Sofia Rana

Sofia Rana er rådgiver på høyreekstremisme ved Antirasistisk Senter.

Skribent

Organisasjonsstruktur og hierarki

Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) ble grunnlagt i Sverige av den drapsdømte nazisten Klas Lund i 2003 som Svenska Motstandsrörelsen. Organisasjonen er erklært nasjonalsosialistisk, og er organisert etter førerprinsippet. Lund har tidligere vært leder av Vitt Arisk Motstånd (VAM), den svenske grenen av den opprinnelig amerikanske terrorgruppen White Aryan Resistance (WAR). Lund fungerte i mange år som ideologisk og praktisk fører. Organisasjonen fikk avleggere i Den Norske Motstandsbevegelsen og Den Finske Motstandsbevegelsen, men endret navn til Nordiska Motståndsrörelsen/Den nordiske motstandsbevegelsen i alle nordiske land for å understreke at det var én organisasjon, i 2016. Strukturen innad i organisasjonen er hierarkisk. Bevegelsen ledes av bevegelsens nordiske leder, den volds- og rasismedømte Simon Lindberg, som overtok etter Lund ved årsskiftet 2015/16.

I hvert land finnes også en egen leder og et riksråd. I de fleste tilfeller tas avgjørelser etter diskusjon i riksrådet. Lederen har likevel muligheten til å ta avgjørelser på egen hånd. Nordenrådet består av ledende medlemmer fra hvert av de nordiske landene, og arbeider med blant annet felles nordiske kampanjer og aksjoner, og standardisering av virksomheten i de ulike landene. Medlemskategoriene er støttemedlem, medlem, aktivist og en liten gruppe “edsvorne”. DNM har gjort seg bemerket gjennom å gjennomføre koordinert hærverk mot jødiske personer, gravsteder og forsamlingslokaler i hele Norden, beordret av bevegelsens ledelse i Sverige. Ledende personer fra organisasjonens danske avdeling ble i 2021 dømt for å ha utført antisemittisk hærverk mot et jødisk minnesmerke i 2019. Dette hærverket gjentok seg også i 2021. I Norge har medlemmer av DNM gjennomført utenfor Det mosaiske trossamfunns synagoge i Oslo.

Antisemittisk propaganda

I forbindelse med Hitlers fødselsdag har organisasjonen tidligere lansert kampanjen «Make Hitler great again» i forbindelse med en nasjonalsosialistisk aksjonshelg. Også nettsidene omfatter en rekke antisemittiske artikler, i tråd med programmet. Et tydelig eksempel på en videreføring av Nazi-Tysklands antisemittiske konspirasjonsteorier fantes tidligere som en hovedartikkel på de offisielle sidene. Artikkelen er illustrert med et marionettbilde som demonstrerer den grunnleggende antisemittiske påstanden, lett gjenkjennelig som en parallell til Nazi-Tysklands propagandategninger, om at jøder styrer verden. I artikkelen forsvares Hitlers syn på jødene: «Tysklands reaksjoner var altså både rasjonelle og fullstendig forståelige. Jødiske krefter ble fra da av, med svært så gode grunner, betraktet som fiender av Riket, noe man da som regel blir når man erklærer krig.» I artikkelen tegnes det opp et konspiratorisk bilde av hvordan jøder har fabrikkert historien om Holocaust, og brukt denne for å styrke sin makt globalt. Trådene trekkes inn i vår samtid: «Mange taler om den sagnomsuste “islamiseringen” med den største selvfølge, mens det man i realiteten er vitne til, både før, under og etter den andre verdenskrigen, er intet annet enn en internasjonal jødifisering.» Det fremstilles videre som at jøder står bak «et Europa som snart vil stå i brann, på randen av sosial og økonomisk kollaps». Det er regelmessig kommentarer på sidene av lignende type.

51 prosent var dømt for ulike typer vold, som drap, mishandling og voldelige opptøyer. 49 prosent var dømt for våpenlovbrudd, og 17 prosent hadde ved ett eller flere tilfeller blitt dømt for hets mot folkegrupper.

