Redaktør Hans Rustads artikler formidler vesentlige elementer i et høyreekstremt ideologisk univers.

Mehreen Sheikh

Mehreen Sheik er religionshistoriker og forfatter av bøkene "Den tause dimensjonen i forskningen" (2017) og "Gruppeskolen" (2019).

Ekstern Skribent

Mehreen Sheikh

Mehreen Sheik er religionshistoriker og forfatter av bøkene "Den tause dimensjonen i forskningen" (2017) og "Gruppeskolen" (2019).

Ekstern Skribent

I etterkant av Document.no sin dekning av Trump-tilhengernes angrep på Kongressen i Washington, opprettet Norsk Redaktørforening sak mot grunnlegger og sjefsredaktør Hans Rustad. Flere redaktører og kommentatorer, blant andre Harald Klungtveit i Filter Nyheter, Hege Ulstein i Dagsavisen og Frithjof Jacobsen i Dagens Næringsliv, mente at Rustad fremmet høyreekstremisme og legitimerte fysisk angrep på journalister i sin dekning av opptøyene. I en nylig publisert pressemelding, opplyser styret i Redaktørforeningen at de ikke har funnet grunnlag for noen formelle sanksjoner mot Rustad. Selv om foreningen tar sterkt avstand fra flere av kommentarene hans, mener de likevel at Document.no-redaktøren ikke «har truet eller oppfordret til trusler eller vold mot journalister». Spørsmålet er om en redaktør som går langt i å fremme høyreekstrem voldsideologi, kan være medlem av en presseorganisasjon.

Ifølge sin egen nettside, er Document.no et konservativt mediehus for nyheter, politiske analyser og kommentarer. Deres hovedfokus ligger blant annet på den såkalte masseinnvandringen til Norge og Europa og konsekvensene av dette. Historiker Øystein Sørensen har tidligere beskrevet Document som «et rimelig seriøst politisk/ideologisk nettsted med en nasjonalkonservativ, islamkritisk profil». Det har ikke vært vanlig å omtale nettavisen Document.no som høyreekstrem. Men en nærmere gjennomgang av flere av artiklene til nettavisens sjefsredaktør Hans Rustad, avslører hvordan han anvender samme retorikk som internasjonale, høyreekstreme grupper. Dessuten inneholder artiklene hans en spesifikk retorikk som også har blitt anvendt i forbindelse med høyreekstreme terrorhandlinger.

Høyreekstrem retorikk

Begrepet høyreekstrem brukes generelt om partier, bevegelser og nettsteder som uttrykker svært ytterliggående holdninger på den politiske høyresiden. Siden begrepet assosieres med holdninger og handlinger som er forbudte eller svært stigmatiserte, for eksempel anti-demokratiske, rasistiske og fremmedfiendtlige, vil få assosieres med denne betegnelsen. Kjernen i retorikken deres er basert på integrasjonspolitiske spørsmål, – og innvandringskontroll. Én årsak til det, er at verdenssynet deres ofte er gjennomsyret av radikal nasjonalisme, hvor målet er å skape eller forsvare en etnisk ensartet nasjon.

Begivenheter som skildrer massedrap på muslimer, blir brukt som inspirasjon og motivasjon av både høyreekstreme terrorister og høyreekstremister generelt.

