Berglund Steen sier at det oppsiktsvekkende ikke er sketsjen [på Gamvik FrPs årsmøte], men at nestlederen i et regjeringsparti tilsynelatende har så lite respekt for meningsmotstandere.
– Er det virkelig ikke mulig å ha en seriøs meningsutveksling med nestlederen i et av våre to regjeringspartier?, spør ARS-lederen seg videre retorisk.

Rune Berglund Steen etterlyser lignende initiativ [som hatkrimgruppa i Oslo] for hele landet.
– Vi trenger nasjonale hatkrimgrupper som jobber med dette systematisk over hele landet.
Han påpeker at etter 22. juli er fortsatt ikke hatkrim definert som et satsningsområde hos politiet.
– De må definere dette som et område som har prioritet, sier Berglund Steen til Vårt Land.

Antirasistisk Senters kalender for skoleåret 2015-2016 er utsolgt, men det kommer en ny til neste skoleår. Husk å bestille i tide!

– Jeg tror ikke muslimer flest opplever engstelse på grunn av dette, men det skal ikke så mange tilfeller til på et sted før man begynner å bli utrygg. Jeg skjønner for eksempel at muslimer i Namsos er engstelige nå, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten og legger til: – Man må huske at dette ofte er blind vold, uprovosert vold, som kun er utløst av en persons hudfarge. Det er folk som slås ned på gaten. Nettopp fordi motivet er så stygt, bør det tas på alvor.

«Antisemittismen er en sykdom som ikke-jøder lider av – og som jøder dør av. Vi skal ikke lage en handlingsplan mot antisemittisme fordi det er synd på jødene. Enkelte stusser litt når jeg sier at antisemittismen ikke har noe med jøder å gjøre. Størrelsen på den lille jødiske minoriteten i Norge illustrerer mitt poeng. Vi har bare et sted mellom 1300 og 1500 jøder i landet. Til og med synkronsvømmerne er flere.», skriver Ervin Kohn i Dagsavisen Nye meninger 3. august. Artikkelen er en forkortet versjon av et innlegg holdt i et innspillsmøte for regjeringens Handlingsplan mot antisemittisme den 29. juni.

– Politiledelsen har i stor grad abdisert, og et område i kriminaliteten eksisterer delvis ukontrollert, sier Rune Berglund Steen til Aftenposten. – At man ikke anmelder fordi man ikke har tillit til politiet er katastrofalt. Det er en mangel på tillit som politiet ikke kan leve med, sier han.

– Når man behandler et tema som rasisme, må man være nøye med å ta ballen og ikke mannen. Jeg pleier å si det slik: I Norge har vi ganske mye rasisme, men svært få rasister. På samme måte har vi ganske mye antisemittisme, men få antisemitter. Forklaringen er at det ofte handler om enkeltforestillinger som er rasistiske eller antisemittiske, og ikke at folk har et sammenhengende rasistisk verdensbilde, sier Ervin Kohn til Utrop.

Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter imøtegår Hege Storhaug fra Human Rights Service i Radio Norge 10. juni. Bakgrunnen er påstandene rundt Stortingets avtale om å ta imot 8000 flyktninger fra Syria.

– Dette er både usmakelig og skremmende. Derfor er det viktig å anmelde sånt umiddelbart, slik at politiet kan følge opp. Dette er ikke en ytring, men en drapstrussel, sier Shoiab Sultan til TV 2 onsdag 20. mai.

– Jeg skjønner utgangspunktet til jenta som spør, det er ikke henne jeg er kritisk til. Men dette innlegget er blitt delt flere tusen ganger i sosiale medier. Kommentarene rundt dette har båret preg av å være en ren hetskampanje mot Tajik. Det syns jeg er ekstremt uheldig og egentlig ganske usmakelig, sier Shoaib Sultan til VG 19. mai i forbindelse med hetsen mot Hadia Tajik.

«Deathwish», «Kanskje vi skal starte kronerulling for å kjøpe kuler» og en henvisning til massemorderen Anders Behring Breivik med kommentaren «kunne trengt 20-30 som han nå» var noe av det som kom til uttrykk i kommentarfeltet på nyhetssaken til Nettavisen om at Shoaib Sultan er valgt som ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo.

«Steinmann var 19 år gammel da han sammen med broren Harry og 530 andre norske jøder ble stuet om bord i troppetransportskipet Donau i Oslo en grå novemberdag i 1942. Av de 302 mennene, 188 kvinnene og 42 barna om bord, var det bare fem menn som kom hjem i live. Steinmann var en av dem.»

– Hvis vi ønsker oss et pluralistisk samfunn, så trenger vi islam i Europa og i Norge. Et pluralistisk samfunn er mer kreativt, bedre for verdiskapning og for å gjennomføre drøftinger av ulike verdisystemer sa Ervin Kohn under en debatt på Litteraturhuset tidligere i vår. Fra Utrop 6. april.

– Ved gjennomgang av mobilene til noen av de tiltalte har vi funnet materiale i form av bilder og videoer som tyder på at de har nynazistiske holdninger, sier leder Monica Lillebakken for hatkrim-gruppen ved Manglerud politistasjon til VG 22. april.

«Har vi et hjerte for våre jødiske landsmenn?» lyder overskriften på et opprop på Aftenposten søndag 19.4. Annonsen er adressert lederne for de syv største partiene, og signert av over 100 profilerte personer fra finans-, kultur- og samfunnsliv. Flere kjente investorer, forfattere, skuespillere og kunstnere har signert oppropet.

For alle de menneskene som har måttet bøte med livet vil ikke historien om ekstremistenes vanskelige barndom være et godt nok svar. Kronikk i Dagbladet 3. april av Seher Aydar, leder for Antirasistisk Ungdomsavdeling Agenda X.

– Jeg jobber ved Antirasistisk Senter fordi jeg har en ambisjon om å bidra til å gjøre Norge til et bedre samfunn. Jeg ønsker å være en vaktbikkje når folk får vondt i holdningene sine. Ervin Kohn til velferd.no 25. mars

«Shoaib Sultan er aktiv i sosiale medier, han deltar stadig i paneldebatter, holder foredrag, skriver artikler og kronikker. Sultan er til daglig rådgiver ved Antirasistisk senter, med ekstremisme som hovedfelt. Allikevel er ingen interessert i politikeren for annet enn hans personlige syn på homofili og synd. Det er trist.» Innlegg i Verdidebatt.no (Vårt Land) av Kristin Bruun 24. mars-

Innledning og debatt om antisemittisme i Europa på Litteraturhuset i Oslo mandag 23. mars kl 18.

Hadia Tadjik så opp til Kristin Halvorsen og Noman Mobashir da hun var ung. Mobashir møtte hun på Agenda X da han holdt skriveverksted her i 1999.

«Våre motstandere i debatten om rasisme og ytringsfrihet er særlig de jeg kaller «ytringsfrihetsteoretikerne». De forsvarer folks rett til å lese hatefulle ytringer med den begrunnelse at slik kan man ta til motmæle mot hatet. Å ta til motmæle er selvsagt en god ting, men så vidt jeg kan se, benytter ytringsfrihetsteoretikerne svært sjelden av denne retten, som de sier de setter så høyt.» Ervin Kohn til Utrop 12. mars.