I det politiske programmet går motstandsbevegelsen blant annet inn for følgende: «Opprette et statlig institutt som effektivt kan bedømme den rasemessige tilhørigheten til mennesker som har ankommet Norden gjennom innvandring. Instituttet skal benytte moderne genetiske metoder for å gjennomføre dette.» På bakgrunn av undersøkelsene ønsker motstandsbevegelsen å gjennomføre følgende tiltak: «Snarest mulig påbegynne repatrieringen av de rasefremmede mennesker som befinner seg innenfor Nordens grenser. Dette skal skje på mest mulig humane måte for å ikke skape unødvendig lidelse. «Vår innvandringsmotstand hviler først og fremst på rasepolitikk, ettersom vi ønsker å bevare vårt folk.» En anmeldelse fra Antirasistisk Senter blant annet av de overnevnte forholdene for brudd på straffeloven 185, ble henlagt i 2019.

Nasjonalsosialistisk voldspropaganda

Det er også et omfattende nasjonalsosialistisk innhold mer generelt, der bilder av SS-soldater og nazistiske terrororganisasjoner fra nyere tid som amerikanske The Order, romantiseres sammen med artikler om nasjonalsosialistisk livsstil. Organisasjonens voldsideologi er tydelig til stede på deres offisielle sider. Blant andre personer som hylles med en egen plakat som spres gjennom nettsiden, er gatebøllen Horst Wessel, som var «Sturmführer» i Sturmabteilung (SA). Tidligere leder Haakon Forwald har i en artikkel fremmet behovet for å bruke vold for å fremme det nazistiske og antisemittiske synet. I artikkelen står følgende: «Vi er fast forankret og fanatisk hengivne til vår nasjonalsosialistiske verdensanskuelse, og er beredt til å inn i døden forsvare vår tro.» «Vi er revolusjonære og radikale i vår ideologi, i våre mål og i våre fremgangsmåter. Vi er den totale motpolen til dagens etablerte partier og politikere. Vi er fanatiske og vil til siste bloddråpe kjempe for vårt folk, og det er disse ingrediensene som til slutt vil lede oss til seier.»

Videre hevder organisasjonen at det kreves en kamp som kommer til å kreve blodsutgytelse: «Ingen kan gå med i Motstandsbevegelsen om han ikke kan eller er forberedt å forsvare med vold seg selv, sin organisasjon eller sine kamerater… Sveklinger eller feiginger har ingen plass hos oss. Ingen skal kunne unngå sin mannlige plikt […] Det eneste fæle eller skammelige med at unge svensker har skadet eller drept fremmede og fiender, er at alle andre svensker ikke gir dem sin støtte når massemedia starter sine hetskampanjer».

Historikk og utvikling

I løpet av 2000-tallet ble Den norske motstandsbevegelsen opprettet rundt det gamle nynazistiske miljøet på Bøler i Oslo. De gikk i oppløsning på grunn av dårlig organisering og medlemmenes manglende evne til samarbeid. Norges Nasjonalsosialistiske Bevegelse (NNSB) eksisterte samtidig som dette første forsøket på å etablere Den norske motstandsbevegelsen. NNSB var etterkommere av nazigruppen Zorn 88, som igjen sto i direkte kontinuitet til Quislings Nasjonal samling. Gruppen arrangerte møter med gamle frontkjempere, og ivaretok arven fra krigsgenerasjonen. NNSB ble nedlagt etter at gruppen, slik flere andre norske nazistiske grupperinger hadde opplevd gjennom årene, falt i unåde i internasjonale kretser. Mellom 2009-2012 fantes det ingen kjent, organisert nazistisk bevegelse i Norge med unntak av Vigrid.