I artikkelen «Nasjonen er ikke en gratis lunsj» publisert 4. juli 2020, uttrykker Rustad sin bekymring over hvordan «verdier som frihet, ytringsfrihet, rettssikkerhet, likhet for loven og nasjonal stolthet, i dag er under angrep». Han skriver: «Det er dit vi er kommet: Å forsvare den nasjonale arven og de nasjonale verdiene er «mørkt og splittende». De to ordene sier alt om hvor NTB og norske medier står. Å være for seg og sitt, er mørkt og splittende». Bakgrunnen er hans kritikk av Norsk telegrambyrås kommentar om Donald Trumps tale på USAs nasjonaldag. NTB beskrev talen som «mørk og splittende». I samme artikkel går Rustad også til angrep på demonstrasjonene etter det brutale drapet på George Floyd, og kaller reaksjonene en revolusjon. Han beskylder norske medier og andre «sterke krefter» i det norske samfunnet for å være på revolusjonens side i USA: «Det er like mye norsk historie, norske verdier, fedrelandskjærlighet, kristendom og «hjem» som står på spill her som i USA.» … «Det innføres en ny historisk presens. Politikk er blitt dommedag. Dommedag over den hvite mann og Vesten. I den multietniske virkeligheten vi lever i, er dette en invitasjon til angrep på hvite og Vesten.»

I høyreekstrem litteratur fremstilles ofte forfatterens egen kulturelle identitet som sårbar og truet av det flerkulturelle samfunnet. Å aktivt undertrykke eller ekskludere minoriteter og innvandrere er ifølge høyreekstremismen det mest effektive forsvarsmiddelet mot et kulturelt og etnisk mangfoldig samfunn, viser internasjonale studier. Rustad avslutter artikkelen med: «Hvis du vil ha Norge som ditt hjem, må du forsvare det.» I tillegg viser forskning på høyreekstreme grupper at fokuset på intern homogenitet fører til sterk motstand mot ytre innflytelse. Globalisering og EU blir ofte oppfattet som alvorlige trusler fordi de truer nasjonens økonomiske, etniske og kulturelle ensartethet. Rustad har skrevet en rekke kritiske artikler både om EU og globalisering. Et eksempel er artikkelen «Globaliseringens pris», hvor Rustad uttrykker sin motstand mot flere internasjonale organer: «Det er opplest og vedtatt at åpne grenser og fri flyt er tidens løsen. Slik at unioner og frihandelsområder som EU, EØS, NAFTA og frihandelsorganisasjoner som WTO fremstår som legemliggjøring av fremskrittet». «… når alle handler med alle og mennesker og kapital flyter fritt vil landene nærme seg hverandre».

Rustads ytringer avslører manglende tillit til staten og nasjonens evne til å sikre landets interesser og suverenitet. Norge oppfattes som så skjørt og sårbart, at landet raskt kan forvandles til et okkupert landområde. Angsten og usikkerheten Rustad uttrykker i den sistnevnte artikkelen, fremstår som merkelig. Ikke bare er han en svært erfaren journalist og redaktør, han har dessuten hovedfag i europeisk historie. Dette kan imidlertid være en del av hans høyreradikale retorikk. Sterk EU-motstand er naturligvis ikke et tegn på høyreekstremisme i seg selv, men inngår i dette tilfellet som ett element i et bredere ideologisk verdensbilde. Den frykten for EU som man finner hos Rustad, finner man eksempelvis i en enda mer ekstrem form hos bloggeren Peder Nøstvold Jensen («Fjordman»), en skribent som Rustad, gjennom Document Forlag, også er utgiver for.

Rustads ytringer avslører manglende tillit til staten og nasjonens evne til å sikre landets interesser og suverenitet.

Internasjonal forskning viser at høyreekstremister ofte utviser manglende tiltro til sin egen nasjons motstandsdyktighet, dens evne til å møte eksterne trusler og til å bevare grunnleggende egenskaper og verdier. I artikkelen «Homogenisering og ensretting», skriver Rustad følgende: «Globalisering betyr ikke bare handel, og kommunikasjon betyr ikke bare åpenhet. Globalisering betyr også at autoritære antidemokratiske krefter bruker globaliseringens muligheter. Den vestlige eliten er så forgapt i multikultur at den ikke ser at deres egne samfunn undergraves innenfra».

