– De mange forslagene til reduksjoner i ytelser til flyktninger vil selvsagt medføre større fattigdom innen denne gruppen, spesielt blant eldre flyktninger, sier Rune Berglund Steen til VG. – Livet deres er en ruin på grunn av krig og forfølgelse. Å henvise dem til fattigdom i Norge i sin alderdom, er en sørgelig utvikling.
Islamistangrep blir klassifisert som terror oftere enn høyreekstremistiske angrep. – Man kan tenke at ordbruken ikke er så viktig, men den får følger for hva samfunnet retter oppmerksomheten mot, sier Rune Berglund Steen til forskning.no og viser til at terror gir den skarpeste responsen.
– I utgangspunktet er det vanskelig å tro at det er helt tilfeldig at samme hus ble påsatt to ganger på tre uker. Politiet bør ha rimelig gode grunner for å påstå at dette ikke var hatkriminalitet – og redegjøre bedre for det, sier Rune Berglund Steen til utrop.no.
«Både Norge og Sverige forholder seg til FNs Barnekonvensjon, som i artikkel 3 slår fast at barns beste alltid skal være et grunnleggende hensyn. Det er ikke lenge siden samme artikkel ble inkorporert i norsk grunnlov. Disse barna er med andre ord barn, helt til det motsatte er stadfestet. Det er den eneste menneskerettslig forsvarlige måten å forholde seg til barn på.» Rune Berglund Steen med kronikk i Dagbladet sammen med leder av Press, Karoline S. Nylander.
«I oktober fanga storavisa Washington Post i USA opp saka om Teferi på Bømlo i Norge. Dei karakteriserer Yemeni si sak som ein Kafka-prosess og har skrive ein lengre reportasje om situasjonen hans. Dei avsluttar med følgjande setning uttala av Rune Berglund Steen, leiar i Norsk Antirasistisk Senter, omsett tilbake til norsk: «Om han døyr på denne måten, så vil han endeleg for første gong få sin eigen jordflekk på norsk jord der han kan få opphalda seg lovleg».» Sak om Yemane Teferi i Framtida.no.
– Vi bør senke våre hoder i skam. Jeg har jobbet med asylpolitikk lenge, det er ikke ofte jeg i intervjuer nesten blir våt i øynene, men her blir jeg det. Dette er så unødvendig. Vi kaster bort hans liv og vi fortsetter å gjøre det dag etter dag, år etter år. Vi kunne ha løst det for lenge siden, sier Rune Berglund Steen til TV 2.
NRK har regnet på saken. Konklusjonen er at vi er for rike til å hjelpe mennesker i nød, skriver Rune Berglund Steen på Dagsavisen Nye Meninger.
«Jeg er i helvete. Jeg er i Kabul.» Tekstmeldingen er fra Bashir. Journalist Åse Brandvold mottar den 16 dager etter at han er blitt arrestert utenfor Stortinget. Året er 2007. Sammen med 42 andre afghanske asylsøkere har Bashir skapt overskrifter ved å gå Asylmarsjen – pilegrimsruta motsatt vei fra Trondheim til Oslo. En flukt som aldri tar slutt er historien om hva som skjedde etterpå.
Statsbudsjettets bevilgning av 1,5 milliarder kroner til bistand i Syria og nærområdene er utilstrekkelig gitt den langvarige humanitære katastrofen vi i dag er vitne til. Vi synes også det er svært problematisk at økningen i den humanitære støtten og kostnadene forbundet med mottak av flyktninger i Norge finansieres på bekostning av andre bistandstiltak som skal bekjempe fattigdom og sikre bærekraftig utvikling internasjonalt. Felles politisk uttalelse om statsbudsjettet for 2016 fra Antirasistisk Senter, Hjelp Flyktningene og Norges Fredsråd.
Yemane Teferi har tilbragt 25 år på asylmottak i Norge og Sverige. Fortsatt venter han på å få flytte ut. I denne sterke filmen av Tine Poppe blir man litt bedre kjent med mennesket bak asylsaken.
Debatt på Dagsnytt Atten 29. september mellom Antirasistisk Senter og Politiets utlendingsenhet (PU) om behandlingen av nyankomne asylsøkere på Tøyen. Fokus i vår kritikk er behandlingen av asylsøkere som kommer sent på kvelden og om natten.
I Stockholm og Malmö står Migrationsverket klar med innleide busser utenfor buss- og togstasjoner for å kjøre utmattede asylsøkere direkte på mottak. Norge bør følge Sverige, og overføre ansvaret for asylregistreringen fra politiet til Utlendingsdirektoratet (UDI), mener Antirasistisk Senter.
Politiets utlendingsenhet (PU) har de siste ukene tydeliggjort at de ikke bør ha ansvaret for å ta imot nyankomne flyktninger, skriver Rune Berglund Steen på Dagbladet nett.
Å være på flukt handler først og fremst om tap. Tap av familie, venner, nære relasjoner, å aldri kunne se bestemor eller bestevenn igjen. Dette gjelder også for mange av våre asylbarn.
Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter. — Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september
Fylkesmannen i Oslo og Akershus søker representanter til enslige mindreårige asylsøkere. En representant ivaretar den mindreåriges juridiske interesser og andre forhold som er tillagt foreldreansvaret. Vervet krever at du er et medmenneske, samtidig som du skal påse at rettighetene blir ivaretatt. En slik rolle krever mye av den enkelte. Det er derfor ikke alle som passer til å påta seg slike oppdrag. Det er også mange andre måter man kan hjelpe mindreårige asylsøkere og flyktninger. Blant annet ved: aktivitetstilbud, integrering i lokalsamfunnet, leksehjelp, klær og leker. Du bør derfor tenke nøye igjennom om du ønsker å bidra på akkurat denne måten.
Det er liten tvil om at det norske asylsystemet ikke har vært klart til å håndtere vår lille del av den store flyktningkrisen. Ved ankomstregistreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen, som utgjør asylsøkernes første møte med Norge, har uvanlig mye sviktet de siste månedene, skriver Rune Berglund Steen og Mona Bentzen i Klassekampen.
«These days, a popular conception in Sweden seems to be that Norway is a rather racist country, while a popular conception in Norway is that Sweden is a very naïve country, blind to the supposed hazards of immigration,» sier Rune Berglund Steen til Washington Post 9. september. Frem til 2001 ble Danmark, Norge og Sverige sett på som en liberal bastion i Nord-Europa. Siden da har de sklidd fra hverandre.
Det er norske myndigheter som har ansvaret for at mennesker på flukt blir tatt imot på en forsvarlig måte. Hvorfor har de sviktet så sterkt på Tøyen? spør Rune Berglund Steen på Dagsavisen Nye Meninger.
Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti. – Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver Rune Berglund Steen i Dagsavisen, gjengitt i Utrop 2. september.
«I stedet for at vi gir Mubarak ro, må han fortsette å løpe. Og alt dette skjer fire år etter at broren Ismail ble drept på Utøya. Og det skjer like etter at Mubaraks far døde etter å ha blitt sendt ut fra Norge nå i sommer, i strid med advarsler fra legene om at utsendelsen kunne koste ham livet.», skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet 1. september.