Den norske motstandsbevegelsen kom i medias søkelys da psykiateren Eirik Solheim, kjent som leder av den voldelige, høyreekstreme gruppen Viking på 1990-tallet, i starten av 2011 arrangerte et kurs i førstehjelp for medlemmer av DNM på sin gård på Sørlandet. På kurset deltok både svenske og norske nynazister. Det var fortsatt lite aktivitet i Norge, men i 2012 ble aktiviteten intensivert. Håkon Forwald, en tidligere black-metal musiker, framsto som norsk lederfigur, samtidig som Klas Lunds bror opprettet en gren i Trondheim. Den første offentlige markeringen for DNM i Norge ble i Trondheim med primært svenske nynazister som marsjerte i gatene. Dette førte til sammenstøt med lokale antifascister.

På Østlandet satte Håkon Forwald i gang organisering av ulike medlemmer, og det ble opprettet et miljø på Vestlandet der bergenseren Kim Larsen var mest synlig, men likevel ikke den mest sentrale. Larsen inngikk i et nettverk med mer ressurssterke og kompetente mennesker som ønsket å bidra til at organisasjonen skulle vokse i Norge. En av disse var Olav Torheim. Torheim var, og er fortsatt i 2021, utgiver av høgnorskmagasinet Maalmannen, som blant annet har intervjuet tyske nazister fra DNMs tyske samarbeidsorganisasjon Dritte Weg. Minst to andre aktivister i DNM hadde bakgrunn fra det lille høgnorskmiljøet, men publiserte tekster på DNMs nettsted på bokmål. Torheim deltok på en marsj i Magdeburg i Tyskland i 2013 som del av en delegasjon aktivister fra Den norske motstandsbevegelsen. Torheim og en aktivist fra Østlandet var de eneste norske til stede på denne marsjen. De to deltok også på en marsj i Warszawa året før. Olav Torheim har bakgrunn fra RV og Målungdommen, og startet senere det høyreekstreme, internasjonale Scandza Forum. DNM fikk mye oppmerksomhet i 2013 etter et sammenstøt i Stockholmsforstaden Kärrtorp. Emil Hagberg, som deltok på seminaret hos Eirik Solheim, ledet et angrep på en antirasistisk demonstrasjon der nazistene fikk bruk for kunnskapene de hadde fått i Norge. Militante antifascister gikk til motangrep, og to nazister ble knivstukket.

Dette året begynte det norske nettsiden å ta seg opp. Stadig flere artikler ble publisert, flere erfarne mennesker bidro, blant annet internasjonale kontakter i Hellas og Tyskland. Nettsidene som hadde et stadig mer aktivt kommentarfelt ble etter hvert benyttet av personer med bakgrunn fra høyreekstreme og høyreradikale organisasjoner som NNSB, Vigrid, Soldiers of Odin, Frie Nasjonalister og Folkebevegelsen Mot Innvandring, men også nykommere uten organisatorisk bakgrunn. En av dem skal senere ha vært terroristen Philip Manshaus, som på et tidspunkt før drapet på søsteren og angrepet på en moské i Bærum i 2019 var på rekrutteringsmøte med DNM. Det ble i den tidlige fasen lagt mye vekt på at nasjonalsosialisme ifølge DNM var venstreorientert. Teksten Min vei fra kommunisme til nasjonalsosialisme ble skrevet av en norsk aktivist og publisert under pseudonym på den norske hjemmesiden, og deretter oversatt til svensk og publisert på bevegelsens svenske sider. I denne fasen av bevegelsens eksistens i Norge rekrutterte de flere personer med bakgrunn fra venstresiden, en av dem et kommunestyremedlem innvalgt for partiet Rødt som hadde gått over til MDG. Mannen var lokallagsleder for MDG og satt i kommunestyret, samtidig som han postet støtteerklæringer til DNM på bevegelsens hjemmesider, og ble senere i skjul en av de sentrale aktivistene i DNM. Det skjedde i samme periode som DNMs svenske avdeling opprettet en parlamentarisk gren. Den norske delen av DNM hadde både den tidligere Rødt-politikeren og en tidligere folkevalgt Krf-politiker i rekkene, mens svenskene fikk valgt inn et medlem i et kommunestyre ved valgteknisk finurlighet i bevegelsens “hovedstad” Ludvika.