Rustads ytringer i forbindelse med angrepet på Kongressen i Washington viser at han ikke bare forsvarer, men kan forstås som å berømme, bruk av vold for å oppnå politiske og ideologiske mål: «[…] det eliten ikke har forstått, er at de har sluppet løs en revolusjonær bevegelse. De har stjålet valget fra folket, og dét vil ikke folket finne seg i. Eliten roper alltid på politiet når de skal sette folket på plass. Men det er ikke sikkert politiet er interessert i å bruke rå makt mot mennesker som bare er ute etter å hevde sin rett til sitt eget land».   

Fascinasjon for krig og erobring

Motstand mot innvandring, radikal nasjonalisme og manglende tillit til sin egen nasjons evne til å møte utfordringer er trekk Document.no og Rustad deler med høyreekstreme grupper. En annen ting er tidsorientering. Forskning på høyreekstremisme i Tyskland, viser at høyreekstreme grupper ofte er fortidsorienterte. Deres politiske ambisjon er å gjenskape verdier og praksis som de mener er en del av nasjonens idealiserte, historiske arv. Det fortidsorienterte perspektivet bidrar til å skape en nostalgisk og romantisert forestilling av fortiden, noe som gjør slike grupper attraktive blant personer som ønsker å gjenskape fortidens samfunn og livsstil. I artikkelen «Weaponising history», beskriver journalisten Mike Stuchbery, hvordan høyreekstremister fremstiller Europas historie fra midten av det 18. århundre og frem til i dag som en kamp mellom islam og kristendommen, og hvordan de anser sin ideologi som en videreføring av dette.

I forbindelse med Christchurch-massakren i 2019, et masseangrep ved to moskeer i New Zealand, fant politiet våpenet som terroristen Brenton Tarrant hadde anvendt i forbindelse med terrorhandlingen. Riflen hadde en rekke inskripsjoner som beskriver motivet for handlingen. I tillegg til navn på flere høyreekstreme drapsmenn fra nyere tid, hadde drapsmannen skrevet steder, datoer og navn knyttet til de ovennevnte stridene mellom arabiske/tyrkiske muslimer og kristne europeere. Tarrant, som selv hevdet å være inspirert av den norske høyreekstreme terroristen Anders B. Breivik, hadde latt seg inspirere av felttog som ofte blir anvendt i den høyreekstreme diskursen.

Én sentral begivenhet som var risset inn i riflen til New Zealand-terroristen var «Tours 732». Det er en henvisning til slaget ved Tours, også kalt slaget ved Poitiers, hvor den franske kong Karl Martell beseiret araberne i 732. Den andre begivenheten som var risset inn er «Lepanto 1571», som refererer til slaget ved Lepanto i 1571 hvor den kristne europeiske Hellige Liga seiret over de muslimske osmanske styrkene. Det tredje sentrale slaget på riflen var «Vienna 1683». Denne datoen henviser også til europeernes (den tysk-polske styrkens) militære seier, og en avslutning på den osmanske ekspansjonen i Europa. Det er ikke bare terroristen i New Zealand som har anvendt denne retorikken. Den norske høyreekstreme terroristen Breivik har skrevet omfattende om nettopp disse begivenhetene i sitt manifest. I den 1500-sider lange teksten har terroristen flere ganger – et raskt søk viser mellom tretti og femti treff – referert til slaget ved Tours/Poitiers og Charles Martell. Den europeiske seieren i Vienna i 1683 er nevnt over førti ganger.

Det fremstår som uforståelig hvordan Rustad kan avvise at Dokument.no fremmer de samme synspunktene som høyreekstreme grupperinger.

