Politiets utlendingsenhet (PU) har de siste ukene tydeliggjort at de ikke bør ha ansvaret for å ta imot nyankomne flyktninger, skriver Rune Berglund Steen på Dagbladet nett.

Å være på flukt handler først og fremst om tap. Tap av familie, venner, nære relasjoner, å aldri kunne se bestemor eller bestevenn igjen. Dette gjelder også for mange av våre asylbarn.

Antirasistisk Senter har eksistert siden 1979, først som radio Immigranten, fra 1984 som Antirasistisk Senter.
— Mange kom og ønsket hjelp. Behovet for å dokumentere diskriminering var stort. De fleste på denne tiden mente at det ikke fantes rasisme i Norge, sånt eksisterte bare i Sør-Afrika. Vi så rasismen og ønsket å utfordre det norske sjølbildet, sier Mari Linløkken til Fri Fagbevegelse 15. september

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund fortsetter sin årlige støtte til Antirasistisk Senters arbeid mot høyreekstremisme i Norge. Antirasistisk Senter er svært glad for støtten.

Det er liten tvil om at det norske asylsystemet ikke har vært klart til å håndtere vår lille del av den store flyktningkrisen. Ved ankomstregistreringen hos Politiets utlendingsenhet (PU) på Tøyen, som utgjør asylsøkernes første møte med Norge, har uvanlig mye sviktet de siste månedene, skriver Rune Berglund Steen og Mona Bentzen i Klassekampen.

«Trolig er dette det mest rendyrkede stykket høyreekstrem litteratur som har befunnet seg på norske bestselgerlister i nyere tid. Hvordan har det seg at vi, fire år etter 22. juli, ikke gjenkjenner Fjordmans og Breiviks tankegods når det roper oss i møte? Eller er det slik at vi gjenkjenner det, men ikke forferdes fullt så mye av slik muslim-noia som før?», spør Rune Berglund Steen i Dagsavisen Nye meninger, i sin kronikk om den mye omtalte romanen «Underkastelse».

Det er norske myndigheter som har ansvaret for at mennesker på flukt blir tatt imot på en forsvarlig måte. Hvorfor har de sviktet så sterkt på Tøyen? spør Rune Berglund Steen på Dagsavisen Nye Meninger.

Stadig flere sliter med å oppføre seg anstendig i offentlig debatt. Her er noen enkle råd fra Rune Berglund Steen i Morgenbladet 3. september:
1. Ikke gi uttrykk for støtte til Anders Behring Breivik, selv med forbehold som du selv synes er klokt formulert.

Mubarak Haji Ahmed (23) kom til Norge da han var ti år. Nå risikerer han å bli sendt til Djibouti.
– Det utrolige er at Utlendingsnemnda, etter sine femten år med (pent sagt) ujevne vedtak, får bli i landet. Jeg stemmer for permanent utvisning, skriver Rune Berglund Steen i Dagsavisen, gjengitt i Utrop 2. september.

I går, 31. august, mottok Israels ambassade informasjon om at DNB Bank hadde utstedt et bankkort med karikatur av antisemittisk karakter. Banken vil umiddelbart beklage feilen.
– Hvis dette er et kort som er i bruk av noen, må det inndras. Dette er en grovkornet antisemittisk karikatur som har ingen plass i verden etter Holocaust, sier Rune Berglund Steen til utrop.no 2. september.

«I stedet for at vi gir Mubarak ro, må han fortsette å løpe. Og alt dette skjer fire år etter at broren Ismail ble drept på Utøya. Og det skjer like etter at Mubaraks far døde etter å ha blitt sendt ut fra Norge nå i sommer, i strid med advarsler fra legene om at utsendelsen kunne koste ham livet.», skriver Rune Berglund Steen i Dagbladet 1. september.

– Det aller siste HRS har antydet er at det kun bør komme kristne til Norge og ikke muslimer. De går forferdelig langt nå om dagen i sine advarsler om at Norge nærmest kan bli et kalifat i løpet av noen år. Jeg synes at det er ubegripelig at de får støtte, sier Rune Berglund Steen til NRK.

Breivik – considered by many an anti-Muslim terrorist – was recently allowed to start studying from prison. Meanwhile, authorities are pushing forward the deportation of one of the few Muslim victims of his attack.
«Everything is unjust about this case – it is a horror story of immigration administration gone amok,» sier Rune Berglund Steen til The Washington Post.

Vet du om en skole som jobber aktivt mot rasisme og diskriminering, og som fortjener en pris for arbeidet? Fristen for å foreslå en skole til Benjaminprisen 2015 er 1. oktober.

Berglund Steen sier at det oppsiktsvekkende ikke er sketsjen [på Gamvik FrPs årsmøte], men at nestlederen i et regjeringsparti tilsynelatende har så lite respekt for meningsmotstandere.
– Er det virkelig ikke mulig å ha en seriøs meningsutveksling med nestlederen i et av våre to regjeringspartier?, spør ARS-lederen seg videre retorisk.

I tillegg til Regjeringen var representanter fra flere norske NGOer til stede under utspørringen i FN. Blant andre Rune Berglund Steen, Marri Linløkken, Ervin Kohn og Maria Wasvik fra Antirasistisk Senter.
– Det var ingen tvil om at et av komitémedlemmene ga uttrykk for at Norge har et problem med rasisme, det er noe man skjønner ut fra at den offentlige debatten, og at det må møtes med alvorlige mottiltak, sier Berglund Steen til Aftenposten. Da statsråden ble spurt om hvilke tiltak Norge har mot rasisme i det offentlige ordskiftet, unnlot hun å svare, men tok en timeout på flere minutter. – Da hun svarte igjen, berørte hun ikke dette spørsmålet, sier Berglund Steen.

Rune Berglund Steen etterlyser lignende initiativ [som hatkrimgruppa i Oslo] for hele landet.
– Vi trenger nasjonale hatkrimgrupper som jobber med dette systematisk over hele landet.
Han påpeker at etter 22. juli er fortsatt ikke hatkrim definert som et satsningsområde hos politiet.
– De må definere dette som et område som har prioritet, sier Berglund Steen til Vårt Land.

Antirasistisk senter har utarbeidet en skyggerapport til møte i FNs komite mot diskriminering i den sveitsiske byen Geneve, og mener Norge særlig har sviktet når det kommer til å bekjempe hatefulle ytringer.
– Dette er et av områdene der det gjøres minst. Særlig etter 22. juli skulle man tro at det ville blitt gjort en innsats mot dette, men det finnes ingen merkbar nasjonal styring på dette området, sier leder Rune Berglund Steen til NTB 17. august.

– Jeg blir ikke overrasket om vi får mer aggressive grupper. I motsetning til Tyskland og Sverige har vi ikke organiserte høyreekstreme miljøer. Men det er mer enn nok fiendtlighet i den norske befolkningen til at det kan skje noe, sier Rune Berglund Steen til Vårt Land 17. august.

En del norske muslimer er bekymret for om de har en framtid her, om de kan vente seg medmenneskelighet eller fiendtlighet i neste stortingsvalg, eller bare neste gang de runder et gatehjørne. Frp ønsker at vi skal le av dem i tillegg, skriver Rune Berglund Steen på minerva.no.

«Vi krever at hatytringer prioriteres på timeplanen, og kobles opp mot eksisterende mobbeprogrammer. Det hatet som gjør skolehverdagen og læringsmiljøet utrygt for tusenvis av elever, må stoppes.», skriver Mari Linløkken sammen med 13 andre fra ulike organisasjoner i Dagsavisen Nye meninger.