Vekstperioden

I 2014-15 hadde DNM fått nok medlemmer til at de kunne organisere en kadreorganisasjon der såkalte «reder» i ulike deler av landet dannet strukturen for bevegelsen etter svensk modell.

• Rede 1 omfattet Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark,
• Rede 2 omfattet Aust-Agder, Vest-Agder, Rede 3 omfattet Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland
• Rede 4 omfattet Trøndelag.

Hvert rede hadde en operativ sjef, redesjefen. Innenfor redene fantes det lokale aktivistgrupper, kalt kampgrupper, som ble styrt av en kampgruppesjef. Det ble også avholdt egne møter for støttemedlemmer. I 2016 kom det store skiftet der de følte seg sterke nok til å kunne gå ut i gatene i Norge. De hadde tidligere kviet seg fra å vise seg offentlig. Det ble nå gjort forsøk på å kopiere svenskenes aksjonisme, der målet trolig var å utfordre antirasister og venstreside ved å kjempe om hegemoni på gater og torg. Selv om linjen offisielt var at aktivistene skulle være offentlige, opererte en betydelig del av organisasjonens medlemmer i skjul fra offentlighetens søkelys. Minst ett medlem opererte med dekknavn internt. De offentlige aksjonene foregikk stort sett på Østlandet, men ikke i hovedstaden, der bevegelsen i stedet gjennomførte stunts som å brenne pride-flagg, kaste konfetti med propaganda, og vandalisere et minnesmerke for falne motstandsfolk fra 2. verdenskrig. PST satt inn ressurser for å hindre veksten til det myndighetene nå oppfattet som en voldsdyrkende organisasjon med reelle lokallag spredt over landet.

En av organisasjonens sentrale medlemmer i Norge, Ronny Bårdsen, var i en periode tett tilknyttet den russiske, kriminelle nazisten Viacheslav Valerievich Datsik. Datsik hadde bakgrunn fra organisasjonen Slavisk Union. Andre medlemmer av Slavisk Union som også oppholdt seg i Norge i samme tidsrom, har senere begått krigsforbrytelser i Ukraina og også vervet seg til det Islamske Kalifatet (IS). Den nordiske motstandsbevegelsen er også tilknyttet den russiske terrorbevegelsen Den russiske imperiske bevegelsen. RIM har gitt finansiell støtte til DNM, og de har latt medlemmer fra DNM få våpentrening i Russland. Svenske medlemmer av DNM som deltok på RIMs treningsleirer, utførte i ettertid en serie med politisk motiverte bombeangrep i Sverige.

I 2017 var organisasjonen blitt stor nok til at de bestemte seg for å ha en større manifestering. Det ble planlagt en marsj i Fredrikstad. Etter massiv motmobilisering fra sivilsamfunnet la politiet ned forbud mot marsjen, fordi politiet mente de ikke kunne garantere for publikums sikkerhet. DNM valgte da å legge markeringen til Kristiansand, og holdt uannonsert demonstrasjon midt i sentrum av Sørlandets hovedstad. Politiet i Kristiansand ønsket ikke bistand fra politiet på Østlandet for å unngå ekstra utgifter. Marsjen ble internt sett på som en stor suksess, der nynazistene fikk gå i fred og en motdemonstrant ble arrestert for «ordenforstyrrelse». DNM fortsatte med hyppige aktiviteter ut året. Disse aktivitetene besto primært i markeringer med bannere og løpeseddelutdelinger.

Nedgangen

I 2018 opplevde organisasjonen delvis frafall på grunn av interne konflikter, og press fra omgivelsene overfor medlemmene. Organisasjonen ble møtt av tallrikt overlegne motdemonstranter. En annonsert torgmarkering i Fredrikstad med omtrent 40 nynazister, de aller fleste fra Sverige, flyttet seg samme dag til en markering i Moss. Den ble møtt med betydelig motmoblisering, og endte i sammenstøt med lokalt politi og antifascister. Dette var hittil det siste forsøket på en større, offentlig markering i Norge. Den norske grenen av DNM har, sammenlignet med særlig den svenske og finske grenen, i liten grad prøvd å benytte fysisk makt. Bevegelsens anstrengelser siden 2016 for å “erobre gatene” har vært en fiasko.