Begivenheter som skildrer massedrap på muslimer, blir brukt som inspirasjon og motivasjon av både høyreekstreme terrorister og høyreekstremister generelt.  På bakgrunn av artikler og studier om de sistnevntes historiebruk i politisk sammenheng, gjorde jeg en interessant undersøkelse. Jeg søkte opp stridene Tarrant hadde risset inn i riflen, på nettsidene til Resett, SIAN, HRS og Document.no. Til tross for at nesten samtlige av disse islamfiendtlige nettstedene anvender en eller annen form for korsfarersymbolikk, er det kun Document.no som regelmessig refererer til de aktuelle felttogene. Det er spesielt redaktør Hans Rustad som gjentakende ganger har henvist til begivenheter som blir anvendt av høyreekstreme i deres i anti-islamske propaganda. Følgende eksempler viser hvordan Rustad refererer til disse kampene i en rekke artikler:

«Hørt om Lepanto? Slik kunnskap satt en gang i ryggraden på europeere.» (Fra artikkelen Forholdet til Moskva er blitt mer komplisert)

«Seieren ved Poitiers kom ikke som resultat av ønsketenkning». (Fra artikkelen Hvorfor tier norske biskoper?)

«Man har tidligere sagt at hvis ikke Karl Martell hadde stanset saracenerne ved Poitiers i 732 ville man studert på arabisk i Oxford.» (Fra artikkelen Den sterke hesten.)

«Dette Europa ble truet av invaderende muslimske hærer. Dette lærer man ikke lenger i skolen. Det ville være farlige fakta – også fakta er blitt farlige – et sikkert tegn på svakhet. Hadde ikke Karl Martell stanset de muslimske hærene ved Poitiers i 732 ville Vest-Europa blitt muslimsk. Da ville det ikke vært noen makt sterk nok til å stanse islams utbredelse.»

«Slaget ved Lepanto og slaget ved Wien er eksempler på islamsk ekspansjon. Det vil man ikke snakke om i dagens Europa.» (Fra artikkelen  Kardinal: Kristne må tørre å innse at islam ønsker å dominere verden.)

«Hvis ikke Karl Martell hadde beseiret den muslimske hæren ved Poitiers i 732, ville Europa blitt muslimsk. Da ville det ikke blitt noe kristent Europa, og dermed ikke noe Europa …» (Fra artikkelen Hvorfor tier norske biskoper?)

På Document.no finner vi utallige artikler preget av dette tankesettet, de fleste er ført i pennen av grunnleggeren og sjefsredaktøren av nettstedet. Det fremstår som uforståelig hvordan Rustad kan avvise at Dokument.no fremmer de samme synspunktene som høyreekstreme grupperinger. I en nylig publisert artikkel «Nettavisen om eksklusjon av Document», nekter han blankt for å fremme høyreekstreme standpunkter. Men som eksemplene over viser, – anvender han, i likhet med mange høyreekstreme, – en blanding av samtidspolitikk og middelalderhistorie for å mobilisere folk til anti-islamsk strid. En artikkel i The Economist avslører hvordan høyreekstremister i Europa og USA bruker korstogene som en kilde til inspirasjon og aktivisme, og som et argument for bruk av vold som en religiøs plikt. I forbindelse med mobiliseringen, hevder høyreekstreme ofte – slik også Rustad gjør, at muslimer i dag forsøker å erobre Europa slik deres forfedre gjorde, for eksempel da de invaderte den iberiske halvøy, Italia og Frankrike. Eller da det osmanske riket erobret store deler av Øst-Europa og nådde «The gates of Vienna». Denne retorikken, og spesielt de tre felttogene som anses for å ha stanset islams vekst i Europa, spiller en sentral rolle i den høyreekstreme diskursen, spesielt som ideologisk motivasjon. Det samme tankesettet og den samme retorikken preger nettstedet Document.no.

Hans Rustad har vært medlem av Norsk Redaktørforening siden 2018. Å være en del av et redaktørfellesskap er et tegn på at Document.no sine artikler anses for å være i samsvar med presseetiske prinsipper, slik de er definert i Vær varsom-plakaten. I dette sentrale presseetiske dokumentet står det: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende». Spørsmålet er om det å promotere samme retorikk som har motivert til høyreekstreme terroraksjoner, er i samsvar med pressens etiske regelverk og Redaktørforeningens formål.