– Ved gjennomgang av mobilene til noen av de tiltalte har vi funnet materiale i form av bilder og videoer som tyder på at de har nynazistiske holdninger, sier leder Monica Lillebakken for hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon til VG 22. april.

«Hele 307 barn satt internert på Trandum i løpet av 2014. Og selv om over 48 prosent av de innsatte ikke satt internert lenger enn én dag, var det hele 11,7 prosent, altså 467 mennesker, som satt tre uker ”eller lenger” – hva nå enn det måtte bety. (…) Likevel presterer PU og ledelsen ved internatet å være overrasket da 2015 åpnet med selvmordsforsøk, sultestreik og omfattende opptøyer blant de innsatte. Og planen er altså ytterligere utvidelse av kapasiteten på internatet. For 2015 er måltallet for tvangsreturer økt til rekordhøye 7800 personer.» Maria Wasvik skriver om Trandum i Radikal Portal 22. april.

De siste fem årene har det vært 74 dødsfall ved norske asylmottak. En europeisk kartlegging viser at selvmord er hyppigste dødsårsak blant asylsøkere.
– Tallene er veldig høye, sier Rune Berglund Steen til Utrop-

For alle de menneskene som har måttet bøte med livet vil ikke historien om ekstremistenes vanskelige barndom være et godt nok svar. Kronikk i Dagbladet 3. april av Seher Aydar, leder for Antirasistisk Ungdomsavdeling Agenda X.

– I alle de tilfellene jeg kjenner til har selvmordet hatt en direkte link til behandlingen asylsøknaden deres har fått, sier Rune Berglund Steen til Klassekampen tirsdag 7. april. Han viser blant annet til tamilske Garoline Nesaraja, som satte fyr på seg selv og sin sønn i Førde i 2012, og en irakisk mann som etterlot seg et selvmordsbrev hvor han angrep norsk asylpolitikk.

8. april er Den internasjonale romdagen. I den anledning talte Erna Solberg ved et arrangement på Kulturhistorisk museum: – På vegne av den norske stat vil jeg nå beklage overfor norske rom: Jeg beklager den rasistiske ekskluderingspolitikken som ble ført i tiårene både før og etter andre verdenskrig. Jeg beklager også de fatale følgene denne politikken fikk for norske rom under Holocaust.

Det er enighet mellom regjeringspartiene og V og Krf i den såkalte asylbarnsaken. Det innebærer blant annet at grensa for å få prøvd saken på ny er en botid i Norge på 4 år istedenfor 4,5 år, og at det blir satt av penger til å spore opp utviste familier sånn at de kan få prøvd saken på nytt. Men det betyr også at flyktninger som har fått midlertidig, men ikke permanent opphold i Norge, skal kunne miste sin flyktningstatus dersom det ikke lenger anses som utrygt å sende dem ut av landet, og at flyktninger som kommer til Norge nå skal måtte melde fra innen seks måneder hvem de ønsker å søke familiegjenforening med. Den fristen er nå på ett år.

«Det å kritisere knallhardt er slett ikke det samme som å «kneble», slik enkelte som møter kritikk for sine ytringer, ynder å påstå.» Shoaib Sultan til Utrop 25. mars.

Velkommen til et seminar som retter et kritisk blikk mot utlendingsinternatet på Trandum onsdag 8. april klokken 13.00-15.45, i Amalie Skram-salen på Litteraturhuset i Oslo.

Regjeringen arbeider i disse dager med en ny, felles lov mot diskriminering. En rekke organisasjoner som daglig er i kontakt med diskriminering og ulikestilling har tatt initiativet til et møte for å bringe fram faglige og politiske innspill til hva en ny lov bør inneholde.

Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Arbeiderpartiet fremmer mistillit mot justisminister Anders Anundsen i Stortinget. Krf og Venstre nøyer seg trolig med kraftig kritikk. Og dermed blir Anundsen sittende. Dagsavisen 17. mars.

«Det er krevende nok å leve i ordinære asylmottak. At asylsøkere som skal returneres til hjemlandet, nå skal via et fortettet oppsamlingssted som dette, vil påføre mange av dem enda en belastning. En belastning vil det etter all sannsynlighet også bli for asylsystemet å administrere et slikt forværelse til helvete», skriver Rune Berglund Steen. Kronikken er publisert i Klassekampen 17. mars under tittelen «Asylpolitikkens kokepunkt».

-Det har vært et økt press på å få folk sendt ut av Norge. Det gjør at det blir en trykkoker. Det er snakk om mennesker som frykter å bli sendt tilbake til land med krig eller til diktaturer. Det ville vært rart om ikke slikt som dette skjedde, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten 15. mars.

«Våre motstandere i debatten om rasisme og ytringsfrihet er særlig de jeg kaller «ytringsfrihetsteoretikerne». De forsvarer folks rett til å lese hatefulle ytringer med den begrunnelse at slik kan man ta til motmæle mot hatet. Å ta til motmæle er selvsagt en god ting, men så vidt jeg kan se, benytter ytringsfrihetsteoretikerne svært sjelden av denne retten, som de sier de setter så høyt.» Ervin Kohn til Utrop 12. mars.

16. mars er Kvenfolkets dag – en dag for etterkommere av finske innvandrere helt fra 1700-tallet, hovedsakelig bosatt i Finnmark og Troms.
Hyvvää Kväänin kansan päivää/Gratulerer med kvenfolkets dag!

«Folk flest liker ikke dum argumentasjon, spekulativ argumentasjon, argumentasjon basert på frykt fremfor empiri. At man plasserer seg i rollen der man inntar ytterpunktet på tross av kunnskap, er ikke «medias skyld». At media tilbyr talerstol i det store og hele, er et tegn på at også ytterpunktenes meninger får plass innenfor ytringsfriheten. Slutt å syte, begynn å argumentere. Du får gratis spalteplass, anvend den til noe nyttig. Med vennlig hilsen Folk flest.» Debattinnlegg av Evy Ellingsvåg i Aftenposten 2. mars som svar til Christian Tybring-Gjedde.

Det er høyreekstremt hat, motivert av islamofobisk tankegods, som har lagt regjeringskvartalet vårt øde og utryddet store deler av en politisk sommerleir for ungdom. Over store deler av Europa er høyreekstremisme stadig en langt mer alvorlig trussel enn islamsk ekstremisme. Begge truslene må håndteres, men begge håndteres svært dårlig av et regjeringsparti som kun synes opptatt av den ene. Rune Berglund Steen i Nrk Ytring som en kommentar til Per Sandbergs tiltakspakke 2. mars.

– En del mennesker kommer fra land der forholdet til myndighetene generelt og politiet spesielt er dårlig. I tillegg kommer det at for hver gang man hører om noen som går til politiet og de bare henlegger saken så faller jo sikkert lysten til å anmelde hos mange, sier Shoaib Sultan til Nrk 2. mars.

De nye statsborgerskapstestene etablerer flere ringer som innvandrere må hoppe igjennom. Det burde vært motsatt. Heller enn å opprette stadig flere stengsler for deltagelse, bør vi invitere folk inn i fellesskapet, skriver Rune Berglund Steen på Nye Meninger.

I Norge er det fortsatt ikke straffbart å benekte folkemord eller å delta i grupper som oppfordrer til rasisme. Det gir grunn til bekymring, mener Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI).

Det kan ikke være slik at politiet erklæres uskyldige når det motsatte er bevist, skriver Rune Berglund Steen i Utrop.