I 2019 falt flere medlemmer fra. Sentrale personer forsvant. Det var tydelig at organisasjonens norske gren var i ferd med å bryte sammen på grunn av frafall og press utenfra, samt at også de andre nordiske grenene opplevde motgang. Den finske grenen var tvunget ut i illegalitet etter at organisasjonen ble forbudt i 2017. I Sverige tæret de stadige forsøkene på å gjennomføre marsjer med påfølgende sammenstøt med antifascister og politi på organisasjonens medlemmer. Sommeren 2019 førte de interne problemene i organisasjonen til at en gruppe med sentrale aktivister i Sverige brøt ut og dannet Nordisk Styrke (NS). De fikk følge av ledende medlemmer i Norge: Håkon Forwald (tidligere leder i Norge og daværende medlem av Nordenrådet) og Tommy Nyberg (tidligere redesjef for Rede 1 og daværende leder i Norge), Eskil Nielsen (daværende redesjef for rede 1). Fra da har bevegelsens norske gren hatt store problemer. Ledelsen framstår som inkompetent, og det er lav kapasitet blant de få gjenværende medlemmene. Nåværende leder Tommy Olsen er tidligere dømt for knivstikking, og har bakgrunn fra Vigrid. Redesjef for Østlandet, den opprinnelig svenske Richard Eide, har bakgrunn fra Soldiers of Odin og er bosatt i Halden. På tross av at han er utvist fra Sverige i forbindelse med en demonstrasjon i 2019, skal han stadig være å se på arrangementer i Sverige. Redesjef for Vestlandet er den tidligere sterkt Israelvennlige Øystein Vaule. Det er ikke den eneste personen med kristensionistisk bakgrunn i DNM. I Oslo har den tidligere pinsevennen Henrik Aarseth, som i 2021 ble pågrepet med kniv utenfor synagogen i Oslo, tidligere vært i Israel. I likhet med flere andre i DNM, har han bakgrunn fra Alliansen.

Organisasjonen kunne tidligere framstå som ideologisk bevisst, med til dels teoretisk tunge artikler som etter tradisjonell nazistisk metode la seg tett opp til venstresidens kjernesaker og miljøvern. I dag er den norske grenen preget av primitiv hets mot venstresiden og konspirasjonsteorier rettet mot miljøbevegelsen, men med den samme, sterkt rasistiske – spesielt mot jøder – og voldsfremmende tonen som alltid har vært bevegelsens fremste kjennetegn. Strategien som blir brukt i dag er infiltrering av andre organisasjoner og deltakelse på deres markeringer. Aktivister fra DNM observeres ofte på markeringene til Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN) og på demonstrasjoner som har funnet sted mot regjeringens smitteverntiltak under pandemien. Her er de i godt selskap med representanter fra ytre-høyre partiene Alliansen og Demokratene. Det blir gjort forsøk på rekruttering på nett, i hovedsak gjennom meldingsappen Telegram.

Forbrytelser og koblinger til lovbrudd, voldsbruk, drap og terrorisme

Organisasjonen har ved flere anledninger blitt koblet til grov voldskriminalitet, hatkriminalitet, hets mot folkegrupper, brudd på våpenlovgivning og andre lovbrudd. Ifølge det antifascistiske tidsskriftet Expo i Sverige, hadde 65 av 119 undersøkte personer i 2013 blitt dømt for ulike lovbrudd.

