og blir tatt igjen av Kvisler, som påfører han det første stikket. Benjamin klarer å rømme igjen, og klatrer over et gjerde, men faller og Jahr kommer etter. Retten fant det bevist at både Kvisler og Jahr stakk.

Dette var Norges første beviselig rasistisk motiverte mord. Det høyreekstreme miljøet var oversiktlig, og politiet fant raskt gjerningsmennene. Seks personer ble arrestert like etter hendelsen, og den sjuende ble arrestert i Danmark noen dager senere. Kvisler, Jahr og Andreassen, som ble tiltalt og dømt for mordet, var kjente høyreekstremister med tilknytning til BootBoys-miljøet på Bøler, og særlig Kvisler hadde tidligere vært involvert i rasistisk motiverte voldshandlinger.

Den gang som nå ble nazistenes nærvær bagatellisert.

Mordet vakte en voldsom reaksjon i befolkningen. Kirke- og undervisningsdepartementet oppfordret alle landets skoler til å markere begravelsen med ett minutts stillhet og flagge på halv stang.  Den 1. februar ble det arrangert fakkeltog i flere byer. I Oslo sto Antirasistisk Senter og Røde Kors sammen bak det inntil da Norgeshistoriens største fakkeltog. 40 000 mennesker, med statsminister Stoltenberg, kronprins Haakon, Mette-Marit og prinsesse Märtha Louise og en lang rekke ledende politikere i spissen, trosset bitende vinterkulde for å markere sin motstand mot rasisme og nazisme.

Den gang som nå ble nazistenes nærvær bagatellisert. De var ikke mange, det var mange grupper som slåss innbyrdes og de var angivelig en større trussel for seg selv enn for allmennheten. Folk i lokalsamfunnene på Nordstrand og Bøler var bekymret, men i det store og hele ble de sett på som plagsomme men ikke farlige. Antirasistisk Senter var en av noen få instanser som mente at disse miljøene måtte stoppes, men utover at politiet visste hvem de var, ble lite gjort. At de var en trussel mot allmennheten er Benjamin Hermansen et vitnemål om. Det påfølgende året fortsatte nazister å true og terrorisere ungdom på Holmlia, før politiet omsider lyttet til ungdommen, og tok grep for å løse opp miljøene. For Benjamin Hermansen ble det for sent.