Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september

Fylkesmannen i Oslo og Akershus søker representanter til enslige mindreårige asylsøkere. En representant ivaretar den mindreåriges juridiske interesser og andre forhold som er tillagt foreldreansvaret. Vervet krever at du er et medmenneske, samtidig som du skal påse at rettighetene blir ivaretatt. En slik rolle krever mye av den enkelte. Det er derfor ikke alle som passer til å påta seg slike oppdrag. Det er også mange andre måter man kan hjelpe mindreårige asylsøkere og flyktninger. Blant annet ved: aktivitetstilbud, integrering i lokalsamfunnet, leksehjelp, klær og leker. Du bør derfor tenke nøye igjennom om du ønsker å bidra på akkurat denne måten.

“These days, a popular conception in Sweden seems to be that Norway is a rather racist country, while a popular conception in Norway is that Sweden is a very naïve country, blind to the supposed hazards of immigration,” sier Rune Berglund Steen til Washington Post 9. september. Frem til 2001 ble Danmark, Norge og Sverige sett på som en liberal bastion i Nord-Europa. Siden da har de sklidd fra hverandre.

“De høyreekstreme, som Breivik, organisasjoner som «Nordfront», Vigrid og ideologer som Fjordman, står for ideer som er stikk motsatt av det vi i fagbevegelsen står for. Fagbevegelsen er en bevegelse for alle arbeidstakere.
Grunntanken vår er at vi må stå sammen – på tvers av etnisitet, religion og seksuell legning. Bare gjennom å stå sammen og være solidariske kan vi være sterke. Dette gjelder på den enkelte arbeidsplass, nasjonalt og på tvers av land.”
Espen Løken skriver blogg For Alle, Industri Energis nytte- og meningsblogg. Antirasistisk Senter samarbeider med fagbevegelsen om å kartlegge høyreekstremisme. Fordi det er viktig for oss alle.

Stadig flere sliter med å oppføre seg anstendig i offentlig debatt. Her er noen enkle råd fra Rune Berglund Steen i Morgenbladet 3. september:
1. Ikke gi uttrykk for støtte til Anders Behring Breivik, selv med forbehold som du selv synes er klokt formulert.

Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti.
– Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver Rune Berglund Steen i Dagsavisen, gjengitt i Utrop 2. september.

“I stedet for at vi gir Mubarak ro, må han fortsette å løpe. Og alt dette skjer fire år etter at broren Ismail ble drept på Utøya. Og det skjer like etter at Mubaraks far døde etter å ha blitt sendt ut fra Norge nå i sommer, i strid med advarsler fra legene om at utsendelsen kunne koste ham livet.”, skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet 1. september.

– Det aller siste HRS har antydet er at det kun bør komme kristne til Norge og ikke muslimer. De går forferdelig langt nå om dagen i sine advarsler om at Norge nærmest kan bli et kalifat i løpet av noen år. Jeg synes at det er ubegripelig at de får støtte, sier Rune Berglund Steen til NRK.

Breivik – considered by many an anti-Muslim terrorist – was recently allowed to start studying from prison. Meanwhile, authorities are pushing forward the deportation of one of the few Muslim victims of his attack.
“Everything is unjust about this case – it is a horror story of immigration administration gone amok,” sier Rune Berglund Steen til The Washington Post.

– Hvis jeg var muslim, ville jeg følt meg urolig, ja, på sett og vis mistenkeliggjort, bare i kraft av å være muslim.
Det skriver tidligere høyesterettsdommer og leder av Lund-kommisjonen Ketil Lund i et kapittel i boka «Politiledelse» som ble lansert i går.

Berglund Steen sier at det oppsiktsvekkende ikke er sketsjen [på Gamvik FrPs årsmøte], men at nestlederen i et regjeringsparti tilsynelatende har så lite respekt for meningsmotstandere.
– Er det virkelig ikke mulig å ha en seriøs meningsutveksling med nestlederen i et av våre to regjeringspartier?, spør ARS-lederen seg videre retorisk.

Rune Berglund Steen etterlyser lignende initiativ [som hatkrimgruppa i Oslo] for hele landet.
– Vi trenger nasjonale hatkrimgrupper som jobber med dette systematisk over hele landet.
Han påpeker at etter 22. juli er fortsatt ikke hatkrim definert som et satsningsområde hos politiet.
– De må definere dette som et område som har prioritet, sier Berglund Steen til Vårt Land.

Antirasistisk senter har utarbeidet en skyggerapport til møte i FNs komite mot diskriminering i den sveitsiske byen Geneve, og mener Norge særlig har sviktet når det kommer til å bekjempe hatefulle ytringer.
– Dette er et av områdene der det gjøres minst. Særlig etter 22. juli skulle man tro at det ville blitt gjort en innsats mot dette, men det finnes ingen merkbar nasjonal styring på dette området, sier leder Rune Berglund Steen til NTB 17. august.

– Jeg blir ikke overrasket om vi får mer aggressive grupper. I motsetning til Tyskland og Sverige har vi ikke organiserte høyreekstreme miljøer. Men det er mer enn nok fiendtlighet i den norske befolkningen til at det kan skje noe, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land 17. august.

Antirasistisk Senters kalender for skoleåret 2015-2016 er utsolgt, men det kommer en ny til neste skoleår. Husk å bestille i tide!

“I Norge er det svært høy terskel for hvilke ytringer som anses som straffbare. De siste ti årene har det vært i underkant av ti tiltaler for brudd på straffelovens paragraf 135 a om hatefulle ytringer.
En hatefull ytring går fra å være lovlig til ulovlig blant annet når ytringen oppfordrer til vold eller truer med vold.”

– Jeg tror ikke muslimer flest opplever engstelse på grunn av dette, men det skal ikke så mange tilfeller til på et sted før man begynner å bli utrygg. Jeg skjønner for eksempel at muslimer i Namsos er engstelige nå, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten og legger til: – Man må huske at dette ofte er blind vold, uprovosert vold, som kun er utløst av en persons hudfarge. Det er folk som slås ned på gaten. Nettopp fordi motivet er så stygt, bør det tas på alvor.

– Politiledelsen har i stor grad abdisert, og et område i kriminaliteten eksisterer delvis ukontrollert, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten. – At man ikke anmelder fordi man ikke har tillit til politiet er katastrofalt. Det er en mangel på tillit som politiet ikke kan leve med, sier han.

Kort oppsummert så har mangfold en positiv innvirkning på en del nøkkelfaktorer for organisasjoners prestasjoner: De vinner oftere kampen om de beste medarbeiderne/hodene. Er mer kundeorientert. Har bedre beslutningsprosesser. Har større medarbeidertilfredshet, skriver Ervin Kohn og Karen Bøhle Aarhus i Aftenposten 15. juli.

“Samme dag som minnemarkeringen for folkemordet på muslimer i Srebrenica, en drøy uke før 22. juli, velger Aftenposten et forsidesitat som handler om hvor farlige muslimer er og hvor redde vi alle bør være. Jeg spør meg hvilket samfunn Aftenposten mener de bidrar til med fryktspredning som dette.”, skriver Rune Berglund Steen i Aftenposten 15. juli.

Vi har en stadig mindre yrkesaktiv befolkning som skal fø på en stadig større aldrende befolkning. Vi klarer ikke løse dette med organisk vekst alene. Derfor må vi benytte anledningen til å få så mange immigranter fra Syria som vi kan. Vi må ikke la sjansen gå fra oss. I denne artikkelen er Kohn talsmann for å se på immigranter som investeringer med en forventet avkastning – i et generasjonsoverskridende perspektiv.