51 prosent var dømt for ulike typer vold, som drap, mishandling og voldelige opptøyer. 49 prosent var dømt for våpenlovbrudd, og 17 prosent hadde ved ett eller flere tilfeller blitt dømt for hets mot folkegrupper. Dette er en svært kort liste over medlemmers kriminalitet de siste tiårene, men det er kun en oversikt over tidligere og nåværende medlemmer av DNM. Listen over annen høyreekstrem vold er ganske mye lenger enn denne oversikten:

• I 1998 ble Tommy Olsen, som er nåværende leder av DNM i Norge, dømt i Stavanger byrett for knivstikking av to personer med innvandrerbakgrunn forbindelse med utdeling av løpesedler med nazistisk propaganda.
• I 1999 ble fagforeningsmannen og syndikalisten Bjørn Søderberg drept. Søderberg var lagermedarbeider og hadde avslørt i avisen Arbetaren at Robert Vesterlund, som satt i den lokale ledelsen i Handelanstalldas Forbund, var nazist. Dette førte til at Vesterlund ble kastet ut av forbundet. Mordet på Søderberg ble utført av tre menn med tilknytning til Svenska motståndsrörelsen (SMR), forgjenger til dagens DNM.
• I 2004 ble grunnlegger av DNM, Klas Lund dømt til fire måneders fengsel for ulovlig våpenbesittelse. Han rømte fra fengsel oktober samme år, men ble pågrepet i Norge i mars 2005. Han har også, som tidligere nevnt, blitt dømt for drap, ran og mishandling.
• I 2004 ble Tommy Nyberg dømt til en måneds fengsel i Sverige, for å ha presset en kvinne opp mot en husvegg, tatt strupetak og dunket hodet hennes mot en murvegg. Nyberg var lenge fungerende leder for DNM i Norge, han har trolig brutt ut til Nordisk Styrke sammen med Haakon Forwald og Eskil Nielsen.
• I juli 2006 ble fire medlemmer fra SMR og Nationell Ungdom felt i svensk høyesterett for hets mot folkegruppe. Medlemmene hadde delt ut flygeblader som koblet homofili med pedofili.
• I september 2007 ble to menn med tilknytning til SMR dømt til fengsel for flere lovbrudd. Den ene ble dømt til 2,5 års fengsel for mishandling, grov mishandling, ulovlig frihetsberøvelse, ulovlig tvang, ulovlig trussel, tyveri, forsøk på grovt tyveri, ransforsøk, narkotikalovbrudd, brudd på knivlovgivning, to tilfeller av dopinglovbrudd samt våpenlovbrudd. Han var fra tidligere dømt for mishandling av to personer med innvandrerbakgrunn  som han begikk sammen med to personer fra SMR og i en periode da han selv var medlem i SMR. Den andre mannen ble dømt til to måneders fengsel for våpenlovbrudd og for å sette andres liv i fare, og var medlem i SMR da forbrytelsene ble begått.
• I desember 2007 ble en aktivist i Svenska motståndsrörelsen dømt til to års fengsel for mordbrann, våpenlovbrudd og hærverk.
• I Desember 2007 ble Niklas Frost, aktivist i SMR, dømt i hovrätten, som tilsvarer lagmansretten i Norge, til fem års fengsel for drapsforsøk. Frost hadde flere år vært aktiv i organisasjonen og var fra tidligere dømt for flere tilfeller av mishandling, vold mot tjenestemann, ulovlig trussel og hets mot folkegrupper.
• I 2012 ble en person dømt for drapet på Joakim Karlsson i Vallentuna, et annet SMR-medlem er fortsatt etterlyst for mordet.
• Den sentrale DNM-aktivisten Tom Kristian Hauge ble dømt til 8 måneder i fengsel etter at han i Bergen i 2013 slo en knust glassflaske i hodet på en mann. Mannen måtte sy 20 sting. Straffen ble skjerpet da Hauge uttalte «jævla pakkis, han fortjente det» etter angrepet. (Klungtveit 2019)
• Også en annen sentral skikkelse innen DNM, Øystein Vaule, ble i 2016 dømt til fengsel i 8 måneder som en samlet dom for våpenbesittelse av en betydelig mengde og bruk og besittelse av tunge narkotiske stoffer. Politiet mente etterforskningen tydet på at Vaule var i stand til å begå meget alvorlge voldshandlinger.
• Den 10. september 2016 delte en gruppe fra DNM ut løpesedler i sentrum av Helsingfors. En forbipasserende stoppet opp, og ifølge nynazisten Jesse Torniainen truet han og spyttet på en fra gruppen. Torniainen sprang mot den forbipasserende og ga ham et spark. Mannen døde av hjerneblødning seks dager senere. I tingretten ble Torniainen dømt til to års fengsel for legemsfornærmelse. Han ble ikke dømt for drap. I februar 2017 belønnet NMR-leder Simon Lindberg Tornianen med en utmerkelse med følgende kommentar: «Jeg vil at mine aktivister alltid skal forsvare seg selv, sine kamerater og sin heder. Han som utdelte sparket er et veldig godt og lojalt menneske». Organisasjonen ble forbudt ved lov i Finland etter denne voldsepisoden. En begrunnelse som ble særlig trukket frem var anerkjennelsen av volden fra organisasjonens ledelse.
• I juli 2017 ble tre menn med koblinger til organisasjonen dømt for tre bombeangrep i Gøteborg som fant sted januar samme år. Den første av bombene gikk av utenfor lokalene til en venstreorientert gruppe. Ifølge aktoratet kunne bomben ha tatt liv, om noen hadde vært i nærheten. Den andre bomben gikk av utenfor et flyktningmottak i bydelen Frölunda, en ansatt ved mottaket ble alvorlig skadet. En tredje, tidsinnstilt bombe ble etterlatt ved en campingplass som også har blitt brukt til å huse flyktninger, men denne gikk heldigvis ikke av. Under etterforskningen kom det frem at to av de dømte – Anton Thulin og Viktor Melin – kort tid før bombeangrepene fikk paramilitær opplæring i Russland. Denne opplæringen foregikk i regi av den såkalte russiske imperiebevegelsen, en høyreekstrem bevegelse som tidligere har gitt pengestøtte til NMR.
• Under bokmessen i Gøteborg i 2017 ble ni nynazister fra NMR tiltalt for voldelig ordensforstyrrelse etter å ha trykket journalister opp mot en politibuss md skjoldene sine under en demonstrasjon. De skal også ha trykket skjoldene mot politifolk med støtte av andre demonstranter bak.
• Den 2. januar 2017 mottok DNM- leder Simon Lindberg en betinget dom og bøter for blant annet å ha ropt nazistiske slagord under en demonstrasjon i Stockholm. Lindberg er tidligere dømt til tre måneders fengsel for medvirkning til mishandling, trusler og skadeverk.
• Tidligere leder for DNM på Østlandet Eskil Nielsen, ble i 2018 dømt til 75 dagers fengsel for uprovosert vold etter å ha slått en mann i ansiktet med knyttet neve på et utested. Politiet var tidligere sammen år blitt tilkalt til samme utested da Nielsen skal ha kommet med hatefulle ytringer til en gjest med synlig minoritetsbakgrunn.

Nordisk styrke

Utbrytergruppen Nordisk styrke er av DNM framstilt som “strasserister”, det vil si tilhengere av en retning innenfor nazismen på 1930-tallet som ble knust av Hitler. Det er imidlertid primært praktiske og personlige grunner som oppgis av NS selv som årsak til splittelsen. Spesielt frustrasjon knyttet til ressursbruk på demonstrasjoner og de mislykkede forsøkene på å stille til valg, som har vist at DNM ikke har mer enn helt marginal oppslutning i Sverige. NS framstår som et forsøk på å re-etablere DNM fra før nåværende leder Simon Lindbergs tid, med fokus på intern organisering framfor offentlig aktivisme og strengere krav til medlemmenes ideologiske og fysiske fostring. Organisasjonen har, tross norsk representasjon med Forwald i toppledelsen, ikke overtatt en stor del av DNMs medlemmer i Norge. Organisasjonen framstår i 2021 som et primært svensk fenomen med en håndfull norske medlemmer.